Faktaboks

Joen Jacobsen
Født
1714, Skien, Telemark
Død
12. januar 1768, Skien
Virke
Byggmester
Familie
Foreldre: Snekker Jacob Vetlesen (1672–1740); morens navn er ikke kjent. Gift 1) med Maren Tygesdatter, 2) med Ellen Marcusdatter Smidt.

“Monsieur” Joen Jacobsen var en av sin tids ledende kulturpersonligheter i Grenland og Nedre Telemark. I byene Porsgrunn, Brevik og Skien var hans verksted berømt for sine omfattende kirke- og dekorasjonsarbeider, og han var dessuten en ettertraktet rådgiver i generelle bygge- og reguleringssaker.

Jacobsens arbeider røper en faglig innsikt og en arkitektonisk sans langt ut over det vanlige i tiden, men så var han da også medlem av en familie med sterke håndverkertradisjoner. Brødrene Anders og Niels var henholdvis byggmester og snekkermester, og både de og Joen Jacobsen kan ha gått i lære hos faren. Joen Jacobsen løste borgerbrev i Skien 1740 og overtok samtidig farens verksted.

Det er et stort antall kirker som bærer Jacobsens signatur. Hans navn nevnes i sammenheng med arbeider i Brevik kirke 1743 og 1744. Bl.a. skiftet han ut det flate loftet med en buet himling, et trekk som går igjen i de senere kirkene han arbeidet med. Fra 1753 ledet Jacobsen arbeidet med den sirlig utsmykkede Langesund kirke. 1756–58 var han byggmester for Vestre Porsgrunn kirke, et arbeid han utførte i samarbeid med snekkeren Søren Nielsen, maleren Peder Brun, Truels stolmaker og smeden Hans Christian Arveschoug.

1760 stod Østre Porsgrunn kirke ferdig. Det er en korskirke av tømmer med vinduer i to høyder og et tårn toppet av en tårnhjelm med en usedvanlig livlig og høyst eiendommelig profil. Over dette reiser det seg et spir i fem meters høyde. Østre Porsgrunn kirke brant ned til grunnen 2011. Jacobsens siste kirkeoppdrag var Solum kirke, som stod ferdig 1766.

I sammenheng med byggingen av Østre Porsgrunn kirke kom Jacobsen i kontakt med en rekke av sitt områdes ledende personligheter. Dette er bakgrunnen for de sekulære oppdrag han kan settes i sammenheng med. Borgestad gård (ombygd og modernisert 1760) kom til å danne mønster for en rekke andre storgårder i området. Dette gjelder både Kammerherregården i Porsgrunn, som nesten er en kopi av Borgestad, og Chrystiegården i Brevik (nå på Norsk Folkemuseum).

Allerede A. Eckstorm nevner Jacobsens kirkebygg i boken Sandfærdige Fortællinger og Hændelser (1792), og Jacobsens navn er for øvrig å finne i en rekke dokumenter fra 1700-tallet. Det er tydelig at han var en velstående mann som, foruten å eie flere bygårder og landsteder, ved flere anledninger stod for donasjoner til kirken, f.eks. tremosaikken i Østre Porsgrunn kirke med motiv fra den gamle tukthusbygningen i Christiania, som ble gitt av Jacobsen og hans annen hustru.

Joen Jacobsen hadde flere offentlige verv i hjembyen, bl.a. som takstmann (1767) og kaptein i borgergarden.

Verker

  • Fullstendig fortegnelse finnes i Jacobsens biografi i NKL, bd. 2, 1983, s. 361

    Et utvalg

  • Ombygging av Brevik kirke, Porsgrunn, 1743–44
  • Langesund kirke, Bamble, 1753
  • Vestre Porsgrunn kirke, Porsgrunn, 1753
  • inventar med prekestol og altertavle i Frederiksvern kirke, Larvik (Stavern), 1753–56
  • Østre Porgrunn kirke, Porsgrunn, 1759–60
  • Solum kirke, Skien, 1766
  • modernisering av Borgestad gård, Skien, 1760
  • Kammerherregården, Porsgrunn, 1763–64 (ødelagt av brann 1901)
  • Chrystiegården, Porsgrunn (Brevik; nå i Bysamlingen, NF, Oslo), ca. 1761–62

Kilder og litteratur

  • J. H. Knudsen: “Østre Porsgrunds kirkes paramenter m.m.”, i Grenmar 13.9.1924
  • W. Swensen: “Håndverk og tradisjon. Byggmester Joen Jacobsen og hans slekt”, “Gamle gudshus i Grenland” og “Slektninger til Herregården”, alle i Kulturbilder fra Grenland og Telemark, 1954
  • E. Sørensen: biografi i NKL, bd. 2, 1983

Portretter m.m.

  • Maleri (Joen Jacobsen i borgergardens uniform) av ukjent kunstner, u.å.; tidligere i familiens eie (ødelagt i brann 1886)