Faktaboks

Hilmar Krohg
Hilmar Meincke Krohg
Født
1. januar 1776, Trondheim, Sør-Trøndelag
Død
13. august 1851, Bolsøy (nå Molde)
Levetid - kommentar
Møre og Romsdal
Virke
Embetsmann og politiker
Familie
Foreldre: Generalveimester, oberst Nicolai Frederik Krogh (1732–1801) og Anna Meincke (1743–1823). Gift 31.3.1803 med Cecilia Edel Sophie Stub (19.1.1786–25.8.1864), datter av prost Otto Stub (1740–97) og Anna Ingeborg Hall (1752–1818). Dattersønn av Hilmar Meincke (1710–71); søstersønn av Henrik Meincke (1746–1827); bror av Broder Lysholm Krohg (1777–1861); far til Otto Theodor Krohg (1811–89; se NBL1, bd. 8); fetter av og svoger til Christian Krohg (1777–1828).
Hilmar Krohg

Litografi etter et maleri av Nils Bergslien

Hilmar Krohg
Av /※.

Hilmar Krohg var en driftig embetsmann som startet sin karriere under eneveldet, men som fortsatte å gjøre godt arbeid i det selvstendige Norge. Han var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 og senere stortingsmann, og hans virke som amtmann fikk stor betydning for utviklingen i Finnmark og Møre og Romsdal.

Krohg tilhørte en av Norges fremste offisers- og embetsmannsslekter på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Både faren og onkelen var generalveimestere. Han vokste opp i Trondheim, ble student fra byens katedralskole 1794, studerte deretter jus ved universitetet i København og ble cand.jur. 1799. Samme år ble han volontør i Danske kanselli. Han ble snart utnevnt til underkansellist og fungerte som privatsekretær for kanselliets president, Frederik greve Moltke, og skaffet seg dermed verdifulle forbindelser. Etter farens død drev han 1802–06 morens eiendommer Munkvoll og Kystad ved Trondheim, før han 1807 ble utnevnt til amtmann i Finnmark. 1811 ble han amtmann i Nordre Bergenhus amt, men tiltrådte ikke, da han samme år i stedet ble amtmann i Romsdals amt. Dette embetet bekledte han til han fikk avskjed i nåde 1840. I årene 1812–14 var han dessuten konstituert stiftamtmann i Trondhjems stiftamt. Han hadde godt ry som jurist, og 1827 ble han forespurt om han ville bli høyesterettsjustitiarius, men avslo.

Krohg var en effektiv amtmann som kom til å sette varige merker etter seg i Møre og Romsdal. Han interesserte seg for næringslivet og især for jordbrukets kår. Krohg ville opprette kornmagasiner i bygdene og var opptatt av veibygging. Her viste han et svært demokratisk sinnelag, da han innkalte bygdefolket for å drøfte veiplanene. Vinteren 1818–19 foreslo han at arbeidsfolk burde få kjøpe korn på kreditt fra Molde kornmagasin.

Hilmar Krohg ble 1814 valgt som Romsdal amts 1. representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Han var forsamlingens visepresident 9.–16. mai og dessuten formann i finanskomiteen. På Eidsvoll fremstod han som en typisk selvstendighetsmann. Han var 1. representant fra Romsdals amt på det første ordentlige Storting høsten 1814 og fungerte da som president i Lagtinget. Han ble gjenvalgt til Stortinget 1818, da han måtte melde avbud på grunn av sykdom, men satt på ny på Stortinget 1824 og 1830. Under stortingssamlingen 1814 var han medlem i den viktige komiteen som undersøkte landets tilstand, og 1824 ble han formann i kommisjonen for “Finmarkens opkomst”. Dette innebar bl.a. at han reiste i nærmere ett år i Finnmark (1826). Kommisjonen leverte hele 7 utkast til lover, bl.a. om inndeling av statens jord i Finnmark til gårdsbruk.

Krohg arbeidet for at Ålesund skulle bli kjøpstad, noe som ble gjennomført 1848. Han stod også sentralt i arbeidet for å få opprettet en middelskole i Molde 1831. Han omtales som den fremste mann i bysamfunnet og en av de mest virksomme, selv om han bodde i nabosognet Bolsøy. Krohg var godt likt av bøndene i amtet, og amtsformannskapet opprettet 1841 et legat som bærer hans navn.

Hilmar Krohg ble utnevnt til kommandør av den svenske Vasaorden 1832 og fikk storkorset 1843; han var dessuten ridder av Nordstjärneorden og Dannebrogordenen. Han eide den ennå bevarte gården Nøisomhed ved Molde, der han bygde en hovedbygning som er preget av letthet og gratie. Han døde der 1851.

Verker

  • Indberetning til Regjeringskommissionen angaaende Englændernes Plyndringer i Finmarken, i Budstikken nr. 58–59/1808–10
  • Nikolai Frederik Krohg, i TNPH, bd. 2, 1850, s. 253–264

Kilder og litteratur

  • O. T. Krohg: Den Krohgske Stamtavle, Trondheim 1875
  • biografi i NFL, bd. 3, 1892
  • biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
  • H. Koht: biografi i NBL1, bd. 8, 1938

Portretter m.m.

  • Pastell (skulderbilde), antakelig av Jens Juel, u.å.; p.e
  • Maleri (halvfigur) av Arne Larsen, 1830-årene; Molde videregående skole