Faktaboks

Elisabeth Lampe
Elisabeth Margrethe Lampe
Født
22. juli 1840, Skjerstad (nå Bodø), Nordland
Død
1. mars 1922, Kristiania
Virke
Sykegymnast
Familie
Foreldre: Prost Johan Fredrik Lampe (1811–88; se NBL1, bd. 8) og Marthe Susanne Lund (1799–1849). Ugift.

Elisabeth Lampe var en pioner for frisk- og sykegymnastikken i Norge. Hun var gymnastikkdirektør ved Statens offentlige lærerinnekurs og underviste kommende gymnastikklærerinner i over 20 år.

Lampe tilbrate de første barneårene i Skjerstad og Lødingen i Nordland, der faren på den tiden var kapellan. Moren var født på Færøyene, men oppvokst i Bergen; hun var litterært interessert, skrev små dikt og var medlem av Dramatiske Selskab. Ifølge Elisabeth Lampe fant hun seg til rette i Nordlands mektige natur og følte seg i slekt med folk og land. Men mørketiden tok på nervene, og hun var glad da mannen ble sogneprest i Kolvereid i Nord-Trøndelag. Hun døde imidlertid under flyttingen sørover.

Om oppveksten i Nordland skrev Elisabeth Lampe senere i livet at hun “levede i omgivelser, hvor stærke indtryk umærkelig satte præg for livet, næsten mer fremtrædende nu i ældre aar”. Hun hadde arvet både sin mors litterære interesse og sin fars teologiske. 1863, 23 år gammel, skrev hun under pseudonym en religiøs fortelling, Huslæreren. En fortælling af A. B.

Det var imidlertid tidens gryende kvinnesak som inspirerte hennes yrkesvalg: “Som voksen vaktes min interesse av tidens arbeide for at kvinder kunde bryte sig vei ved eget arbeide og jeg blev tilslut staaende ved planen om i Stockholm at søge uddannelse som gymnast ved det derværende statsinstitut, som omfatter undervisning i frisk- og sykegymnastik og massage under en læretid av 2 aar.” 1877 tok hun eksamen, og samme år ble hun ansatt som gymnastikkdirektør ved Statens offentlige lærerinnekurs i Kristiania. Da seminarutdannelsen for kvinner ble etablert, gikk hun over til en lærerstilling i gymnastikk ved Nissens guvernanteskole. I over 20 år utdannet hun lærerinner i gymnastikk. Hun utarbeidet også gymnastikktabeller for elever og voksne kvinner. Fra 1882] drev hun eget institutt for sykegymnastikk og massasje. 1885 ble hun valgt inn i det første styret i Sykegymnasternes forening.

Norges eldste idrettsforening – Christiania Turnforening – ble stiftet 1855. Det var en forening for menn, men allerede 1858 forsøkte foreningen å starte et dameparti. Forsøket lyktes ikke; det gjorde heller ikke nye forsøk 1862 og 1866. Det var på den tiden en utstrakt motvilje mot at kvinner skulle drive med gymnastikk. De burde heller være hjemme og “passe sine kjøkkener”. Først høsten 1891 fikk turnforeningens styre mot til å starte et dameparti igjen. Emil Petersen tok initiativet, rundt 60 damer meldte seg, og Elisabeth Lampe var instruktør.

Endelig var tiden moden for at også kvinnene kunne delta i gymnastikken. To år senere var tre damepartier med til sammen 150 deltakere i aksjon i Turnhallen i Kristiania. Elisabeth Lampe skrev i en rapport at deltakerne var i alle aldre – fra unge piker til “vel meriterede middelaldrende husmødre”. Hun fortsatte: “Det var en glæde leilighedsvis at høre ældre, ja gamle damer lovprise gymnastikkens virkning og opmundtrende indflydelse.”

Elisabeth Lampe gav seg som instruktør allerede høsten 1892, til stor sorg for gymnastene, som straks valgte henne til formann i den nyopprettede “Damekomité”. Der var hun rett kvinne på rett plass. Hun fikk komiteen med på å dele inn de tre partiene slik at A-partiet skulle være for fruer og eldre damer, B-partiet for viderekomne og C-partiet for nybegynnere. Hun fremmet forslag om at også damene skulle gi oppvisninger, noe foreningens ledende menn møtte med motforestillinger og ikke udelt begeistring. Men hun fikk det slik hun ville, og 5. mai 1893 holdt 14 damer oppvisning “i paasyn af en ret talrig forsamling af damer og herrer”. Samme år måtte herrene også på et annet felt gi etter for damekomiteen og dens dynamiske leder. Damene fikk for første gang delta i den årlige soaré, en festaften som inntil da hadde vært forbeholdt foreningens mannlige medlemmer.

Mens Elisabeth Lampe var leder for kvinnegymnastikken i Christiania Turnforening, ble det holdt flere oppvisninger. 1896 viste damene seg frem for kong Oscar 2 i Turnhallen. Kvinnene begynte også å delta med egne tropper i stevner i inn- og utland, blant annet var foreningen representert med 16 damer under kaptein Bentzens ledelse i den internasjonale turnfest i København 1898, hvor de fikk sølvmedalje. Året etter stilte de tropp i det nasjonale stevnet i Trondheim, og i årene som fulgte, var Elisabeth Lampe stadig på reisefot sammen med sine gymnaster.

Elisabeth Lampe ledet damekomiteen frem til 1903, men hun fortsatte å arbeide aktivt for kvinnegymnastikken. For sin pionerinnsats ble hun hedret med fortjenestemedalje både av sin forening og av turnforbundet. Å skape en gymnastikk som i sin form var “kvinnelig”, rakk hun ikke. I hennes periode ble kvinnene for det meste instruert av menn, og det var deres militærinspirerte gymnastikk som, i noe avdempet form, ble praktisert. Det skulle ennå gå 20 år før den mykere, rytmiske og mer feminine kvinnegymnastikken ble innført i Norge.

Verker

  • Huslæreren. En fortælling af A. B., Bergen 1863

Kilder og litteratur

  • NFL, bd. 3, 1892
  • Aa. Daae: Presteslekten Lund, 1918
  • E. S. Ween: Oslo turnforenings historie 1855—1930, 1930
  • E. K. Aas: Norges Gymnastikk- og Turnforbund 50 år. 1890–1940, Tønsberg 1941
  • P. Hauge-Moe: Norges Gymnastikk- og Turnforbund 100 år 1890–1990. Ogsaa vi, naar det blir krævet, 1990
  • B. Mack: 150 år i idrettens tjeneste. Oslo turnforening 1855–2005, 2005
  • SNL.no 2006

Portretter m.m.

  • Tegning (etter fotografi); gjengitt i Hauge-Moe 1990 (se ovenfor, avsnittet Kilder)