Frants Beyer huskes best for sitt vennskap med Edvard Grieg, et vennskap som kom til uttrykk i hundrevis av brev som er bevart og til dels utgitt.
Frants Beyer ble student 1869 og cand.jur. ved universitetet i Kristiania 1874. Etter en tid som sorenskriverfullmektig ble han overrettssakfører 1876, og tok dispasjøreksamen 1880. Deretter virket han som sakfører og dispasjør i Bergen til 1893, da han ble sjef for Bergens ligningskontor. 1899–1904 var han medlem av den departementale skattelovskommisjon.
Beyer fikk tidlig utdanning på klaver, og musikken ble hans hovedinteresse. Han nedla en stor innsats for musikklivet i Bergen og var i flere år formann i styret for Musikselskabet Harmonien. Han syslet også med komposisjon og laget ca. 15 romanser, utgitt i tre hefter, hvorav fem til egne tekster. Den mest betydelige er Vinje-sangen Drivdalen. Beyer, som var en lidenskapelig naturelsker, skrev også ned en rekke norske folketoner på sine mange fjellturer, og gjennom Edvard Griegs Nitten norske Folkeviser, op. 66, er 18 av disse opptegnelsene blitt foreviget.
Beyer var både en elsket og høyt respektert skikkelse i det bergenske musikkmiljø, gjestfri, varmhjertet, romslig og med en enestående innfølingsevne. Han kunne som få andre få motsetninger til å forenes. Fra ungdommen av var han en stor beundrer av Grieg og hans musikk, og da de to møttes i Kristiania 1871, startet et livslangt vennskap. 1884 flyttet Marie og Frants Beyer inn i sitt nye hjem Næsset i Hop sør for Bergen, og året etter stod Nina og Edvard Griegs Troldhaugen ferdig, bare noen steinkast unna. Derved ble det vennskapelige forhold mellom ekteparene enda mer sammenvevd. Når Grieg var i Kristiania eller på konsertreiser ute i Europa, skrev de hundrevis av brev til hverandre, og var de hjemme, tok de hyppige, lange turer i de bergenske fjell, og om sommeren i den vidstrakte vestnorske fjellheimen, av og til sammen med enkelte av Griegs utenlandske venner. Beyer hjalp i lange perioder Grieg i økonomiske saker. Da kalte Grieg ham “Hr. Petersen”, for vennskap og økonomi måtte ikke blandes sammen. Ettersom årene gikk, ble Beyer på mange måter nærmest en skriftefar for Grieg. I slutten av 1883 fikk han således forsonet Nina og Edvard, som da var oppe i store ekteskapelige problemer. Grieg skrev senere: “For mig vil Du til min sidste Stund stå som Noget af det Allerædleste og Bedste jeg traf på min Vej. … Du er Solen, jeg er Jorden.”