Faktaboks

James Alexanderssøn Grieg
Født
2. oktober 1861, Bergen
Død
19. februar 1936, Bergen
Virke
Zoolog
Familie

Foreldre: Kjøpmann Alexander Behrens Grieg (1835–1917) og Birgitte Friele (1840–1908).

Gift 13.7.1898 med Divert Henriche Vedeler (5.6.1861–29.6.1900), datter av ingeniørkaptein Georg Ferdinand Vedeler (1825–1903) og Eleonore Vogt (1834–1913).

Søstersønn av Herman B. S. Friele (1838–1921); firmenning av Sigurd Grieg (1894–1973) og Per Geelmuyden Grieg (1897–1962).

Han var en norsk zoolog som var konservator ved Bergen Museum i perioden 1886–1931. Grieg arbeidet i hovedsak som marin zoolog og med pigghuder og bløtdyr. Hans arbeider er vesentlig av faunistisk og systematisk art.

Grieg har en stor del av æren for de rikholdige og verdifulle samlingene av marine dyr ved dagens museum. Den fokusering på marin forskning som da preget museet, la grunnlaget for «Det blå universitet».

Bakgrunn

Grieg tok examen artium i 1882. I 1883, etter anneneksamen, begynte han å studere medisin ved universitetet i Kristiania. Den gang var dette det beste startgrunnlag for zoologiske studier. Etter to år gikk han helt over til zoologien.

Karriære

Fra juni 1885 assisterte Grieg frivillig i ved Bergens Museum. 1. januar 1886 ble han ansatt her som konservator i zoologi. Konservator Johan Koren hadde sagt opp sin stilling, og museets styre, med overlege D. C. Danielssen i spissen, bestemte at Fridtjof Nansen skulle rykke opp som førstekonservator. Til den utlyste posten som annenkonservator kom det flere søkere, blant dem en reallærer, en realstudent og en medisinstudent. Medisinstudenten Grieg ble ansatt.

Griegs zoologiske utdannelse var ikke vesentlig større enn de øvrige søkernes, men under veiledning av Nansen og Danielssen kom han snart inn i faget. Allerede året etter kom den første vitenskapelige artikkel om to nye koralldyr fra norskekysten i museets årbok. Gjennom Nansen og onkelen Herman Friele, samt studier i utlandet, lærte han seg grundigheten som er nødvendig for taksonomisk arbeid. I 1890–1891 var han i Jena i Tyskland og arbeidet under professorene E. Haeckel og W. Kükenthal, og i 1901–1902 var han i Bonn hos pigghudspesialisten, professor Hubert Ludwig.

Faglige interesser

Fra 1886 til 1913 var Grieg konservator for virveldyrene. Etter dette og frem til 1931 hadde han ansvaret for de virvelløse dyrene. Spesielt pigghuder og bløtdyr ble hans spesialiteter. Interessen for bløtdyr hadde han arvet fra onkelen. Griegs kunnskaper om disse dyrene førte til at han bearbeidet funn fra en lang rekke ekspedisjoner fra Atlanterhavet, arktiske og antarktiske farvann. Han deltok selv i Michael Sars-ekspedisjonen i 1906.

Vestlandsfjordene var et stort og mangfoldig undersøkelsesområde, og tiltrakk seg Griegs oppmerksomhet i nærmere 25 år. Hans undersøkelser i Hardangerfjorden har stått som et forbilde for senere arbeider. Sammen med Jakob Johan Adolf Appellöf, som i 1890 tiltrådte førstekonservatorstillingen etter Nansen, drev Grieg med faunistiske og dyregeografiske studier. De samarbeidet i Havforskningskursene mellom 1903–1913. Grieg var sekretær og lærer. Hele 11 kurs ble avviklet ved museet, med stor internasjonal deltakelse og tilsvarende betydning for museets kontaktflate. Grieg assisterte også Appellöf fra 1907 i undervisningen ved C. Sundts zoologiske lærestol.

Publikasjoner

Griegs forfatterskap viser stor faglig spennvidde. Han publiserte omtrent 75 vitenskapelige arbeider, samt en lang rekke populære artikler. Cirka 100 av disse ble publisert i Naturen. Hovedmengden av de vitenskapelige arbeidene omfatter taksonomi og faunistikk til pigghuder, fisk og bløtdyr.

Hans interesse som jeger og sportsfisker ledet ham til studier over dyrelevninger ved de gamle boplassene på Hardangervidda. I en artikkel i Naturen i 1908 behandlet han spørsmålet om røyens forekomst kunne ha noen sammenheng med den høyeste marine grense etter istiden. Han gav ut flere arbeider om hval, om svalbardtorskens ernæring, om lemen og om flere av våre hønsefugler.

Utmerkelser

James A. Grieg var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1922 og av Selskapet til vitenskapenes fremme fra 1927.

Utgivelser

Et utvalg

  • To nye Cornularier fra den norske kyst, BMÅ 1887 nr. 2, Bergen 1888
  • Undersøgelser over dyrelivet i de vestlandske fjorde, BMÅ 1887 nr. 3 og 1888 nr. 2, Bergen 1888–89
  • Bidrag til kundskapen om Vestlandets mollusker, BMÅ 1896 nr. 10, Bergen 1897
  • Norges pattedyr, deres udbredelse og levevis. Fører gjennem Bergens museums norske pattedyrsamling (sm.m. J. Brunchorst), Bergen 1899
  • Echinodermata, VSK Rapport nr. 13, 1907
  • Brachiopods and Molluscs with a supplement to the Echinoderms, VSK Rapport nr. 20, 1909
  • Bidrag til kundskaben om Norges hvirveldyrfauna i ældre tider. 1. Hjorten, BMÅ 1908, Bergen 1909
  • Dyrelevninger fra de gamle bopladser paa Hardangervidden, BMÅ 1911, Bergen 1912
  • Bidrag til kundskaben om Hardangerfjordens fauna, BMÅ 1913 nr. 1, Bergen 1914
  • Nudibranchiate mollusker. Indsamlede av den norske fiskeridamper «Michael Sars», DKNVS Skr. 1912 nr. 13, Trondheim 1913
  • Brachiopoda, Scaphopoda, Gastropoda and Lamellibranchiata, og Echinodermata (vitenskapelige rapporter fra Michael Sars-ekspedisjonen), Bergen 1920–21
  • Decapoda Crustacea from the West Coast of Norway and the North Atlantic, BMÅ 1926 nr. 7, Bergen 1927

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Studenten 1882, 1907, 1932
  • A. Brinkmann: «Zoologisk avdeling», i Bergen Museum 1925, Bergen 1925, s. 185–226
  • O. Nordgård: biografi i Norsk Biografisk Leksikon 1, bind 4, 1929
  • S. Johnsen: «Konservator James A. Grieg» (minneord), i Naturen 1936, s. 97–98
  • B. Meidell: biografi i Norsk Biografisk Leksikon 2

Faktaboks

James Alexanderssøn Grieg
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036708001358

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg