Faktaboks

Elias Tønnesen
Født
4. januar 1888, Nes (nå Flekkefjord), Vest-Agder
Død
1950, Dale asyl i Stavanger, Rogaland
Virke
Stortyv
Familie
Foreldre: Bøkkermester Tønnes Tønnesen (f. 1854) og Andrea Tønnessen (f. 1855). Ugift.
Elias Tønnesen

Elias Tønnesen på flukt. Karikatur fra Hvepsen 1909

Elias Tønnesen
Av /※.

Elias Tønnesen ble kjent i hele Norge som stortyv, skapsprenger og rømningsekspert. Han ble syk i fengselet og tilbrakte sine siste vel 30 år som pleiepasient.

Tønnesen tilbrakte sine første barneår i Nes ved Flekkefjord. Faren, som var bøkker, var født i Gyland og moren i Kvinesdal. Familien flyttet en god del og bodde bl.a. i Kvinesdal, Haugesund, Hetland og Egersund. Elias Tønnesen gikk i bøkkerlære, men gav opp yrket og drog til Stavanger som 13-åring.

I Stavanger ernærte han seg ved naskeri og tyveri. Han fikk sin første dom i Karmsund sorenskriveri 1904 da han var vel 16 år. Han ble idømt 120 dagers fengsel for 28 tyverier samt for innbrudd og innbruddsforsøk. Deretter forla han sin virksomhet til Sørlandet, hvor han i Sand herredsrett ble dømt til 9 måneders fengsel for innbrudd hos urmaker Knudsen i Grimstad og innbruddstyveri hos Salve Abrahamsen i Lillesand natten etter, hvor han stjal 89 lommeur, deriblant 7 gullur. Han var usedvanlig mobil, gikk til fots til Kristiansand og tok derfra kystbåten til Bergen, hvor han pantsatte eller solgte noen ur, så tilbake til Kristiansand med kystbåten for å hente noen ur han hadde gjemt der, og derfra til Kristiania hvor han kvittet seg med flere ur. På grunn av sitt uskyldige utseende – han så ut som “en stillferdig Landsgut” – hadde Tønnesen ingen problemer med å omsette tyvegodset.

Etter fengselsoppholdet begikk Tønnesen tyverier i Flekkefjord og Stavanger. Høsten 1906 ble han arrestert og satt inn i Stavanger kretsfengsel. Herfra foretok han sin første rømming, men ble arrestert igjen etter vel en uke. Han ble innsatt på Botsfengselet og ble løslatt 1908. Han hadde nå lært seg skapsprenging og foretok skapsprengninger i både Trondheim og Bergen. Sammen med sin tre år eldre bror Ole drog han til Skiensområdet, hvor de begikk flere innbrudd. Brødrene ble arrestert i Drammen, men klarte å rømme fra politistasjonen.

Høsten 1908 ble Elias Tønnesen arrestert i Bergen og overført til Skien kretsfengsel. Natt til 9. mai 1909 gjennomførte han og medfangen Otto Fjeld en meget spektakulær rømming. Tønnesen fikk revet løs en rist i ventilen i cellen, brukte den som brekkjern og fikk brutt opp sin og Fjelds celledør. Om morgenen overfalt de slutteren, sikret seg klær og fengselsnøklene, låste seg ut og satte til skogs. Alt disponibelt politi i søndre Vestfold og nedre Telemark jaktet på rømlingene, som kom seg unna til fots, i robåt og i seilbåt. Tønnesen ble arrestert i Sverige i juni. Han var nå kjent i hele Norge. Alle landets aviser skrev om ham.

Sin mest oppsiktsvekkende rømming foretok Tønnesen 1913 fra Kristiania kretsfengsel i Møllergaten 19. Han skar seg da gjennom to tykke gulvplanker og brøt seg gjennom en halv meter tykk steinmur. Denne gang ble han også arrestert i Sverige. 1914 ble han dømt til fem års fengsel og sikkerhetsforvaring etter § 65 i straffeloven, som gav adgang til å holde farlige, tilregnelige forbrytere i forvaring ut over den ilagte straffetid. Tønnesen ble overført til Akershus landsfengsel. Her mottok han en mengde brev, med både formaninger og frierier, og gaver, bl.a. 56 bibler.

I fengselet ble Tønnesen sinnssyk. 1919 ble han overført til Kriminalasylet i Trondheim med diagnosen dementia praecox (“ungdomssløvsinn”), dvs. schizofreni. Tønnesen slapp ut av Kriminalasylet 1925 og ble som uhelbredet overført til Dale asyl ved Stavanger, hvor han døde 1950.

Elias Tønnesen skal ha hatt ønske om å bli like berømt som Gjest Baardsen og Ole Høiland. Det ble han ikke. Men 1909 figurerte han under eget navn i hefteserien Lys og skygge, hvor Knut Gribb jakter på ham. Det ble også diktet flere reportasjeviser om Tønnesen, utgitt som 10-øres skillingstrykk 1913. Selv om han var forbryter, ble han i visene tillagt en rekke gode egenskaper. “Elias Tønnesen og Otto Fjeld gjæster den fattige husmand. – Det finnes ædle sjæle blandt tyve dann og vand.”

Kilder og litteratur

  • Lillesands Tilskuer 8.6.1905
  • artikler i Varden 1909
  • Nemo (Rudolf Muus): Mestertyven Elias Tønnesen, 1909
  • Tidens Tegn 18.3.1914
  • biografi i Kringla Heimsins, bd. 6, 1934
  • O. Hølaas (red.): Norge under Haakon VII, 1946, s. 59 og 117
  • L. Wang: artikler i Arbeider-Avisa sommeren 1948
  • Strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner, NOU 1974:17, 1974
  • N. Nordberg: Døden i kiosken, 2000

Portretter m.m.

  • Karikaturtegning fra Hvepsen 1909; gjengitt i Hølaas 1946 (se ovenfor, avsnittet Kilder), s. 59
  • Fotografi gjengitt sst., s. 117
  • Fotografi i Arbeider-Avisa 21.8.1948