Faktaboks

Dorothea Christensen
Dorothea von der Lippe Christensen
Født
19. desember 1847, Veøy i Molde, Møre og Romsdal
Død
28. februar 1908, Sandefjord
Virke
Husstellærer og kokebokforfatter
Familie
Foreldre: Sogneprest Christian Frost (1810–62) og Jensine Henriette Brodtkorb (1811–51). Gift 3.9.1871 med lege Julius Christensen (6.12.1840–19.10.1923), sønn av skipsreder Søren Lorentz Christensen (1810–62) og Othilie Juliane Kruge (1820–1903). Farmor til Elisabeth Gording (1907–).

Dorothea Christensen var en pioner innen husstellundervisning og husstellærerutdanning, og hun skrev den første kokebok for folkeskolen.

Hun vokste opp på Veøy, hvor faren var sogneprest i 12 år. Moren døde da Dorothea var fire år gammel. Faren var en opplysningstidens og rasjonalismens mann med stor interesse for skole og folkeopplysning. Dorothea viste tidlig gode evner og varmt hjertelag, samt stor leselyst, en interesse hun fikk tilfredsstilt i sin fars bibliotek. Da hun var 15 år gammel, døde faren, og hjemmet ble oppløst.

Dorothea kom til Christiania, hvor hun tok guvernanteeksamen ved Nissens pikeskole; hun var også en tid elev ved Eckersbergs malerskole. Etter eksamen arbeidet hun i flere år som guvernante hos forfatteren og sakføreren Hans Schultze i Grue i Solør; her ble hun til hun 1871 giftet seg med legen Julius Christensen fra Sandefjord. Deres eneste barn, sønnen Reidar (som senere skiftet navn til Gording), ble født 1873.

Dorotheas nye status som gift og mor synes å ha forandret hennes tankevirksomhet og planer. Hennes betydelige anlegg for praktiske gjøremål førte henne til en utrettelig og uegennyttig kamp for kvinnenes dyktiggjørelse som husmødre, og for praktiske reformer av forskjellige slag. Fru Christensen reiste også ut av Norge, og hun skriver et sted at “ jeg så med forbauselse på hvorledes pikebarn i de store rike kulturlandene gjennomgikk en ganske annerledes praktisk utdannelse”. Om menns deltakelse i husholdningen fastslår hun at “naar hushjelp ikke er forhaanden”, må mann og sønner ta sin del av det huslige arbeidet.

I en artikkel i Bergens Aftenblad 1889, Fra en moder til mødre, slo hun til lyd for en mer praktisk utdanning for unge piker enn den bokskolen kunne gi. Dette gav støtet til innføring av husstellundervisning i skolen. I Kristiania ble det fremmet forslag om opprettelse av skolekjøkken samme år, men det ble ikke realisert. 1890 tok derfor Dorothea Christensen initiativ til en privat pengeinnsamling og opprettet det første skolekjøkken i landet i Sandefjord folkeskoles kjelleretasje.

Ni elever utgjorde det første kullet. Som lærerinne fikk hun engasjert Margrethe Ebbesen (som noen år senere ble gift med hennes svoger Sophus Christensen). Frk. Ebbesen kokte og underviste, og Dorothea Christensen skrev. Resultatet ble den første kokebok for skolen, Kogebog for folkeskolen og hjemmet, som kom ut i Kristiania 1891. Den kom i revidert utgave 1894, nå med “Fru dr. Christensen, Sandefjord, og Frk. Helga Helgesen, lærerinde ved Christianias folkeskoler” som samforfattere.

Kokeboken var “gjennomsett” av stadskjemiker Ludwig Schmelck. Dette kompaniskap var en del av tidens vitenskapsoptimisme, og samarbeidet med naturvitenskapen var tydelig. Denne form for allianser har preget utviklingen av husstellærerutdanningen frem til vår egen tid. Boken var i bruk i folkeskolen i mange år, og en omarbeidet versjon med tittelen Husstell var godkjent til bruk i framhaldsskoler og folkehøyskoler helt til 1970-årene.

Dorothea Christensen skrev flere hundre artikler i riksdekkende aviser og tidsskrifter, foruten bidrag i den lokale presse i Sandefjord. Hun var fast medarbeider i Morgenbladet. En artikkel hun skrev i Husmoderen 1897, Vi husmødre slutter os sammen, satte varige spor. Da foreningen Hjemmenes Vel ble stiftet i Kristiania 10. mars 1898, var det som et direkte resultat av denne artikkelen. Sammen med skolebestyrer Henriette Wulfsberg (1843–1906) i Drammen utarbeidet hun 1899 en innstilling for Kirkedepartementet om statsstøtte til husmorskoler.

I Sandefjord fikk fru Christensen i stand folkebibliotek, vevstue, husflidstue, skomakerkurs og en samtaleforening, og 1907 ble hun innvalgt i bystyret. Samme år ble hun oppnevnt som medlem av en departemental komité som skulle utrede spørsmålet om opprettelse av en høyskole til utdanning av skolekjøkkenlærerinner. Men allerede i februar året etter døde hun etter et kort sykeleie, 60 år gammel.

Verker

  • Fra en moder til mødre, i Bergens Aftenblad 1889
  • Kogebog for folkeskolen og hjemmet, 1891 (faksimileutg. 1990; rev. utg. sm.m. H. Helgesen, 1894)
  • Da jeg var liden. Erindringer fra Veøy gaard, i Husmoderen 1897, og i N. Parelius: Prost Christian Frost i Veøy, Molde 1970
  • Husets økonomi, i S. Torup (red.): Husmoderens haandbøger, 1897
  • Vi husmødre slutter os sammen, i Husmoderen 1897
  • Folkeskolens kogebog (sm.m. H. Helgesen), Lærebog i huslig økonomi, bd. 1, 1907 og senere utg.
  • Husstel for fortsættelsesskoler, ungdomsskoler, vandrekjøkkener og skolekjøkkenkurser for voksne elever i by og bygd (sm.m. H. Helgesen), Lærebog i huslig økonomi, bd. 2, 1907 og senere utg.
  • Om husholdnings- og vandrelærerindernes opgave og praktiske arbeide, Bilag 4 i Angaaende ordninger av husmorskoler og statens lærerindeskole i husstel, Stortingsproposisjon nr. 69, 1908

Kilder og litteratur

  • Dorothea Christensens egne verker (se ovenfor)
  • H. Helgesen: “Folkeskolekjøkkener”, i M. Høeg og F. Mørck (red.): Norske Kvinder, bd. 1, 1914
  • A. Sethne: biografi i NBL1, bd. 2, 1925
  • Kirke- og undervisningsdepartementet (utg.): Skolekjøkkensaken gjennom 50 år, 1941
  • N. Parelius: Prost Christian Frost i Veøy, Molde 1970
  • A.-C. E. Johnsen: 100 års ensomhet. Faget heimkunnskap i sosialpedagogisk perspektiv, Kristiansand 1986
  • L. Mjelde: “Dorothea Christensen. Maten som tekst”, i E. B. Johnsen og T. B. Eriksen (red.): Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995, bd. 1, 1998

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Portrett av ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i U. Meyer: Norske kvinner, 1943, s. 57