Faktaboks

Fredrik Haslund
Fredrik Adolf Haslund
Født
17. mars 1810, Fredrikshald (nå Halden), Østfold
Død
3. april 1886, Kristiania, begr. på Vår Frelsers gravlund
Virke
Skolemann
Familie
Foreldre: Kjøpmann Hans Fredrik Haslund (død 1822) og Adolfine Christine Conradi (1784–1863). Gift 1) 24.6.1837 med Anne Marie Caroline Sophie Juel (12.9.1811–15.1.1848), datter av lensmann Anders Reiersen Juel og Sara Martine Fegth; 2) 12.4.1851 med Alvilde Hervora Arntzen (19.10.1816–1.8.1889), datter av høyesterettsassessor, statsråd Andreas Arntzen (1777–1837) og Maren Elisabeth Juell (1791–1819). Morfar til Gert Falch Heiberg (1871–1944).

Fredrik Haslund var teolog av utdanning, men en praktisk og resultatorientert skolemann hele sitt arbeidsliv. Først bestyrte han Christiania Borger- og Realskole i 20 år, og siden ble han den første skoledirektøren i Christiania stift.

Haslund vokste opp i trange kår. Faren døde tidlig, og sammen med moren flyttet Fredrik til Christiania, der hun forsørget seg og sønnen ved å leie ut rom. Han kom inn på katedralskolen, der han fikk friplass og stipendier. Etter examen artium 1829 forsørget han seg som lærer ved en privatskole i byen samtidig med at han leste teologi. Teologisk embetseksamen ble avlagt 1835, men istedenfor å søke embete fortsatte Haslund som lærer, nå ved Christiania Borgerskole, der han overraskende ble utnevnt til inspektør og bestyrer 1839. Borgerskolen hadde dårlig søkning og økonomiske problemer, og Haslund ble ansett som den handlingens mann som trengtes for å utvikle skolen videre. Dette viste seg å holde stikk.

Borgerskolen var i datidens standsskole tilpasset borgerstandens behov. Noen elever gikk over til latinskolen, men for de fleste var Borgerskolen tilstrekkelig som grunnlag for et virke som næringsdrivende innen handel eller håndverk. Haslund ledet skolen i en tid med store reformer innen skoleverket. Han oppfattet hva en ny tid krevde, og han evnet å få gjennomført endringer. Haslund foretok studiereiser til Danmark, Tyskland og Sverige, trakk til seg dyktige, yngre folk og innførte nye fag og metoder i Borgerskolen, slik at dens anseelse økte og elevene strømmet til.

1860 ble Haslund utnevnt som skoledirektør for Christiania stifts vestre distrikter. Ved den nye landsfolkeskoleloven, som trådte i kraft samme år, påtok staten seg et ansvar for allmueskolen, og det nyopprettede skoledirektørembetet fikk et meget omfattende mandat i den nye organiseringen av skolen. I denne stillingen kom Haslunds sosiale begavelse godt med i tillegg til hans organisatoriske og administrative talent. Han hadde en merkelig evne til å se an situasjonen og få folk med seg. Denne evnen kom også godt med i arbeidet som forlikskommissær, et verv Haslund innehadde 1845–65 og fra 1876 til sin død.

Som skoledirektør var Haslund med i komiteen som ble satt til å vurdere P. A. Jensens utkast til lesebok, som det ble mye bråk rundt fordi den hadde sterke innslag av verdslig innhold. 1866 opprettet han et kurs for kvinner som ville bli lærere, etter at Stortinget hadde forkastet planen om et lærerinneseminar. Han var inspektør for fortsettelsesskolen Christiania Søndagsskole 1841–60, og han opprettet 1848 Christiania handelsinstitut, en aftenskole for handelsbetjenter, og var inspektør for denne til 1862.

Haslund var medlem av Christiania Sparebanks styre 1867–78. Han var høy frimurer og ble utnevnt til ridder av Carl XIIIs orden 1874. Han fikk Borgerdådsmedaljen i sølv 1866 og ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1876, det året han måtte søke avskjed fra stillingen som skoledirektør på grunn av sviktende helse.

Fredrik Haslund led av revmatisme og kom ikke ut hjemmefra de siste seks årene han levde. Likevel maktet han å fortsette som forlikskommissær. I disse årene var han også engasjert i Selskabet for Christiania Byes Vel og i arbeid for husløse, og han fikk folk med penger til å bidra overfor fattigfolk som kom i hans vei.

Verker

  • ABC og Læsebog for Begyndere, 1843
  • Efterretninger om Christiania Borger- og Realskole, 1853, 1855, 1856, 1858

Kilder og litteratur

  • D. Thrap: Erindringer fra Kristiania Borgerskole 1841–43, 1887
  • biografi i NFL, bd. 2, 1888
  • E. Boyesen: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • H. J. Dokka: Fra allmueskole til folkeskole, 1967
  • E. Høigård og H. Ruge: Den norske skoles historie. En oversikt, 1971
  • Et snes skoledirektør-portretter. Bilder fra skoledirektør-embetets historie til 125-årsjubileet, 1985