Emil Lie hadde lange opphold i Frankrike og kom med sine frodige kvinneakter til å representere den franske klassisismen innen norsk billedhuggerkunst.
Lie vokste opp i et internasjonalt kunstnermiljø. Familien reiste mye og bodde bl.a. flere år i Roma, hvor Emil allerede som 11-åring var elev av tsjekkeren Stino Paukert. Etter farens død 1916 bosatte Emil Lie seg i Paris og gjennomgikk 1916–18 en strengt konservativ skolering på École des Beaux-Arts. På sine første utstillinger i Kunstnerforbundet i Kristiania 1920 og 1922 viste han imidlertid abstraherte, kubistisk pregede arbeider, både i leire og tre, som han senere stort sett knuste og ødela. Blant noen få bevarte arbeider fra disse årene er treskulpturen Kvinne med barn og krukke, som er preget av en litt maniert markering av form og bevegelse.
Med sterke impulser fra Charles Despiau og Aristide Maillol, og spesielt fra sin nabo på Montparnasse, den russisk-franske Jacques Loutchansky, kom Lie i sin skulptur etter hvert til å nærme seg de klassiske idealer. En enkel, hel og sluttet form vises bl.a. i det følsomme og sjarmerende barnehodet av sønnen Bernt (1926), den kvinnelige frontale halvfigur Gerd de Mautort (1930) og ikke minst Sittende gutt (Erik; 1931–32). Med den siste vant han i Paris 1931 Prix de Viking, som skaffet ham en posisjon blant de fremste billedhuggere i Frankrike.
Etter 16 år i Paris bosatte Lie seg 1933 i Oslo, men hadde senere lengre opphold i USA, bl.a. 1940–46 og 1948–50, og i Paris igjen 1946–48. Med sin franskpregede naturalisme kom han til å stå i en særstilling blant yngre norske billedhuggere. Menneskekroppen var den store inspirasjonskilden og skulpturens ene sanne grunnvoll, og utover i 1930-årene ble kvinneakter et hovedmotiv. Han laget bl.a. Stående kvinne til Modum rådhus i Vikersund og Ung kvinne i Freiaparken i Oslo, etter manges mening den fineste kvinneakt som er gjort i Norge i nyere tid. Selv med en klar statuarisk holdning og tilknytning særlig til Maillols frodige form, har Lies figurer en ledighet og naturlighet i karakteristikken som er høyst personlig, samtidig som de bygger på de gamle klassiske regler om balanse gjennom bevegelse og motbevegelse. Kvinneaktene kom til å befeste hans posisjon som en av våre sentrale billedhuggere.
Emil Lie ble også den første norske billedhugger som tok opp igjen den gamle tradisjon med gallionsfigurer og speilpryd på skip. Det var rederiet Fred. Olsen som våget å plassere utsmykkende skulptur på nøkterne og funksjonalistiske moderne stålskip. Lie laget en stilisert ridder til M/S Bayard 1935 og to år senere en kvinnefigur til M/S Bretagne, etterfulgt av en rekke gallionsfigurer og dekorative utsmykninger til andre norske skip.
Sammen med Per Hurum vant Lie 1939 konkurransen om utsmykking av Rådhusplassen i Oslo. Lies opprinnelige utkast til fontenen i midtpartiet var bygd over norske dikterskikkelser – med en symbolsk vingeombrust Henrik Wergeland på en høy søyle. 1950 ble prosjektet endret til et basseng med en bronsegruppe, to kvinnefigurer og to barn som står i ring, hånd i hånd, på en fem meter høy granittsokkel, og fire sittende kvinner i granitt i fontenens hjørner. Fontenen stod ferdig først 1960. Men Lies håp om at plassen skulle bli et sted for ro, for å kunne sette seg på en benk og hygge seg, ble dessverre gjort til skamme med plassens daværende funksjon som trafikkåre; først 1990 forsvant biltrafikken fra Rådhusplassen.
En halvt sittende kvinnefigur, en ruvende Moder jord, representerer Emil Lies minnesmerke over britiske falne på Vestre Gravlund i Oslo, mens Wilhelmsen-monumentet i Tønsberg, I ungdommen, viser en naken gresk-klassiskinspirert yngling idet han slipper en ørn fri. Et mer fantasifullt arbeid er monumentet over matematikeren Niels Henrik Abel til Oslo katedralskoles 800-årsjubileum 1953, en kvinne- og en mannsfigur i oppadstrebende sjonglering med tall. Lie var også mester for en rekke portretthoder i en edel og fint avveid form, bl.a. ungdomsportrettet av vennen professor Arne Ording og bysten av overlege Henrik Arnold Dedichen, samt flere fine barnestudier.
Emil Lie deltok aktivt i hovedstadens kunstnerorganisasjoner, bl.a. som medlem av direksjonen i Kunstnernes Hus 1936–41 og 1964–65, som formann i Norsk Billedhuggerforening 1954–57 og som jurymedlem i flere konkurranser om monumenter og skulpturutsmykking.