Faktaboks

Karoline Bjørnson
f. Reimers
Født
1. desember 1835, Bergen
Død
27. juni 1934, Aulestad i Gausdal
Virke
Dikterhustru
Familie

Foreldre: Bakermester Rasmus Helt Reimers (1801–84) og Marie Jahn (1806–41).

Gift 11.9.1858 med dikteren Bjørnstjerne Martinius Bjørnson (1832–1910).

Mor til Bjørn Bjørnson (1859–1942).

Karoline og Bjørnstjerne Bjørnson på Aulestad 1897.

.
Lisens: fri

Karoline Bjørnson var en norsk skuespiller, kjent som kona til forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson. Hun var en verdifull støtte for sin mann i hans krisetider – og renskrev alle hans manuskripter. Hun var også modell for en rekke av hans kvinneskikkelser, blant andre Klara Sang, Tora Parsberg, og fru Dag. En del dikt er tilegnet eller inspirert av henne, blant annet Mit Følge, skrevet til «Hjemmets Ære og Min Hustrus Pris». Hun er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Bakgrunn

Karoline Reimers’ mor døde tidlig, og Karoline vokste opp hos sin tante Catherine og onkel konditor Adolph Jahn; hun kalte seg til dels Jahn. Både Reimers- og Jahn-familiene var innflyttere fra Tyskland, og hjemme ble det talt tysk. Hun hadde et godt miljø rundt seg i oppveksten, fikk gå på privatskole og omgikkes Lyder Sagen, Jonas Lie, Ernst Sars og Suzannah Thoresen, som ble senere gift med Henrik Ibsen.

Skuespiller

En av hennes store interesser var teateret, og 19 år gammel fikk hun fra desember 1854 prøve seg som elev ved Kristiania Norske Theater. Hun spilte i fem stykker, men måtte så reise hjem igjen. I april 1858 fikk hun en rolle i et stykke ved Det Norske Theater i Bergen, og ble deretter med teateret på en turné til Trondheim. Hennes teaterkarriere sluttet i Trondheim. 16. mai ble hun forlovet med teatersjef Bjørnstjerne Bjørnson, som hun hadde kjent i meget kort tid. Sammen drog paret først til Romsdalen. De giftet seg hos Bjørnsons foreldre i Søgne i Vest-Agder 11. september og bodde deretter i Bergen til de flyttet til Christiania sommeren 1859.

Dikterhustru

Her begynte for alvor Karolines liv som dikterhustru. Bjørnson var meget begeistret for sin unge hustru og beskrev henne slik i et brev til en venn våren 1859: «Hun har en fyldig, varm hånd og giver det bedste håndtryk jeg har kjent, hendes latter smitter et helt værelse ... Hun er stærk som en bjørn, skjønt hun ingen stærk figur har, men en smuk; hun er ikke høj; har et bitte lille, nydeligt hoved og lokker; men store øjne, høj græsk næse, klar pande ...»

Parets første barn, Bjørn, ble født om høsten samme år. Karoline fikk barselfeber, økonomien var usikker og hun oppholdt seg sommeren 1860 hos svigerforeldrene mens Bjørnson drog til København. Her kom det til en krise da han hodestups forelsket seg i en ung skuespillerinne og en kort tid overveide skilsmisse. Karoline ble rasende, og han drog alene til Roma med et reisestipend. Hun kom først etter neste høst. Siden så det ut til at forholdet roet seg.

Bjørnson satte mer og mer pris på sin ektefelle, slik han blant annet gir uttrykk for det i diktet «Mit følge». Hun holdt orden på økonomien og klarte å skape en hjemlig atmosfære i stadig nye pensjonater. Hun måtte være hjemme mens han var på utenlandsreiser eller på foredrags- eller opplesningsturneer. Hun oppdrog fem barn (et sjette døde tidlig) og tok imot venner på Aulestad. I tillegg renskrev hun alle hans manuskripter, og hennes tyskkunnskaper kom til nytte når han skrev artikler i tysk presse. Hun hadde meninger om hans artikler, men hun kommenterte aldri hans diktverk.

Det kan ikke alltid ha vært lett å være «gift med nordenvinden», slik Jonas Lie karakteriserte hennes situasjon. Hun var en meget sterk og selvstendig personlighet med evne til skarpe replikker. Som enke ble hun en offentlig person der hun bodde på Aulestad, nesten som et minnesmerke over Bjørnson-epoken i norsk historie.

Portretter

  • «Bjørnstjerne og Karoline Bjørnson», maleri av Eyolf Soot, 1897; NG
  • Maleri av Bernard Folkestad, 1912; i familiens eie
  • Maleri av Olaf Gulbransson, 1923
  • Flere fotografiske portretter er gjengitt i Ø. Anker: Boken om Karoline, 1982

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjørn Bjørnson: Mit livs historier, 1922
  • F. Bull: Tradisjoner og minner, 1946
  • Bjørnstjerne Bjørnson: Brev til Karoline 1858–1907, 1957, ny utg. 1969
  • Ø. Anker: Boken om Karoline, 1982
  • P. Amdam: Bjørnstjerne Bjørnson 1832–1880, 1993
  • A. Keel: Bjørnstjerne Bjørnson. En biografi 1880–1910, 1999

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg