Faktaboks

Fredrikke Waaler
Fredrikke Amalie Holtermann Rynning Waaler
Født
7. mai 1865, Eidsvoll
Død
2. februar 1952, Oslo
Levetid - kommentar
begravet på Hamar kirkegård
Virke
Fiolinist, dirigent, komponist og kvinnesaksforkjemper
Familie

Foreldre: Gårdbruker og sorenskriverfullmektig, senere protokollfører i Kristiania byrett Paul Emil Rynning (1818–1906) og Anne Margrethe Holtermann (1830–1887). Gift 7.1.1893 i Kristiania med lege Peder («Per») Ferdinand Waaler (10.7.1866–23.3.1923), sønn av fullmektig Gudmund Waaler (1817–1879) og Halvorine Gunhilde Hansdatter Kilde (1827–1908). Mor til Georg Waaler (1895–1983), Rolf Waaler (1898–2000), Anne Margrethe Waaler (1900–1997) og Erik Waaler (1903–1997); farmor til Bjarne A. Waaler (1925–2007).

Fredrikke Waaler med barna

Fredrikke Waaler spiller fiolin med barna (fra venstre) Erik, Georg, Rolf og Anne Margrethe. Foto fra 1907.

Av /Anno Domkirkeodden.

Fredrikke Waaler var en norsk fiolinist, dirigent, komponist og kvinnesaksforkjemper. Hun var en musikklivets drivkraft og en handlekraftig og fremsynt sosial- og kvinnesakspolitiker. I musikalsk sammenheng huskes hun i dag først og fremst for sin tekst og tone til Hamarsangen.

Bakgrunn og utdannelse

Hun vokste opp som nummer syv i en søskenflokk på elleve barn. Hun hadde musikalske gaver utenom det vanlige, og da foreldrene i 1878 solgte gården i Eidsvoll og familien flyttet til Kristiania, ble Fredrikke elev av de anerkjente fiolinpedagogene Fredrik Ursin og Gudbrand Bøhn. Senere leste hun musikkteori hos Ludvig Mathias Lindeman og Johannes Haarklou.

Musiker

20 år gammel ble Fredrikke i 1885 førstefiolinist i Musikforeningens orkester i Kristiania. Dette var bemerkelsesverdig i datidens mannsdominerte orkesterverden. I 1893 giftet hun seg med legen Per Waaler. De bosatte seg på Hamar og fikk etter hvert fire barn. Kort tid etter ankomsten til Hamar stiftet Fredrikke Waaler byens første orkester, og helt til hun flyttet til Oslo i 1937, var hun en ledende kraft i byens musikalske liv. Hun underviste i fiolin, zither og teori ved Hamar Seminar og for privatelever og var en ettertraktet pedagog. Hun hadde mange solistoppgaver og grunnla en strykekvartett med seg selv og sine barn som medlemmer, ved siden av at hun dirigerte orkesteret og flere kor.

Waaler komponerte en hel del mindre stykker – sanger, klaverstykker og korverker. De er alle upretensiøse i anlegget, mange melodiøse og iørefallende. En rekke av sangene er til egne tekster. Hennes interesse for diktning kom også til uttrykk i leilighetsdikt til mange anledninger.

Politiker

Waalers sosialpolitiske og kvinnepolitiske interesser førte henne til Hamar bystyre, der hun var medlem i årene 1902–1904. I 1906 stiftet hun en lokalavdeling av Landskvinnestemmerettsforeningen. I denne foreningen holdt hun mange foredrag. Hun gikk blant annet inn for en mer praktisk kvinnedrakt og mente – til tross for at hun var dypt religiøs – at det var for mange helligdager i høytidene; «de mange helligdage fremme drik, usædelighed og lediggang og heller burde anvendes til nyttig arbeide».

På mange områder var hun langt forut for sin tid; hun holdt blant annet foredrag om Frit skolemateriel og om kvinnelige prester. Hun arbeidet også for opprettelse av barnehjem og aldershjem i byen, hun deltok i Døves Vel og var blant stifterne av Hamars første sanitetsforening. Hun tok sterk avstand fra enhver form for tobakk, noe følgende anekdote illustrerer: Hun hadde handlet ferdig på torget, og selgeren tente en sigarett. Da reagerte hun spontant: «Hva, røker De, av Dem kjøper jeg intet!»

Slektsforsker

I 1910 ble Waaler rammet av slag og måtte gå over til stillesittende arbeid. Hun begynte da sitt omfattende og grundige slektshistoriske arbeid, som i 1918 resulterte i Slegten Rynning og dens sidelinjer og omfatter mer enn 3000 navn gjennom åtte generasjoner. Hun ble enke i 1923, og i 1937 flyttet hun til sin datter i Oslo, hvor hun døde i 1952.

Utgivelser

Komposisjoner (et utvalg)

  • Sang og klaver: Sødsken-Sangen, 1888
  • Spindersken, tekst av Bjørnstjerne Bjørnson, 1888
  • Høstbrune Sæter, tekst av Jørgen Moe, 1888
  • Lyse Nætter & Kjærlighed, tekst av Nils Collett Vogt, 1889
  • Juni, tekst av M. Thoresen, 1894
  • Blomstersanger, 1910
  • Edelweiss, 1916
  • Blandet kor: Hamarsangen, egen tekst, 1915
  • Aftenbøn, tekst av Henrik Wergeland, 1930-årene
  • Askersangen, 1937
  • Bøn, egen tekst, 1940
  • Bryllupssalme, egen tekst, 1948
  • I dag, egen tekst, 1948
  • Stangesangen, uten år

Bøker

  • Slegten Rynning og dens sidelinjer. Optegnelser om den oprindelig trønderske slegt Rynning samt slegtsregister over samtlige efterkommere av sogneprest til Vinger, hr. Mentz Rynning (1721–1788) og hans hustru Engelke Irgens, Hamar, 1918
  • Smuler. En liten brøk av 70 års mange pennestrøk, sangbok, Hamar, 1943

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Artikkel i Musikbladet, februar 1911
  • A. Lindhjem: Kvinnelige komponister og musikk-skole-utgivere, Fredrikstad 1931, s. 11
  • artikkel i Urd 1935 s. 874 og 1942 s. 886
  • nekrologer i Nationen 5.2.1952 og Arbeiderbladet nr. 83/1952
  • C. Dahm: «Fredrikke Rynning Waaler», i Kvinner komponerer, 1987, s. 177–178
  • B. Waaler i K. Nord Syverinsen: Gutten på Triangelen, Hamar forteller 4, Hamar 1998
  • E. Østby: «Fredrikke Waaler – en bemerkelsesverdig kvinne», i Glimt fra gamle Hamar, Hamar 2002, s. 43–58

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg