Faktaboks

John Nome
Født
2. oktober 1904, Øyslebø (nå Marnardal), Vest-Agder
Død
23. desember 1980, Bærum, Akershus
Virke
Teolog og idéhistoriker
Familie
Foreldre: Gårdbruker Ole Johnsen Nome (1868–1946) og Veline Andrea Oudalstøl (1883–1975). Gift 30.6.1934 med husholdningslærer Halldis Lunde (18.9.1900–8.4.1969), datter av meierieier Henrik Lunde (1868–1919) og Kristine Ellingsen (1874–1944).
John Nome
John Nome
Av /NTB Scanpix ※.

John Nome var en av 1900-tallets mest fremtredende og særpregede norske teologer. Han var professor i religionsfilosofi og etikk ved Det teologiske menighetsfakultet 1951–72, men arbeidet også som kirke- og idéhistoriker og med litteraturhistoriske emner.

Nomes oppvekstmiljø var det sørlandske bondesamfunn. I familien var det mange barn, og de økonomiske vilkår var heller trange. Men den kirkelige interessen var sterk, og flere slektninger ble misjonærer. For å ta examen artium måtte John flytte til Mandal, et langt sprang fra bondekulturen i Øyslebø. Men bondesamfunnets vekt på en beskjeden og likevektig fremferd kom til å prege ham, også i hans faglige arbeid.

Etter examen artium 1926 studerte Nome ved Menighetsfakultetet og ble cand.theol. 1932. Deretter var han stipendiat i systematisk teologi ved Universitetet i Oslo 1934–39. Allerede som student (1930) mottok han Kongens gullmedalje for avhandlingen Den norske preken og oppbyggelseslitteratur fra tiden 1600–1730, og 1934 fikk han Lassens gullmedalje for en avhandling om Bjørnsons dikterproblem. 1935–36 og 1938 oppholdt han seg ved ledende tyske universiteter – Heidelberg, Tübingen og Berlin. Mot slutten av tiåret kom hans to bøker om den tyske sosiolog og filosof Georg Simmel. Den første, Filosofisk kultur. Georg Simmel som moderne tenker, innbrakte ham den filosofiske doktorgrad 1938. 1960–61 hadde han studieopphold i Lund, Göttingen, London og Cambridge.

Med sin kompetanse var Nome i første omgang innstilt på å bli filosof. Men 1941 ble han tilsatt som lærer i systematisk teologi og kirkehistorie ved Misjonsskolen i Stavanger. Under tiden i Stavanger utgav han et omfattende verk, Det norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv (1943). Like viktig var forarbeidet, Demringstid i Norge, med metodologiske perspektiver på historieskrivningen inspirert av den tyske hermeneutiske filosofi.

Da den kristelige dagsavisen Vårt Land ble startet i Oslo 1945, ble Nome en av redaktørene. Sin humanistiske interesse og apologetiske kompetanse fikk han nå utfolde i den norske kulturdebatt. Gjennom lederartikler eksponerte han avisens kristne kulturkritiske profil, og i sine mange kronikker tolket han tidens åndsliv. Nome bidrog til at avisen ikke ble for mye hemmet av pietistisk kulturskepsis.

1951 ble Nome tildelt den teologiske doktorgrad på et større arbeid om den tyske teolog og filosof Ernst Troeltsch, en som hele sitt voksne liv hadde kjempet med “det moderne livsproblem”. Samme år ble han ansatt som professor ved Menighetsfakultetet, en stilling han hadde til han gikk av med pensjon 1972. Han var dekanus 1954–56 og 1961–62.

Som lærer la Nome vekt på å utdanne kritiske og reflekterte teologer med evne til å møte tidens ideologiske utfordringer. Ved Menighetsfakultetet representerte han den klassiske universitetstradisjon. Utdannelse og utvikling av yngre forskere lå ham særlig på hjertet. I 1960-årene begynte han med egne forskerseminarer, der en hel generasjon av teologiske forskere tilegnet seg hans metodologiske idealer for det åndsvitenskapelige arbeid og for den faglitterære fremstillingen. Seminarets samtale over et gitt tema eller et fremlagt faglig arbeid var den undervisningsform som passet Nome best. Ved sin søkende, reflekterende og analytiske form fordypet han den faglige samtalen. Ved hans innsats ble det i 1960-årene utviklet et fruktbart og vidsynt teologisk dannelsesmiljø ved Menighetsfakultetet, som kom til å prege en hel generasjon av teologer.

