Kai Holst

Holst vokste opp på Lillehammer. Etter middelskole og handelsskole var han i årene 1930–1933 sjømann i utenriksfart. Deretter arbeidet han frem til krigsutbruddet som reverøkter i Lillehammer-distriktet.

Holst hadde tuberkulose som ung og var delvis ufør som følge av sykdommen. Han fikk den ene lungen fjernet i 1939.

Til tross for sykdommen kom han aktivt med i motstandsbevegelsen fra 1942, rekruttert av sin svoger, løytnant Lars Heyerdahl-Larsen. Holst virket i Oslo-området. Her hadde han nær kontakt med ledere som Ole Borge og Jens Christian Hauge. Holst var også Milorgs kontakt til Asbjørn Sundes «Osvald»-gruppe og til motstandsgruppen 2A. Særlig virket han som kurer og hjelper til å finne hemmelige dekningssteder og lignende. På dette tidspunkt brukte han dekknavnet «Gran» og senere «Kaka».

Holst spilte en særlig viktig rolle høsten 1942, da det begynte å rakne for Milorgs Sentralledelse og flere ledere ble arrestert eller måtte rømme fra landet. Han var da det eneste forbindelsesledd mellom Milorgs råd og samtlige andre organer innen Sentralledelsen. Det var ingen forbindelser mellom Sentralledelsens organer innbyrdes, og en reorganisering var helt avhengig av Holsts kunnskaper.

26. juni 1945 deltok Holst i de omfattende razziaene som den britiske etterretningstjenesten iverksatte i de tyske Wehrmacht-leirene i Lillehammer-området. Trolig fikk han nå greie på det såkalte «Lillehammer-kuppet», som den svenske etterretningstjenesten C-byrån ved den tyske kapitulasjonen i mai hadde gjennomført i samarbeid med det tyske Abwehr. Kuppet bestod i at svenskene 12. mai lot 35 tyske signaletterretningseksperter med erfaringer fra Finland og den sovjetiske nordfronten få fritt leide over til Sverige. Til gjengjeld fikk svenskene tyskernes verdifulle etterretningsarkiv og ikke minst sovjetiske koder som Abwehr hadde knekket. En måned senere ble de tyske ekspertene overført med fly fra Göteborg til den amerikanske etterretningstjenesten OSS i Frankfurt, hvor flere gikk i USAs tjeneste.

Dette fikk altså Holst trolig rede på i Lillehammer. Hestehandelen mellom tyskerne, svenskene og amerikanerne skjedde bak både britenes og nordmennenes rygg. Fra Lillehammer fikk Holst straks biltransport til Stockholm. Om morgenen 27. juni ble han funnet død i en leiegård på Rindögatan.

Først spekulerte svensk presse på om Gestapo hadde likvidert ham. Andre har ment at kommunister stod bak. Offisielt ble det imidlertid slått fast at Holst begikk selvmord. Men mange uklarheter hefter ved det svenske politiets etterforskning. Mye tyder på at han ble tatt av dage fordi han ville rapportere til sine britiske kontakter om Lillehammer-kuppet.

24. juni 1950 ble Holst post mortem hedret «for brave conduct» av den britiske statsminister Clement Attlee.

• Lillehammer-kuppet
• motstandskampen i Norge
• Norge under andre verdenskrig

• Haavardsholm, Espen: Ikke søkt av sol (roman), 1994
• Pryser, Tore: Fra varm til kald krig. Etterretningskuppet på Lillehammer i frigjøringsdagene 1945 og et mulig mord, 1994
• Pryser, Tore: «Holst-saken – et skritt videre», i: Okkupasjonshistoriske sideblikk. En artikkelsamling, Høgskolen i Lillehammer. Arbeidsnotat 112/2000, 2000
• Pryser, Tore: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)