Faktaboks

Gerda Ring Christensen
Født
11. mai 1891, Kristiansand, Vest-Agder
Død
12. januar 1999, Oslo
Virke
Skuespiller og sceneinstruktør
Familie
Foreldre: Grosserer Thorvald August Kirsebom (1856–1911) og forfatter Barbra Mathilde Ring (1870–1955). Gift 12.8.1922 i Kristiania med teatersjef, sceneinstruktør og skuespiller Halfdan Christensen (1873–1950). Svigermor til Lasse Kolstad (1922–2012).

Gerda Ring Christensen var skuespiller og instruktør ved Nationaltheatret gjennom store deler av 1900-tallet. Som instruktør hadde hun stor betydning for nye norske dramatikere og unge skuespillere i 1950-årene.

Gerda Ring debuterte 17. desember 1911 på Det ny Theater i København som Lersol i morens eventyrkomedie Kongens hjerte. Året etter ble hun engasjert til Nationaltheatret, hvor hun spilte en rekke ungpikeroller. Spesielt bemerket gjorde hun seg som Charlotte i Gunnar Heibergs Gerts have og som Helene i Tante Ulrikke. Hun spilte Roxane i Rostands Cyrano de Bergerac med sin senere ektemann Halfdan Christensen i tittelrollen. 1918 og 1919 fikk hun overta de krevende rollene som Hedvig i Ibsens Vildanden og Eleonora i Strindbergs Påske. I 1920-årene spilte hun med friskhet og intelligens flere roller i moderne lystspill, bl.a. Wenche i Helge Krogs På solsiden 1927. 1933 fikk hun sin største klassiske rolle, Damen i Strindbergs Til Damaskus. I sine ganske unge dager medvirket hun også i film i Danmark (Fædrenes synd og Proletargeniet, sammen med Ingolf Schanche).

Det er likevel først og fremst som sceneinstruktør at Gerda Ring har hatt betydning i norsk teater. Fra Gunnar Heiberg og Halfdan Christensen mottok hun tidlig viktige impulser. Hennes første iscenesettelse kom 1930 med Gunnar Heibergs Gerts have. Hun satte bl.a. i scene skuespill som Cyrano de Bergerac og det dagsaktuelle, antinazistiske Professor Mamlocks utvei av Friedrich Wolf, begge med Halfdan Christensen i hovedrollen. Det var især innen ny dramatikk hun fikk sine regioppgaver, som Maxwell Andersons Mot vår, Jean Cocteaus Umulige foreldre, Karusell av Alex Brinchmann og Andersens av Johan Borgen.

Ved utbruddet av den annen verdenskrig engasjerte Gerda Ring seg i motstanden mot nazifiseringen av norsk kulturliv, og hun ble en av de ledende under skuespillerstreiken 1941. Hun og hennes mann måtte flykte til Sverige. Der startet de i begynnelsen av 1944 teatergruppen Fri Norsk Scene sammen med andre landflyktige norske teaterfolk. Med Halfdan Christensen som leder satte gruppen opp forestillinger med norsk dramatikk som de turnerte med i Sverige.

Det var i tiden like etter krigen og i løpet av 1950-årene at Gerda Ring markerte seg aller sterkest som sceneinstruktør, men hun var også aktiv i 1960-årene. Hun fikk især mange oppgaver innen etterkrigstidens nye utenlandske dramatikk. Av Tennessee Williams satte hun bl.a. opp En sporvogn til Begjær og Iguana-natten, av Jean Paul Sartre Skitne hender, som gav henne kritikerprisen 1950, og For lukte dører, av Jean Anouilh bl.a. Toreadorvalsen og av François Mauriac Og likevel elsker vi hverandre. Blant de mange dramatikere hun introduserte for det norske teaterpublikum, var også nye navn som John Osborne med Se deg om i vrede og Stig Dagerman med Skyggen av Mart.

Gerda Ring regisserte også flere skuespill av Henrik Ibsen, bl.a. De unges forbund, Fruen fra havet, Når vi døde vågner og John Gabriel Borkman. Med Kjærlighetens komedie feiret hun 1956 sitt 25-årsjubileum som instruktør. Gjennom Kjære Løgnhals av Jerome Kilty, dramatiseringen av brevvekslingen mellom Bernard Shaw og skuespillerinnen Beatrice Tanner (Mrs. Patrick Campbell), fikk Nationaltheatret 1961 en stor lystspillsuksess i Gerda Rings regi med Per Aabel og Lillebil Ibsen i rollene. Den ble gjenopptatt 1967.

Stor psykologisk innsikt var især Gerda Rings kjennetegn som instruktør. Hun kombinerte intellektualisme og litterære kunnskaper med fantasi og evne til å skape nerve i forestillingene. Hun reiste ofte ut for å se teater, og i 1930-årene skrev hun flere teaterbrev fra Moskva. Gerda Ring holdt også foredrag, særlig om skuespillerkunst.

Gerda Ring hadde også mange regioppgaver for Radioteatret, og hun gjestet som instruktør på Den Nationale Scene, Riksteatret, Rogaland Teater og Oslo Nye Teater, foruten i Danmark og på Island. Flere av gjesteoppdragene gjaldt Ibsen-oppsetninger, f.eks. satte hun opp Et dukkehjem på Det kgl. Teater i København 1955, på Odense Teater 1960 og på Det danske Teater 1968, og Gengangere på Aalborg Teater 1967. På Island satte hun i scene Peer Gynt 1963, Gengangere 1965 og Kjære løgnhals 1966. Samme år var hun i Kina, der hun satte opp Et Dukkehjem på Ungdomsteatret i Beijing med kinesiske skuespillere.

Gerda Ring ble leder for Nationaltheatrets elevskole 1947 og virket som lærer ved Statens Teaterskole 1953–73. Hun var medlem av Skuespillerforbundets styre, viseformann i styret for Statens Teaterskole og viseformann i Statens Teaterråd. Hun hadde også tillitsverv i Foreningen Norden, avdeling Oslo og i Det Norske Akademi for Sprog og Litteratur.

Hun ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1956. Hun var også ridder av den svenske Nordstjärneorden og innehaver av Kongens fortjenstmedalje i gull og den svenske medaljen Litteris et Artibus.

Gerda Ring var mor til skuespillerne Bab Christensen (1928–2017) og Pelle (eg. Per) Christensen (1923–95). Hun døde 1999, 107 1/2 år gammel.

Kilder og litteratur

  • Arkiv for Gerda Ring, i Teaterhistorisk samling, NBO
  • H. Wiers-Jenssen: Nationaltheatret gjennem 25 aar, 1899–1924, 1924
  • A. Rønneberg: Nationaltheatret gjennom femti år, 1949
  • N. C. Brøgger: biografi i NBL1, bd. 11, 1952
  • A. Rønneberg: Nationaltheatret 1949–1974, 1974
  • HEH 1994

Portretter m.m.

Kunstneriske portretter

  • Maleri (helfigur) av Erik Werenskiold; Nationaltheatret, Oslo