H. B. Peterson var gjennom mer enn et halvt hundre år leder av familiefirmaet M. Peterson & Søn A/S og satte sitt sterke preg på norsk papirindustri og på industribyen Moss. Han satset langsiktig på utbygging av cellulose- og papirproduksjonen og påtok seg også viktige industrielle og politiske verv på nasjonalt plan.
Som yngre sønn i familien lå det ikke i kortene at han skulle bli firmaets “chef” i fjerde generasjon. Etter latinartium på Aars & Voss skole i Kristiania 1894 tok han derfor først offisersutdannelse og så juridisk embetseksamen 1900, med tanke på å gå inn i utenrikstjenesten. Men situasjonen i bedriften og familien førte likevel til at han 1901, bare 25 år gammel, måtte overta ledelsen av firmaet.
M. Peterson & Søn hadde da en tid hatt store vanskeligheter og tært på reservene. H. B. Peterson valgte langsiktig satsing på papir med basis i Moss Cellulosefabrik, som hans far hadde startet 1883. En større industriell ombygging ble gjennomført, Moss Cellulosefabrik ble innfusjonert i M. Peterson & Søn A/S 1909 og firmaets stilling konsolidert. Dermed klarte man seg brukbart gjennom krigsårene 1914–18, da andre treforedlingsbedrifter måtte gi opp. Etter krigen sikret Peterson seg kontrakter som førte til solid fremgang før krisen kom 1921. Han satset på spesialisering gjennom videreforedling av papiret. 1929 inngikk han avtale om totalleveranse av sekkepapir til Norsk Hydro, og produksjonen økte voldsomt.
Etter den annen verdenskrig foretok Peterson store, dristige investeringer for en omfattende modernisering av fabrikken. Han var alltid opptatt av nye muligheter, og var selv i daglig arbeid til han var over 75 år. Han var en pioner også når det gjaldt personalpolitikk. Lenge før bedriftsforsamlinger kom på den politiske dagsorden, etablerte M. Peterson & Søn A/S 1946 produksjonsutvalg, der ansattes representanter ble trukket inn i planleggingen. Kollektiv pensjonsforsikring ble innført, boliger og feriehjem ble reist for arbeidere og funksjonærer, og landets første bedriftsbarnehage ble startet.
Både i bedriften og i lokalsamfunnet ble Peterson omtalt som “konsulen”. Med sin høyreiste, aristokratiske skikkelse var han et kjent og aktet trekk i bybildet. Han kunne nok til tider virke autoritær og opptatt av detaljstyring, men arbeiderne og funksjonærene hadde stor respekt for ham. De forstod at han var et arbeidsjern og at han til tross for stor avstand i livsstil tenkte mye på sine ansatte. Hvert år 17. mai, som også var “konsulen”s fødselsdag, møtte cellulosearbeidernes kor “Cello” opp i hans hjem i den fredede Chrystiegården i Storgaten 20 for å synge for ham og hans frue.
H. B. Peterson var president i Norges Industriforbund 1927–30, formann i De norske Papirfabrikanters Forening 1913–27, medlem av Statens krisekommisjon 1931–32 og av handelsdelegasjonen til Storbritannia 1932–33. Han satt i en årrekke i Moss bystyre og formannskap, valgt av Høire, var ordfører 1911–13, stortingsmann 1916–18 og overformynder. 1912 tok han initiativ til dannelse av Selskabet til Moss Bys Vel og satt i styret der i 40 år – det meste av tiden som formann. Han stod også sentralt da Jubileumsfondet av 1920 til Moss bys forskjønnelse ble opprettet. Han var fransk konsul fra 1902.
Skog, skidrett og friluftsliv stod hans hjerte nær; han var selv skogeier og bidrog i avgjørende grad til at Mossemarka 1953 ble sikret for friluftslivet. Han opprettet fond til arbeidslivets fremme og til idrettens fremme, og han var æresmedlem av Moss Skiklubb. Han hegnet også pietetsfullt om de nasjonalhistoriske verdier som knytter seg til firmaets hovedsete, Konventionsgården, og engasjerte arkitekt Arnstein Arneberg til å restaurere salen der forhandlingene mellom Norge og Sverige (Mossekonvensjonen) fant sted 1814.
1932 ble H. B. Peterson utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden; han var også ridder av den franske Æreslegion. 1999 ble han kåret til “Århundrets mossing”.