Faktaboks

Kjersti Alveberg
Kjersti Bente Alveberg
Født
26. juli 1948, Oslo
Død
18. oktober 2021
Virke
Danser og koreograf
Familie
Foreldre: Sosionom Per Øyvind Alveberg (1920–2009) og spesialpedagog Kari Rigmor Johansen. Gift 1984 med Anders Hoff, ekteskapet oppløst 1990; samboer fra 1990 med kiropraktor Knut Assjer (3.2.1954–).

Kjersti Alveberg er en av de fremste norske koreografer i siste del av 1900-tallet. Hun har markert seg med særpregede oppsetninger og produksjoner, som bl.a. gjennom fjernsynet også har gjort henne internasjonalt bemerket.

Alveberg er utdannet på Ballettinstituttet i Oslo hos Jorunn Kirkenær. Hun har utdypet utdannelsen med studier i New York, Paris, London og Amsterdam hos bl.a. Alvin Ailey, Fred Benjamin, Petter Goss, Joffrey ballet og Eleo Pomare, stadig søkende innenfor ulike stilretninger.

I en tiårsperiode var hun danser på de fleste Oslo-teatrene og i NRK/Fjernsynet. Ønsket om å koreografere selv fikk hun første gang oppfylt i begynnelsen av 1970-årene på Studio Oscar, hvor veteraner som Henny Mürer og Edith Roger arbeidet sammen med unge, uetablerte dansekunstnere. Kjersti Alveberg debuterte her 1975 med balletten Fot og samtidig på Operaens Ballettverksted med I morgen?. Mottakelsen var overveldende, og I morgen? ble bl.a. vist i fjernsynet.

Siden har Alveberg løst mange av de mest utfordrende og spennende koreografi-oppdragene som har vært “på markedet” her i landet. Dertil har hun hatt tallrike oppgaver for Musikkavdelingen i NRK/Fjernsynet og mange teateroppsetninger.

Etter en periode med nye utenlandsopphold laget hun 1979–80 på løpende bånd Skapelser (for Henie-Onstad Senterets 10-årsjubileum), som også ble fjernsynsballett, Dekadans til Operaens Ballettverksted og Reiser i sur-søt saus for Norsk Danseteater, en fri gruppe som samlet noen av de fremste danserne i Oslo på den tiden.

1984 kom den første internasjonale suksessen, fjernsynsballetten Utenfor rekkevidde, som helt overraskende tok 3. premie i Prix Italia, fjernsynsverdenens svar på Oscar-prisen. Året etter fikk hun Kritikerprisen for , et bestillingsverk til Operaballetten.

Arbeidet med fjernsynsballetter har gitt Alveberg et stort publikum både i Norge og resten av verden. Faktisk er hun den norske koreograf som har nådd flest noensinne. Hennes nydelige fabel Spirits, laget til Eurovisjonens konkurranse for unge dansere 1987, ble fjernsynsoverført samtidig i alle europeiske land pluss Canada.

I NRK fant hun en dyktig samarbeidspartner i produsenten Jannike Falk. Sammen har de skapt de fjernsynsballetter som ikke bare er filmet dans, men en gjennomkoreografert lyd- og billedstrøm, der også kameraet danser med. At resultatene er unike, stadfestes bl.a. av at Peer Gynt-balletten Aske, skodde, støv for vinden vant juryens spesialpris i Prix Italia 1986. Også andre prestisjetunge internasjonale priser, samt vår hjemlige Amanda, er blitt dette verket til del.

Blant andre hovedverk fra Alvebergs hånd er Rav, laget for Carte Blanche til Festspillene i Bergen 1988, som ble et kunstnerisk høydepunkt i dette kompaniets repertoar. Helaftensballetten Volven ble likeså en triumf for Operaballetten 1989. Den tar utgangspunkt i den norrøne skapelsesberetningen, og er trolig det mest storslagne og poetiske epos skapt av en norsk koreograf. Alvebergs etter hvert udiskutable posisjon som eneren blant norske koreografer gjorde det naturlig å velge henne til store, representative oppdrag, så som det norske innslaget under OL-åpningen i Albertville 1992, og en Dance Macabre, skapt til Sommerkonserten i Holmenkollen 1995.

Fra de seneste år må nevnes to verker: For NRK/Fjernsynet laget hun 1996 Bønn, til musikk av Jan Garbarek, og for Nasjonalballetten Babels Barn (1998). Begge har fått kritikere til å beklage mangelen på repriser. 2005 gav hun ut praktboken Visjoner – øye på dans, som er en reise gjennom hennes liv som koreograf

For tiden (1999) bor Kjersti Alveberg i Asker, med sin mann og sønn. Tilknyttet boligen er hennes eget studio, hvor hun prøver ut sine ideer med seg selv som “forsøksdyr”. Hun mottok 1998 et synlig bevis på anerkjennelse fra kolleger ved at hun ble tildelt Senter For Dansekunsts ærespris.

Kjersti Alveberg tar utgangspunkt i musikk og lyder, og skaper ut fra dem unike bevegelser. I tillegg har hun evnen til å hente det særegne ut av de danserne hun bruker, kombinert med et sikkert grep om den visuelle helheten. Hennes betydning som kunstner kan ikke forklares med dyktighet alene, men ved at hennes arbeider angår tilskueren: Hun når inn til noe som ikke kan utsies med ord. Hennes verker er dypt personlige og har stor uttrykkskraft, fylt av sanselighet.

Verker

Bøker

  • Visjoner – øye på dans, 2005

Et utvalg viktige koreografier

  • Aske, skodde, støv for vinden, NRK/Fjernsynet 1986
  • Spirits, ZDF/Eurovisjonen, 1987
  • Volven, Den Norske Opera 1989
  • Bønn, NRK/Fjernsynet 1996
  • Babels Barn, Den Norske Opera 1998

Kilder og litteratur

  • Opplysninger fra Kjersti Alveberg 1987–98
  • M. Sjögren: Skandinavisk balett, Stockholm 1988
  • V. Hansteen: Historien om norsk ballett, 1989

Portretter m.m.

Fotografiske portretter

  • Portrett av Mona Gundersen, 1986; p.e.