John Collett var trelasthandler og en av landets betydeligste godseiere i årene rundt 1800. Han drev sine gårder som mønsterbruk og er kjent for sin storstilte selskapelighet på Ullevål gård i Aker og på Flateby i Enebakk.
John Collett var yngste sønn av kjøpmann James Collett og Karen Leuch. Ved dåpen fikk han navnet Johan, men brukte selv den engelske formen John. Collett ble undervist hjemme av en huslærer, og ved fylte 15 år ble han som andre rikmannssønner sendt ut på “the grand tour”. Sammen med sin ett år eldre bror Peter og huslæreren Frants Dræby reiste han i tre år rundt i Europa. Deres dagbok fra turen forteller at det var det praktiske liv og handel de konsentrerte seg om. Etter hjemkomsten 1776 var Collett noen få år på sin fars kontor i firmaet Collett & Leuch.
Omkring 1780 var det firma som Colletts grandonkel hadde skapt i London, gått konkurs. Da John Collett omtrent samtidig ble sendt til London for å slå seg ned som kjøpmann i Det Collettske hus i Wellclose Square, må det ha vært for å gjenreise det gamle firmaet med dets tidligere forbindelser. Han gikk i kompaniskap med norskfødte Andreas Gram, og firmaet Collett & Gram ble skapt. Like etter reiste Collett hjem til Christiania for å forlove seg med sin kusine Martine Elieson; bryllupet ble holdt hos brudens nære slektninger, Mathia og Bernt Anker i Paleet. De nygifte reiste tilbake til London, hvor de ble boende i 10 år.
Det Collettske hus i London ble snart et sentrum i den skandinaviske koloni. Bernt Anker kalte det “Nordboernes Glæde og Tilflugt ved Themsens Strande”. 1786 stiftet Collett Det Nordiske Selskab, hvis hovedformål var “at oplive og vedligeholde en fornuftig og varm Kiærlighed til Fædrenelandet især hos dem som paa fremmede Steder oppholde sig”. Det skulle være et møtested for skandinaver, og to ganger i måneden ble det holdt møter, hvor det bl.a. ble samlet inn penger til koloniens fattige. Det ble holdt taler, foredrag og opplesninger, ofte med skandinaviske emner. Dette var uttrykk for den skandinavismen som var vokst frem mot slutten av 1700-tallet.
I Christiania var Peter Collett blitt tatt opp som kompanjong i sin fars firma, som dermed forandret navn til Collett & Søn. Da han plutselig døde 1792, bare 34 år gammel, måtte John Collett reise hjem for å innta hans plass i firmaet. I London fortsatte Collett & Gram inntil Andreas Gram trakk seg tilbake i 1804, og forretningen gikk over på britiske hender. Da Collett & Søn ca. 20 år senere gikk konkurs, var det de britiske eiere av London-firmaet som overtok det meste av familien Colletts eiendommer.
James Collett d.y. døde bare to år etter sin sønn Peter, og John Collett ble eneeier av Collett & Søn og arving til alle eiendommer. Konjunkturene for trelasthandelen var meget gunstige og brakte firmaet kjempemessige inntekter, ikke minst på grunn av Colletts forretningsmessige dyktighet. Dette varte til 1807, da Norge ble innviklet i en krig mot Storbritannia og Sverige. I to år var det stopp for trelasteksporten til Storbritannia og kornimporten fra Danmark. Collett ble medlem av regjeringskommisjonen, som bl.a. skulle sørge for landets forsyninger. Da den norske hær rykket ut mot grensen til Sverige, sendte han et opprop til alle Christianias borgere og bad dem frivillig avgi mat og drikkevarer til de militære forsyninger. Dagen etter var Collettgårdens store gårdsrom fullt av mat, vin og brennevin. Collett sørget for at alt ble sendt til troppene under eskorte av byens borgergarde, “Det gule Chor”. For sin fortjenstfulle innsats under krigen ble han 1809 utnevnt til ridder av Dannebrogordenen.
Da lisensfarten ble innført 1809, kom både trelasteksporten til Storbritannia og kornimporten fra Danmark i gang igjen. Som alltid i krigstid var prisene skyhøye. Collett & Søn tjente store penger, mens den vanlige befolkning fortsatt led nød.
