Einar Brun

Faktaboks

Einar Brun
Født
9. november 1936, Sandefjord
Død
13. juli 1976, Målselv, Troms
Virke
Marinbiolog
Familie

Foreldre: Skipsreder Einar Anton Brun (1903–92) og Ingeborg Margrethe Himberg (1902–88).

Gift 1958 med Diana Mary (Dido) Berry (1933–), datter av rev. Walter Henry Arthur Berry (1899–1945) og Kathleen Searle (1903–).

Einar Brun var en norsk biolog. Brun gjorde en betydelig forskningsinnsats på pigghuder, akvakultur og sjøfuglkoloniene langs norskekysten. Han var i ferd med å bygge opp et av Norges første forsøksanlegg for oppdrett av laks og ørret da han omkom i småflyulykke.

Han ble dr.philos. i 1969 ved universitetet i Liverpool. Brun var bestyrer av zoologisk avdeling ved Tromsø Museum fra 1965, og professor i marinbiologi fra 1972. Han ledet marinbiologisk avdeling ved Tromsø Museum og den marinbiologiske stasjonen ved universitetet i Tromsø fra 1974.

Bakgrunn

Brun vokste opp i Sandefjord, og fikk tidlig interesse for biologi, spesielt fugl. Som ung student fant han veien til det sterke ornitologiske miljøet rundt britiske observatorier og ringmerkingsstasjoner. Han arbeidet der i flere sesonger i slutten av 1950-årene. På Skokholm Bird Observatory i Wales traff han Dido. De giftet seg 1958.

Brun viste tidlig en bred interesse for mange fagfelt innen biologien. Her var han påvirket av britisk fagtradisjon, som i stor grad bygger på en bredt orientert naturinteresse.

Som hovedfagstudent var han knyttet til Zoologisk museum ved Universitetet i Oslo og var vitenskapelig assistent fra 1962. Orienteringen mot museet og klassiske fagtradisjoner var også karakteristisk for Brun, som på mange måter var en tradisjonell biolog som mente at arter, artsrikdom og mangfold var interessant og viktig, og at museenes bevaringsoppgave her var nødvendig. Samtidig mente han at akvatisk biologisk forskning måtte rettes mot økologiske prosesser og tok i bruk moderne og ofte overraskende nyskapende metoder i sin forskning.

Tromsø museum

1965 ble Brun konservator ved Tromsø museum og avdelingsbestyrer ved museets zoologiske avdeling. Han fikk snart hele Nord-Norge som arbeidsfelt og arbeidet med prosjekter mange steder i landsdelen, spesielt på kysten. Han var i høy grad opptatt av verdien av det arbeidet som naturinteresserte amatører gjør, og opparbeidet et stort kontaktnett som bidrog med verdifull informasjon til museet og til hans egen forskning.

Ved opprettelsen av Universitetet i Tromsø 1968 var også fagmiljøene på museet meget viktige, og Brun deltok i arbeidet fra starten. Han var medlem av Fagutvalget for biologi og geologi, og deltok også i en rekke andre faglige utvalg i første halvdel av 1970-årene. Han var aktiv i forskningsrådet som representant i NAVF-organer. Gjennom prosjektfinansiering rekrutterte han flere unge biologer til det nye fagmiljøet i Tromsø.

Forskning

Bruns forskningsinnsats var særlig rettet mot tre områder: sjøfugl, marine bunndyr og lakseoppdrett. Ny instrumentering og nye metoder ville han prøve ut hele tiden. Han kjøpte en toseters Piper Cub på flottører for å bruke det i sin forskning.

Sjøfugl

Brun visste at betydningen av sjøfugl i det marine miljøet først kan diskuteres når en har gode anslag for hvor store bestandene er. De første gode beregningene av antall hekkende fugl i norske fuglefjell kom fra Brun og var basert på fotografering med avansert optikk og nærflyging. Han gjorde også pionerarbeid på etableringen av kolonier av havsule i Nord-Norge.

Bunndyr

Hans tyngste forskningsfelt var bunndyr i havet, særlig pigghuder (kråkeboller, sjøstjerner og andre grupper). Dette arbeidet startet også i Storbritannia, og han tok Ph.D.-graden ved universitetet i Liverpool 1969, etter at han flyttet til Tromsø. Avhandlingen var et omfattende arbeid på pigghuder i Irskesjøen, og den britiske doktorgraden ble godkjent som likestilt med norsk dr.philos. Brun gjorde viktige pionerstudier av nordnorsk marin bunnfauna. Ved dykking undersøkte han og hans assistenter et stort antall lokaliteter i nordnorske fjorder. Ved siden av pigghuder studerte han også muslinger, ikke minst arter med kommersielle muligheter. Han påviste hvilken stor betydning predasjonen fra sjøstjerner og dykkende ærfugl har for utbredelse og bestandsdynamikk hos haneskjell. Viktige skjellfelt i Troms ble kartlagt, og grunnleggende forskning på felt nær Tromsø kom i gang.

