Faktaboks

Georg Andreas Bull
GeorgAndreas Bull G. A. Bull
Født
26. mars 1829, Bergen
Død
1. februar 1917, Bestum i Aker (nå Oslo)
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Apoteker Johan Storm Bull (1787–1838) og Anna Dorothea Borse Geelmuyden (1789–1875). Gift 14.5.1858 med Emilie Constance Hjelm (28.10.1832–16.8.1926), datter av høyesterettsassessor Claus Winter Hjelm (1797–1871; se NBL1, bd. 6) og Wilhelmine Johanne Helene von Munthe af Morgenstierne (1810–58). Far til Henrik Bull (1864–1953); bror av Ole Bornemann Bull (1810–80) og Knud Geelmuyden Bull (1811–89); farbror til Edvard Hagerup Bull (1855–1938) og Henrik Janson Bull (1859–1943).
Georg Andreas Bull

Foto 1870

Georg Andreas Bull
Av /Kunnskapsforlaget/NTB Scanpix ※.

G. A. Bull var stadskonduktør/bygningssjef i Kristiania i nesten 40 år. Gjennom sine mange offentlige oppgaver og verv, sin virksomhet som skapende arkitekt og sine oppmålinger og bygningsarkeologiske undersøkelser har han preget den bygningshistoriske utviklingen i Norge.

Bull vokste opp som den yngste av 10 søsken i en kunst- og kulturhistorisk engasjert familie i den gamle Svaneapotek-gården i Strandgaten i Bergen. I hjemmet ble det holdt huskonserter, og faren var med i direksjonen for Bergens Museum fra opprettelsen 1825 og medutgiver av det historisk-antikvariske tidsskriftet Urda fra 1834.

Etter realskolen fikk G. A. Bull tegneundervisning 1843–45 hos den tyskfødte maler og arkitekt Franz Wilhelm Schiertz, som utførte oppmålingstegninger av stavkirker og Håkonshallen i Bergen på oppdrag av J. C. Dahl. 1846–50 gikk Bull på den polytekniske høyskole i Hannover med maskinlære som hovedfag, og 1851 videreutdannet han seg i “Maskinvæsenet” i England og Skottland. 1855 fikk han statsstipend for å studere arkitektur ved Bauakademie i Berlin. 1852–54 utførte han for Fortidsminneforeningen 205 tegninger av i alt 44 middelalderbygninger (herav 20 stavkirker) og foretok på eget initiativ arkivundersøkelser og oppmålinger av middelalderbygninger i Bergen. På dette grunnlag fikk han i oppdrag av Fortidsminneforeningen å lede de bygningsarkeologiske undersøkelsene av Håkonshallen. Han utarbeidet selv et restaureringsforslag som han forela professor Stier i Berlin. For våre kunnskaper om middelalderbygninger er hans oppmålinger av uvurderlig betydning. 11 av stavkirkene er revet, og de fleste bygningene han målte opp og dokumenterte, er senere ombygd.

Etter avsluttet arkitektutdannelse i Tyskland 1856 skal Bull ha vært assistent hos arkitekt Peter H. Holtermann og stadskonduktør Chr. H. Grosch i Christiania før han 1857 åpnet egen arkitektpraksis der. 1858 ble han ansatt som bygningsinspektør i Christiania med ansvar for byens vestre distrikt, 1865 ble han stadskonduktør, og fra 1898 var han bygningssjef til han 1903 søkte avskjed fra stillingen. 1863–72 var han dessuten arkitekt for Statsbanene og 1865–87 også Finansdepartementets inspektør for Statens bygninger i og ved Christiania.

Bulls hovedvirksomhet som utøvende arkitekt falt i Christiania i årene mellom 1858 og 1880. Da han ble stadskonduktør i Christiania, var dette en bistilling. Etter hvert tok de stadig mer krevende administrative oppgavene – i “Bygningspolitiet”, som han selv skriver 1907 – all hans tid. Byens befolkning økte fra 47 000 i 1859 til 227 600 i 1900. Utviklingen lot seg bare i begrenset grad styre, på grunn av manglende byplan, mangelfull lovgivning og tidens holdning til privat eiendomsrett og reguleringer. De fleste reguleringsplanene fulgte eiendomsgrensene og omfattet detaljreguleringer – ofte ned til et kvartal – og var basert på rutenett. Et rettvinklet gatenett lå også til grunn for hans største reguleringsplaner: leiegårdsområdet på Grünerløkka 1861, villaforstaden Homansbyen 1858 og Frölichbyen ved Geitmyrsveien – en “hageby” med arbeiderboliger – fra 1870. Unntak fra dette prinsippet er den stjerneformede St. Olavs plass.

