Karsten Buer var Norges fremste travtrener i tiårene etter den annen verdenskrig, og vant mer enn 2000 seirer i travkonkurranser.
Buer vokste opp i et bygdemiljø hvor hest og hestesport hadde vært viktig i generasjoner. 1875 ble Selskabet for Kapkørsel i Trav stiftet i Rødenes, Øymark og Aremark; blant stifterne var Buers morfar, Gunerius Iversen Spekkebo. Dette var samme år som den senere hovedorganisasjon – Det Norske Travselskap – ble stiftet i Christiania. Karstens far, Anders E. Buer, var en kjent travsportmann i første halvdel av 1900-tallet, både som oppdretter, hesteeier og travkjører.
Karsten var den tredje i en søskenflokk på 7, og både han og to av brødrene – Nils og Øyvind – kom tidlig i kontakt med hester og fikk senere travsporten som yrke, som travtrenere. Nils Buer vant sitt første løp som 13-åring og triumferte senere i en rekke større løp med farens hester, bl.a. to Derby-seirer. 1931–54 var han travtrener ved Bjerkebanen i Oslo.
Karsten Buer hadde ingen planer om å gå i eldstebrorens fotspor. De første årene var han gårdsarbeider på farsgården, og i to vintrer kjørte han tømmer med hest i skogene ved Rømskog. Etter et par år som drosjesjåfør på Mysen kjøpte han en gods- og melkerute i hjembygda. Samtidig trente han farens hester i hjemlige omgivelser og deltok fra tid til annen som amatørkjører ved Momarken. Etter å ha vunnet 7 seirer som hjelpekusk for broren Nils 1938 tok han ut lokal trenerlisens for Momarken. Våren 1940 etablerte han seg som travtrener i nærheten av Bjerkebanen. For å få leie stall og praktisere innenfor Bjerkebanens arealer måtte man på den tiden ha Norsk Travtrenerskole, og Buer tok skolen 1942–44 ved siden av sin øvrige virksomhet. Før han var ferdig med skolen, hadde han etablert seg med trenerstall på Bjerke og fått sin første seier i det prestisjetunge Jacob Meyers pokalløp (1942).
I 1950- og særlig i 1960-årene var Karsten Buer landets dominerende travtrener. Han overlot ingen ting til tilfeldighetene og skodde selv i mange år alle hestene han hadde i sin varetekt. Han var meget nøye med skoingen, som måtte utføres med presisjon, riktig balansering og tilpasset hestenes høver. Gjennom årene trente han en rekke kjente hester og feiret nasjonale og internasjonale triumfer med dem. Den mest kjente var nok Scott Protector (født 1961). Scott Protector vant Derby, var tre ganger norgesmester og vant flere andre nasjonale storløp. Fem år gammel ble hingsten skandinavisk mester på Solvalla, deretter fulgte en rekke internasjonale prestasjoner og storløpsseirer. Scott Protector avrundet sin strålende karriere 12 år gammel ved å vinne to løp på Bjerkebanens avslutningdag 1973. Flere andre av tidenes største kaldblodstravere kom fra Buers trenerstall, den største av disse var nok hingsten Jahn Piril.
1958 kjøpte Karsten Buer gården Myrenga i Hakadal for å ha et alternativ og et rekreasjonssted for hestene. Fra nå av drev han sin trenervirksomhet på Bjerkebanen om formiddagen og hjemme i Hakadal om ettermiddagen. Her kunne han også drive oppdrett, en annen side ved sporten. I 1975, 62 år gammel, sa han opp sine staller på Bjerke, og året etter leverte han inn sin trenerlisens, men fortsatte noen få år som amatørkjører av egne hester.
Karsten Buer var den første travkjører som passerte 2000 seirer. Offisielt vant han til sammen 2310 1/2 løp, men på grunn av måten seirene i delte løp ble beregnet frem til midten av 1950-årene, var antallet i virkeligheten langt større. Buer erobret 7 norske trenerchampionater 1950–70 og var 16 ganger Bjerke-champion 1950–71. Han vant fem kongepokaler, seks Jacob Meyer-seirer, 13 norgesmesterskap, 8 Derby-seirer og seks kriterie-seirer, foruten landskamp og skandinavisk mesterskap. Han vant også det første europamesterskap for travkjørere som ble arrangert i Tyskland 1969. I boken 10 ganger rundt jorden med hest (1969) har han levende fortalt om sine mange opplevelser. 1979 ble han utnevnt til æresmedlem av Det Norske Travselskap.
Karsten og Astrid Buer hadde ingen barn. 1978 skjenket de hans enorme premiesamling til Det Norske Travselskap; den står nå utstilt i “Karsten Buer-rommet” på Bjerke Travbane. Tidlig i 1980-årene kjøpte ekteparet en villa ved Øymarksjøen, hvor de bosatte seg. Etter hustruens død 1990 flyttet Buer til Mysen, der han døde tre år senere og ble begravet ved Eidsberg kirke.