Faktaboks

Gitta Jønsson
Gitta Lovise Jønsson
Født
5. oktober 1869, Tromsøsund (nå Tromsø), Troms
Død
6. mars 1950, Oslo
Virke
Politiker og kvinnesaksforkjemper
Familie
Foreldre: Husmann, fisker og ishavsskipper Johan Widding Larsen Hagerup (1846–1924) og Eline Marie Moe (1846–1929). Gift 1903 i Kristiania med salmaker Anders Jønsson (7.1.1872–16.3.1941), sønn av gårdbruker Jöns Ingvarsson og Bengta Mortensdotter. Svigermor til Bjarne Amdahl (1903–68).

Gitta Jønsson var en av arbeiderbevegelsens pionerer i Nord-Norge.

Hun vokste opp som den eldste i en stor søskenflokk, i et miljø der kvinnene måtte klare seg alene fordi mennene stadig var borte på fangst eller fiske. Hennes første lønnsarbeid var om bord i Tromsø Amts lokalbåter som “trise”, dvs. rydding, vasking, servering dag og natt i lugarer og salonger på alle dekk. Den neste jobben var som hushjelp i Tromsø og Kristiania i 1890-årene. Allerede som ganske ung kvinne møtte hun dermed den sosiale klassearrogansen, den åpenlyse, kyniske utnyttingen og forskjellsbehandlingen av folk både om bord i båtene og i borgerskapets hjem. Men i hovedstaden fikk hun også mulighet til å gå i teater, på konserter og i kunstgallerier. Det kom til å prege hele resten av hennes liv, men fremfor alt møtte hun i hovedstaden den fremvoksende arbeiderbevegelsen, dens krav om 8 timers arbeidsdag, anstendighet i arbeidsliv og avlønning og en sterk politisk retorikk om rettferdighet. Etter noen år flyttet også den yngre søsteren Olga til Kristiania, og en tid drev de to en melkebutikk sammen. Gitta Jønsson var fra 1890-årene medlem av avholdsorganisasjonen I.O.G.T. Hun så sammenhengen mellom sosial elendighet og alkoholens ødeleggende virkninger og brakte problemet inn i den politiske kampen.

I hovedstaden møtte Gitta den svenske salmakeren Anders Jønsson. De giftet seg og flyttet til Tromsø, der han etablerte sitt verksted. Hun åpnet kafé og kom snart til å bli en ledende kraft i den unge arbeiderbevegelsen i byen. 1911 stiftet hun Tromsø Arbeiderkvinneforening og fikk på få år med seg en stor fylking av dyktige kvinner og menn som med begeistring fulgte den politiske kamp og kravet om full deltakelse i samfunnet. Elsket ble hun ikke, der hun ledet an i frigjøringen fra de undertrykkende forholdene; gjennom gatene runget skjellsordene etter henne. Likevel ble hun 1913 valgt inn i byens formannskap og satt der til 1925 og igjen 1929–30, og hun hadde en rekke andre lokalpolitiske verv.

Det var kampen for og frigjøringen av kvinnene som stod henne nærmest, sammen med oppdragelsen av barn gjennom den sosialistiske søndagsskole hun åpnet under den første verdenskrig. Der lærte ungene å deklamere, å forberede teaterstykker, å sy og male for scenisk bruk, og der var sang og dans første trinn i et fellesskap som aktivt tok i bruk alle evner. Samtidig med de sosiale og politiske oppgavene i byen og aktivitetene i den sosialistiske barnehagen reiste hun uavlatelig på politiske agitasjonsreiser praktisk talt langs hele kysten. “Ingen naturmakt kan stoppe ho Gitta!”, het det. Det veldige drivet i engasjementet lå i hennes kunstneriske evner, hennes organisasjonstalent og fryktløse agitasjon og resolutte opptreden.

Gitta Jønsson var formann i Nord-Troms Arbeiderparti i en årrekke og medlem av Arbeiderpartiets landsstyre 1923–45. Hun var vararepresentant til Stortinget fra kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark 1934–45 og møtte i to uker vinteren 1938. I sine siste år – etter krigen – var hun aktivt med i Internasjonal kvinneliga for fred og frihet. Bare en uke før hun døde i mars 1950, holdt hun et bredt anlagt foredrag om hvordan man kan skape forståelse mellom folk og nasjoner.

Kilder og litteratur

  • Biografi i Arb.Leks., bd. 4, 1934
  • biografi i Haffner, bd. 1, 1949
  • D. Skogheim: Kvinner i nordnorsk arbeiderbevegelse: Gitta Jønsson, 1978

Portretter m.m.

  • Fotografi gjengitt i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bd. 2, 1990, s. 437