Bulls meget store produksjon som arkitekt omfattet alt fra kirker, villaer, bygårder, arbeiderboliger og jernbanestasjoner til interiører, drivhus og stabbur. Hans viktigste monumentalbygg i Oslo er Vest- og Østbanestasjonene fra henholdsvis 1872 og 1878–82. Som arkitekt for statsjernbanene 1863–72 tegnet han ca. 60 jernbanestasjoner i sveitserstil og andre bygninger knyttet til jernbanens virksomhet, bl.a. den nå fredede Krøderen stasjon fra 1872.

Homansbyen var i samtiden og er fortsatt Bulls mest anerkjente og omtalte arbeid. Den er blant Nordens første hagebyer. Han tegnet de fleste villaene som ble oppført her i årene 1858–66, i pusset tegl i historismens mangfold av stilarter, inspirert av alt fra klassisk til orientalsk arkitektur og bl.a. Håkonshallen. For broren Ole Bull tegnet han 1865 nytt våningshus på sommerstedet Valestrand på Osterøy og sannsynligvis også dennes nye, orientalskpregede sommersted på Lysøen utenfor Bergen ca. 1872. Av kirker, de fleste i teglsteinsgotikk, kan nevnes Johannes (1878) og Jakob (1880) i Oslo, Tvedestrand (1861) og Kragerø (1870). Hans siste oppdrag som utøvende arkitekt var ominnredning av Reinli stavkirke i Valdres 1884–86 og 1888.

Bull hadde en rekke offentlige og private verv og var bl.a. styremedlem i Fortidsminneforeningen 1853–64, Christiania Theater fra 1866, Den kgl. Tegneskole 1869–84, Nasjonalgalleriet fra 1869, Selskabet for Christiania Byes Vel fra 1869 (formann 1904–08) og medstifter av Den norske Ingeniør- og Arkitektforening 1874. Han var medlem av kommisjonen for ny bygningslov 1875 og for revisjon av den samme 1885. Han var også medlem av mange komiteer for tilretteleggelse og bedømmelse av arkitektkonkurranser, reguleringsforslag og og sakkyndig i flere restaureringsarbeider. Han ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1875 og var også ridder av Dannebrogordenen.

G. A. Bull hadde 9 barn, to av dem døde tidlig. Datteren Anne Margrethe var 1893–95 den første kvinnelige elev ved Kunst- og Håndverksskolens bygningsklasse og var deretter i et år assistent hos arkitekt Schak Bull i Bergen. Familien Bull bodde fra 1860 i en bygård ved St. Olavs plass som Bull selv hadde tegnet. I slutten av 1870-årene bygde han et sommersted, Villa “Åsen” på Bestum utenfor Kristiania. Familien flyttet dit etter at Bull gikk av med pensjon 1903, og der døde han 1917.

Verker

    Trykt materiale

  • Arkitektur. Tegninger af Privathuse opførte i den vestlige Deel af Christiania. Med Grundplaner, 1861
  • Forslag til Ombygning af Christiania Børs, 1886

    Bygninger m.m. (et utvalg)

  • Fullstendig fortegnelse finnes i Bulls biografi i NKL, bd. 1, 1982, s. 350
  • Reguleringsplan Homansbyen, Oslo, 1858
  • egen bolig, St. Olavs plass 1, Oslo, 1860 (revet i 1930-årene)
  • reguleringsplan Grünerløkka, Oslo, 1861
  • Tvedestrand kirke, 1861
  • Johannes kirke, Oslo, 1868–78 (revet 1928)
  • Kragerø kirke, 1870
  • reguleringsplan Frølichbyen, Oslo, 1870
  • Vestbanestasjonen, Oslo, 1872
  • Universitetets kjemiske laboratorium, Frederiks gate 3, Oslo, 1873–75
  • Østbanestasjonen, Oslo, 1878–82
  • Jakob kirke, Oslo, 1880

    Etterlatte papirer

  • Bulls oppmålingstegninger o.a. tegninger er deponert i Antikvarisk arkiv, Riksantikvaren
  • en del av Bulls etterlatte korrespondanse er publisert i O. Brochmann: Stadskonduktøren. Om Georg Bull og Christiania i historismens år, 1989

Kilder og litteratur

  • A. Berg: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • U. Hamran: “G. A. Bull. Homansbyens arkitekt”, i FMF Årbok 1959, s. 47–79
  • d.s.: “Homansbyen i 100 år”, i Byggekunst 1959, s. 189–196
  • C. S. Schilbred: Slekten Bull fra Trøndelag, 1976
  • U. Hamran: “Det nye Norge bygger. Norsk arkitektur 1814–1870”, i Norges kunsthistorie, bd. 4, 1981, s. 69–125
  • J. C. Eldal: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • O. Brochmann: Stadskonduktøren. Om Georg Bull og Christiania i historismens år, 1989

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Relieff (brent leire) av Carl L. Jacobsen, 1884; p.e