Faktaboks

Johan Garmann
Levetid - kommentar
Født 1610 i Haderslev, Slesvig; Død 1673 (begr. 2.4.) på Hovin i Aker (nå Oslo)
Virke
Embetsmann og kjøpmann
Familie
Foreldre: Rådmann i Haderslev, senere kjøpmann på Bragernes Johan Garmann d.e. (ca. 1580–1651) og Boel Reiminck. Gift 1) ca. 1640 med Maren Dop (død 1654), datter av kannik og organist i Roskilde Willum Dop og Boel Andersdatter; 2) januar 1661 i København med Margrethe Jespersdatter (død tidligst 1691), enke etter kjøpmann i København Henrik Rosenmeyer d.y. Bror av Herman Garmann (1612–74; se NBL1, bd. 4).

Johan Garmann tilhørte et nettverk av innvandrede sønderjyder som gjorde karriere i Norge, beskyttet av de danske stattholderne på Akershus. Han drev det langt som embetsmann og kjøpmann i Christiania i en kombinasjon av offentlig virksomhet og private forretninger.

Garmanns far kom med sin familie til Christiania 1628 og knyttet seg til stattholder Jens Juel, som skaffet ham store handelskontrakter med kronen og Kongsberg sølvverk. Johan Garmann d.y.s karriere utfoldet seg innen den offentlige finansforvaltningen under Juels etterfølgere, Christoffer Urne og Hannibal Sehested. Han ble slottsskriver på Akershus før 1638, toller i Christiania 1640, stiftsskriver i Akershus stift 1641 og kontribusjonsforvalter (skatteforvalter) ved det nyopprettede Generalkommissariatet 1647. Etter Hannibal Sehesteds fall 1651 ble kommissariatet avskaffet 1652, men Garmann fortsatte som kontribusjonsforvalter, formelt til 1653, reelt også i årene som fulgte, og 1663 fikk han igjen formell bestalling som kontribusjonsforvalter. Da var Landkommissariatet opprettet 1661, opprinnelig tenkt som et sentralkontor for statsinntektene i Norge, slik Generalkommissariatet hadde vært det i Sehesteds tid, men det ble ikke stort mer enn et kontor for Østlandet. Her var Garmann landkommissær sammen med Nicolaus Orloff.

Garmann skaffet seg store økonomiske fordeler. Som kontribusjonsforvalter hadde han 800 riksdaler årlig fra 1649 og som landkommissær 1000 riksdaler årlig fra 1661. Fra 1647 fikk han overdratt kongetienden av Toten prestegjeld og toppmålet av alle kirketiender i Akershus stift. 1652 oppnådde han forpaktningen av Fossesholm med tilliggende sagbruk på Eiker. Som andre regnskapsbetjenter hadde han da for lengst engasjert seg i handel, særlig med trelast, og i samrøre med kronens inntekter skaffet han seg store inntekter ved å kjøpe tømmer av bøndene, skjære det opp på sine sagbruk og eksportere bordene med rundelige avanser. Dermed var han under krigen 1643–45 i stand til å låne kronen penger og sikre seg verdifulle eiendommer i pant. Dette skjedde på en manipulerende måte, i samvirke med Hannibal Sehested, ved at menn i maktapparatet plukket ut de eiendommer de ville ha før pantsettingen ble offentlig kunngjort.

Garmann fikk dessuten anledning til å makeskifte til seg verdifulle skog- og sageiendommer fra kronen, uten at det ble tatt i betraktning at de eiendommene han mottok var mer verdifulle enn dem han gav i vederlag. 1664 eide han helt eller delvis 11 sager og hadde store skogeiendommer i Aker og på Romerike. Da han 1668 solgte Stalsberg i Skedsmo til stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve, opplyste han ikke at bonden der var medeier i sagbruket. Garmann og Gyldenløve sørget for å få den eneveldige kongens stadfestelse av salget, og i årene som fulgte, ruinerte bonden seg på forgjeves å føre rettssaker for å få tilbake sin eierandel.

Ved en rekke makeskifter lyktes det Garmann å samle omtrent all skogen der tømmeret kunne fløtes til Maridalsvannet (den østlige delen av det som senere er kalt Nordmarksgodset), og han åpnet disse skogsområdene for kommersiell utnyttelse, bl.a. ved å bygge de første reguleringsdammene i området for å gjøre fløtingen lettere.

I Christiania kjøpte Garmann 1647 byens til da flotteste gård, den nåværende Rådhusgata 7. Det var en langt mer imponerende bygning enn rådhuset som ble bygd året før; på slutten av 1600-tallet var den en tid residens for visestattholder Just Høeg, og 1733 skjenket Christian 6 den til byen til nytt rådhus. Garmann sikret seg dessuten 1646 en av byens største løkker, på 35 dekar (normalstørrelse 0,2–8 dekar).

I 1660-årene hadde Garmann lange opphold i København, der han fant sin andre hustru. Han ervervet Hovin gård i Aker 1664 ved et makeskifte og bodde der i de siste årene av sitt liv. Han døde på Hovin våren 1673 og ble begravd i Aker kirke.

Allerede året etter giftet enken seg på ny, med overhoffrettsjustitiarius Christian Madssøn Lund, som ødela mye av formuen. Det som var tilbake av Garmanns skogskompleks i Nordmarka, ble etter Lunds død 1691 solgt til Gjord Andersen og var deretter på skiftende hender til langt inn på 1700-tallet.

De sønderjyske slektene i Christiania holdt sammen, og Garmanns sønn, oberst Johan Henrik Garmann (1666–1748), ble gift med Niels Toller d.y.s datter Anna Cathrine; de residerte som rike folk på Hovin og eide en rekke av de beste gårdene i Aker. Fra Johan Garmanns bror Herman Garmann stammer den nålevende slekten Garmann i Norge.

Kilder og litteratur

  • O. A. Johnsen: Hannibal Sehesteds statholderskab, 1909
  • E. Bull d.e.: Kristianias historie, bd. 2, 1927
  • S. H. Finne-Grønn: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
  • A. Holmsen: Gård og gods i Norge i eldre tid, 1980, s. 61–69
  • K. Sprauten: Oslo bys historie, bd. 2, 1992
  • Ø. Rian: Den nye begynnelsen 1520–1660, bd. 5 i ANH, 1995