Nomes vide humanistiske orientering var forent med en teologisk og religiøs forankring i den evangelisk-lutherske trostradisjon. Luthersk konfesjonalisme og protestantisk fundamentalisme så han på som teologiske blindveier. Som systematisk teolog og idéhistoriker søkte han å avklare kristentroens vilkår i den moderne kultursituasjon. Hans tilnærming var analytisk og apologetisk, i pakt med den kritiske transcendentalfilosofiske tradisjon innen protestantisk teologi. Selv utviklet han prinsipper for en “aksiomkritisk” metode egnet til å avdekke de kulturgitte forutsetninger som ethvert livssyn og enhver vitenskapelig erkjennelse var betinget av. Den kristne tro kunne derfor ikke rasjonalt avvises ved en påstått “forutsetningsløs” religionskritikk av materialistisk eller positivistisk-scientistisk type. Også kristentroen hadde gyldighet som livssyn i en moderne kultur. Dette var en metode som satte moderniteten i et metakritisk lys.

John Nome var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1963.

Verker

  • Bibliografi av B. T. Oftestad i J. Nome: Kritisk forskerholdning i etikk og religionsfilosofi, 1970, s. 129–137

    Et utvalg

  • Den norske preken og oppbyggelseslitteratur fra tiden 1600–1730, utrykt avh., 1930
  • Bjørnsons dikterproblem. Studier omkring “Over Ævne”-ideen, 1934
  • Filosofisk kultur. Georg Simmel som moderne tenker, dr.avh., 1937
  • Mennesket og kulturen, 1938
  • Demringstid i Norge. Fra misjonsinteresse til misjonsselskap, Stavanger 1942
  • Det Norske misjonsselskaps historie i norsk kirkeliv, 2 bd., Stavanger 1943
  • Det moderne livsproblem hos Troeltsch og vår tid, dr.avh., 1950
  • Kampen om mennesket, 1955
  • Brytningstid. Menighetsfakultetet i norsk kirkeliv. Den historiske bakgrunn og grunnleggelsestiden, 1958
  • Religionsfilosofi. En kritisk innføring i religionsfilosofiens grunnlagsproblemer, 1967 (ny utg. 1971)
  • Dikternes verden. Litterære essays, 1969
  • Kunst og etikk. Essays, 1970
  • Kritisk forskerholdning i etikk og religionsfilosofi, 1970

    Etterlatte papirer

  • Religion og kultur. Jens Gleditsch og hans epoke, manuskript u.å.; Menighetsfakultetets bibliotek
  • en del arkivmateriale etter Nome finnes i Menighetsfakultetets arkiv

Kilder og litteratur

  • Stud. 1926, 1951
  • B. T. Oftestad: Historie, tro og forståelse, 1973, s. 62–76
  • T. Austad og T. Wigen (red.): Tro og norm. Festskrift til professor, dr.philos.& theol. John Nome på 70-årsdagen 2. oktober 1974, 1974
  • HEH 1979
  • I. Asheim: “John Nome”, minnetale i DNVA Årbok 1981
  • d.s.: “John Nome som systematiker”, i TTK 1981, s. 241–255
  • Å. Holter: “Men John Nome var også historiker”, sst., s. 257–262
  • P. Lønning: minneord i NTT 1981, s. 62f.
  • Å. J. Schanke: Motivforskning og aksiomkritikk, spesialavh. MF, 1982
  • E. Lundgren: “John Nome – kjetter post scriptum”, i d.s.: På tvers, Bergen 1985
  • L. A. Vik: Kulturen hjå John Nome – ei framstilling og ei vurdering, spesialavh. MF, 1990

Portretter m.m.

  • Maleri av Ingjerd Pettersen-Hagh, 1974; Menighetsfakultetet, Oslo