John Collett var godt likt av alle. Han var åpen og ukomplisert, rund og jovial, uten de store intellektuelle egenskaper. Men han var dyktig og praktisk, en av landets betydeligste godseiere. Som en av Christianias fremste borgere var det naturlig å velge ham til en av byens “tolv eligerede menn”. Som “eligeret” gjorde han en stor innsats for kommunen, ikke minst på det økonomiske området.
Collett opprettet en bruksskole på Alunverket under Ekeberg, en industriell bedrift i familiens eie. Skolen var den første i sitt slag i Aker. Den ble etterfulgt av en på Flateby-godset med nærmere 85 elever, og like før han døde var planene klare for en tredje på Ullevål.
Men det er nok først og fremst Colletts innsats for landbruket som har hatt betydning for ettertiden. Like etter at han kom hjem fra Storbritannia, var han i selskap på Frogner hovedgård hos Mathia og Bernt Anker og fant gavebrevet på Ullevål gård under sin tallerken. Et par år senere fulgte gavebrevet på Tåsen gård. Alt tyder på at John Colletts interesse for jordbruk startet med at han ble eier av disse gårdene. Han ønsket å gjøre Ullevål til et mønsterbruk og søkte støtte i britisk og svensk faglitteratur. Moderne landbruksmaskiner skaffet han gjennom sine mange forbindelser i Storbritannia. Alle de erfaringer Collett høstet, brakte han videre til bøndene i Aker. Han samlet dem på Ullevål og under selskapelige former kunne de ta del i alle forbedringene. En sommer holdt Collett en form for landbruksskole på Ullevål. Unge bondegutter fikk fri undervisning og fritt opphold, og de flinkeste ble premiert. Stiftelsen av Aker Sogneselskab 1807 var også et ledd i hans arbeid for å bedre forholdene for Aker-bøndene. Foredrag om jordbruk, husflid og “Fabrikindretninger” stod på selskapets program. Fagfolk ble sendt rundt i distriktet og bidrog med gode råd og eventuelt med økonomisk hjelp. Collett var også med på å stifte Det Kgl. Selskab for Norges Vel 1809. Han ble valgt inn i styret, men døde den dagen møtet var berammet.
John Collett og hans forlystelsesglade kone Tina stod i sentrum for Christianias luksuriøse selskapsliv. Sommeren tilbrakte familien på Ullevål. Hagen var anlagt som en engelsk landskapshage, full av alle slags “seværdigheter” etter tidens stil og smak, som gav plass til både pompøs opptreden og utflytende sentimentalitet. Her var fiskedammer hvor sjeldne fugler svømte, lysthus bygd som greske templer eller falleferdige kirkeruiner, en grotte kledd med muslingskjell hvor det ved festlige anledninger sildret madeira istedenfor vann. Hagen ble en viktig del av Colletts store middager hvor desserten ble nydt i de forskjellige lysthus.
John Collett var vokst opp i et hjem med stor interesse for musikk og teater og fortsatte disse tradisjoner. Han solgte Grændsehavens teaterbygning billig til Det dramatiske Selskab, hvor ekteparet var ivrige medlemmer. Tina Collett ble regnet som en dyktig amatørskuespiller, mens Collett selv ikke hadde noe stort talent og dessuten ble for korpulent til å stå på en scene. Men denne teaterglede satte sitt preg på omgangsformen innen familieliv og omgangskrets, særlig på julefeiringen på Flateby. Huset hadde en egen scene, og her ble oppført improvisasjoner, opptog, eldre dramatikk og nyere av for eksempel Bernt Anker. Denne kretsen inntar en sentral plass i vår tidlige teaterhistorie.
Tross alt var all denne praktutfoldelse litt av en maktdemonstrasjon. Den skulle sende ut signaler om vertskapets kredittverdighet. Det enorme pengeforbruket avskrekket også eventuelle konkurrenter fra å ta kampen opp med dem på samfunnstoppen.
John Collett døde 3. februar 1810. Begravelsen foregikk under stor deltakelse og startet med sørgetog fra Collettgården til Vår Frelsers kirke.
Ved Ullevål i Oslo er en gate og en plass oppkalt etter ham.