Lakseoppdrett

Da kommersielt lakseoppdrett startet i Norge, var sørnorske forskningsmiljø, spesielt Bergen, negative til å starte nord for Vestfjorden. Det var Tromsø-miljøet ikke enig i, og Brun så at her var forskning og utvikling i Nord-Norge nødvendig. Igjen viste han en sterk vilje til å prøve noe nytt, og bygde opp et forsøksanlegg i Håkøybotn ved Tromsø med stor entusiasme, dårlige odds og lite midler. Dessverre var mulighetene ennå ikke utnyttet fullt ut i dette anlegget da han omkom 1976.

1972 ble Brun utnevnt som den første professor i marin biologi ved Universitetet i Tromsø. Han satt imidlertid bare i embetet i tre år, og søkte seg tilbake til Tromsø museum som leder for marinbiologisk avdeling og bestyrer på Marinbiologisk Stasjon da denne stillingen ble ledig. Her fant han de beste mulighetene for å videreutvikle den forskningen som opptok ham mest.

Han hadde et stort potensiale som naturvitenskapsmann, og startet forskning som er utviklet til tunge fagområder i Tromsø. Han la vekt både på vitenskapelig publisering og populærvitenskapelig formidling og la ned mye arbeid som redaktør i museets internasjonale biologiske journal Astarte, Journal of Arctic Biology, og skrev selv ca. 50 arbeider i sin korte karriere.

Utgivelser

  • Ornithological Features of Nord-Fugløy and Sør-Fugløy, i Astartenr. 1(22), 1963, s. 1–13
  • Extreme Population Density of the Starfish Asterias rubens L. on a Bed of Iceland Scallop, Chlamys islandica (O.F. Müller), i Astartenr. 1(32), 1968, s. 1–4
  • Aggregation of Ophiothrix fragilis (Abildgaard) (Echinodermata: Ophiuroidea), i Nytt Magasin for Zoologinr. 17, 1969, s. 153–160
  • On the Reproduction of Chlamys islandica (O.F. Müller) and Its Relation to Depth and Temperature (sm.m. S. Skreslet), i Astartenr. 2, 1969, s. 1–6
  • Utbredelse og hekkebestand av lomvi (Uria aalge) i Norge, i Sternanr. 8, 1969, s. 209–224
  • Utbredelse og hekkebestand av alke (Alca torda) i Norge, i Sternanr. 8, 1969, s. 345–359
  • Biology of Manx Echinoderms, Ph.D. thesis, University of Liverpool, 1969
  • Havsulekolonien på Andøya, i Ottarnr. 63, 1970, s. 5–8
  • Predation on Chlamys islandica (O.F. Müller) by eiders, i Astartenr. 4, 1971, s. 41–45
  • Populasjonsendringer hos noe sjøfugler i Sør-Norge, i Sternanr. 10, 1971, s. 35–56
  • Food and Feeding Habits of Luidia ciliaris (Echinodermata: Asteroidea), i Journal of the Marine Biological Association,UK 52, 1972, s. 225–236
  • Establishment and Population Increase of the Gannet Sula bassana in Norway, i Ornis scandinavicanr. 2, 1972, s. 27–38
  • Mercury in Eggs of Norwegian Seabirds (sm.m. N. Fimreite m.fl.), i Astartenr. 7, 1974, s. 71–75
  • Breeding Success of Gannets Sula bassana at Nordmjele, Andøya, i Astartenr. 7, 1974, s. 77–82
  • Barentshavets sjøfuglressurser (sm.m. M. Norderhaug og G. U. Møllen), i Meddelelser fra Norsk Polarinstituttnr. 104, 1977, s. 1–119
  • Present Status and Trends in Populations of Seabirds in Norway, i US Department of the Interior, Fish and Wildlife Service, Wildlife Research Report 11, 1979, s. 289–301

Litteratur

  • Vader, Wim: «Einar Brun, 1936 – 1976», i Astarte nr. 9(2), 1976, s. 33–35.
  • Klemetsen, Anders: «Kyststrøk, fjorder og vassdrag», i T. Bull og T. O. Vorren (redaktør): Universitetet i Tromsø. Glimt fra de første 30 år, Tromsø 1998, s. 362–371.
  • Klemetsen, biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave 1999-2005

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Vi mangler fagansvarlig for Zoologer

Vil du bli fagansvarlig? Ta kontakt