Faktaboks

Jørund
Død
11. april 1309, Nidaros (nå Trondheim)
Levetid - kommentar
Fødselsår og fødested er ikke kjent
Virke
Erkebiskop
Familie
Foreldre: Ukjente.

Jørund var erkebiskop i Nidaros i drøyt 20 år. Hans embetstid var fylt av uro, strid, rettssaker, avtalebrudd og bannlysinger; i alt dette var erkebispen selv en sentral aktør. Hans ettermæle er naturlig nok preget av hans uforsonlige strid med domkapitlet.

Man vet ikke noe om Jørunds sosiale eller familiære bakgrunn. Han var kannik i Hamar da han ble valgt til biskop der 1285 og innviet året etter. Da Eindride, som var valgt til erkebiskop i Nidaros, ikke ville motta valget, ble Jørund utnevnt til erkebiskop ved pavens provisjon 1287 og iført palliet i Nidarosdomen av biskopene i Bergen og Stavanger høsten 1288.

De harde stridigheter som hadde rast mellom kongemaktens representanter og kirken i erkebiskop Jon Raudes tid, fikk sin endelige løsning ved et forlik i Bergen 1290. For de verdslige myndigheter gjaldt det å få slettet de kongelige innrømmelser fra 1270-årene (sættargjerden av 1277). Det ble slått fast at gammel kristenrett skulle gjelde med hensyn til tiende, bøter og andre ytelser de geistlige gjorde krav på. Jørund holdt et provinskonsil i Trondheim 1290. Statuttet fra konsilet inneholder bare bestemmelser som angår religiøse og kirkelige forhold, og er stort sett rettet til presteskapet.

Det som fremfor alt skulle prege Jørunds embetstid, var den bitre striden mellom ham og hans eget domkapittel. Av et diplom fra 1293 går det frem at motsetningene da hadde vart en stund. Domkapitlet tok opp vitnesbyrd fra eldre geistlige om de rettigheter kannikene hadde hatt i Jon Raudes tid. Det ble hevdet at kannikene hadde disponert fritt over prebendene (små godssamlinger) og at erkebispen hadde innhentet råd og samtykke fra domkapitlet når det gjaldt økonomiske disposisjoner, ansettelser i geistlige embeter og bannlysinger. Domkapitlet hadde utøvd erkebiskopens myndighet på alle viktige felter når han var fraværende. Kannikene hadde også blitt bespist i erkebiskopens gård på visse dager og tatt del i domkirkens inntekter.

Dette diplomet er etter alt å dømme et vitnesbyrd om at Jørund hadde opptrådt svært egenrådig i forhold til domkapitlet, som på sin side hadde styrket sin stilling vesentlig i de årene erkebispestolen stod tom. Det at Jørund kom utenfra, gjorde nok ikke situasjonen bedre.

Et par år senere var situasjonen uholdbar, og saken ble brakt inn for paven, som utnevnte en kannik i Bergen til å undersøke og pådømme forholdet. I mellomtiden grep kongen inn som megler. 1296–97 ble det inngått en overenskomst, som stort sett var en stadfestelse av de rettigheter domkapitlet hevdet det hadde hatt før Jørunds embetstid når det gjaldt innflytelse ved valg og deltakelse i viktige saker innen administrasjon og jurisdiksjon. Kannikenes inntekter ble også fastsatt for den del som skulle utredes av erkebiskopen. Jørund gav seg under kongens vern og ble utnevnt til jarl 1297.

Det gikk ikke lang tid før striden blusset opp igjen. Domkapitlet henvendte seg på nytt til paven, noe som fikk Jørund til å lyse kannikene i bann og fremsette sterke beskyldninger mot dem. Paven stevnet erkebiskopen til seg i Roma. Jørund reiste da også sørover, men snudde i Paris etter å ha sendt en representant til kurien. En pavedom 1302 gikk Jørund imot på alle viktige punkter. Beskyldninger mot kannikene ble avvist og bannlysingene opphevet, samtidig som erkebispen ble idømt saksomkostninger.

Jørunds autoritet var etter dette naturlig nok sterkt svekket, og han oppholdt seg i de følgende år mest utenfor Trondheim, særlig i Bergen. 1306 holdt han bispesynode i Oslo, året etter innviet han en kirke i Vardø. 1308 var han tilbake i Nidaros, hvor han begynte å virke for et konsil, men han døde allerede året etter, før konsilet hadde kommet i stand.

Kilder og litteratur

  • RN, bd. 2 og 3
  • Isl.Ann.
  • Biskupa sögur, Reykjavík 1948
  • Laurentiussaga Biskups, utg. av Árni Björnsson, Reykjavík 1969
  • NFH, del 4, bd. 2, 1859
  • R. Keyser: Den norske Kirkes Historie under Katholisismen, bd. 1–2, 1856–58
  • L. Daae: “En Krønike om Erkebiskopperne i Nidaros”, i Festskrift udgivet i Anledning af Trondhjems 900 Aars Jubilæum, Trondheim 1897, s. 77–94
  • O. A. Johnsen: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • C. Joys: “Erkebiskop Jørund 1287–1309”, i A. Fjellbu m.fl. (red.): Nidaros erkebispestol og bispesete 1153–1953, bd. 1, 1955, s. 342–361