Faktaboks

Ditlef Martens

Ditlef Martens N. S. ('Nicolays sønn')

Født
24. oktober 1837, Bergen
Død
8. februar 1920, Bergen
Virke
Bakermester
Familie

Foreldre: Bakermester Nicolay Martens (1797–1877) og Anne Pauline Resen Broch (1808–54).

Gift 1.7.1861 med Thomasine («Sina») Henriette Pauline Broch (16.11.1842–15.4.1928), datter av tollbetjent Paul Resen Broch (1810–75) og Thomasine Henriette Møinichen (1814–42).

Logo for bakeriet, ca. 1970-tallet
Av /Marc/UiB.

Ditlef Martens var en norsk baker og konditor som drev et bakeri i Bergen fram til å bli en av Norges største bakeribedrifter.

Martens tilhørte en av de mange familier av tysk opprinnelse som har stått sentralt i Bergens næringsliv i flere hundre år. Slekten regner Detleff Martens (1698–1754) som sin stamfar. Han innvandret fra Meldorf i Ditmarsken, løste borgerskap som baker i Bergen 8. april 1723 og satt som bakermester i Kroken. I 1753 kjøpte han en gård på hjørnet av Vetrlidsallmenningen og nåværende Kong Oscars gate og overlot den til sønnen Hans Kleinow Martens, Ditlef Martens’ tipptippoldefar. Bakeriet ble drevet der av slektens bakermestere gjennom syv slektledd frem til 1913.

Bakgrunn

Ditlef Martens begynte i lære hos sin far, Nicolay Martens i Øvre Dreggen, og ble senere innskrevet som svenn hos bakerlaugets oldermann, Caspar Jordan.

I 1856 reiste han til København for å lære konditorfaget og var der til januar året etter. Da mistet tanten Else Cathrine Martens sin mann, bakermester Olay Zacharias Myhlenphort, som hadde eid og drevet bakeriet, og Ditlef vendte hjem for å overta bedriften. Han fikk borgerskap som bakermester i Bergen høsten 1857, bare 20 år gammel.

Bakeriet

Bakeriet drev Martens på tradisjonelt vis. Læreguttene og de ugifte svennene bodde i bakergården og fikk sine måltider der. Arbeidstiden begynte klokken 2 om natten og varte til klokken 19 neste kveld og om lørdagen fra klokken 22 om kvelden til 7–8 søndags morgen. Etter hvert fikk Martens dessuten en viss hjelp fra barna – hele 14 i tallet.

De bergenske bakerne fremhevet alltid at deres vareutvalg knapt hadde sitt like i inn- og utland. Mellom bakerproduktene på Ditlef Martens’ tid fantes to sorter langebrød, grovbrød, to typer siktebrød, loff, kavring («kjeltring»), kringler («vrøvl»), småbrød («strømper», spist til fisk), løsebrød (til kjøttretter), surbrød, kryddersurbrød, flere typer tebrød, skillingstimpe, hallemåne og valleknute, for å nevne de viktigste.

Ekspansjon

I 1881 opprettet Martens en egen konditoravdeling, og to år senere kjøpte han en eiendom lenger oppe på Vetrlidsallmenningen. I 1885 ble den tradisjonsrike bakergården ombygd og utvidet til en imponerende bygning som bergenserne gav tilnavnet «wienersjalet til Ditlefen», på bakgrunn av en rekke vinduer med fargestrålende glassruter som funklet og lyste i alle regnbuens farger når solen spilte på dem. Her ble bedriften til 1913, da den flyttet til nybygg i Rosenkrantz gate 3. I 1888 overdrog Ditlef Martens bakeriet til sin eldste sønn, Nicolai, som hadde stått sin læretid hos faren og tatt mesterprøven 1882.

Firmaet ble omgjort til aksjeselskap i 1930. Familien Martens eide en betydelig del av aksjene til den avviklet sine eierinteresser 1976–1879, men fortsatt er Martens-navnet bevart i bedriften Baker Martens A/S.

Andre verv

Ditlef Martens var fra 1865 til 1866 oldermann i Bergens bakerlaug, et laug som ikke ble oppløst før 1894. Han var en tid medlem i direksjonen for Bergens Skillingsbank, og han engasjerte seg i byens sang- og musikkliv. Han var også medlem av Det Nyttige Selskab, og som formann i selskapets håndverkerforening var han medlem i arbeidskomiteen til reising av en statue av Ludvig Holberg i anledning tohundreårsdagen for forfatterens fødsel 1884.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • J. Martens jr.: Stamtavle over Slægten Martens i Bergen, Bergen 1898
  • J. Nordahl-Olsen: Ditlef Martens N.S. Bergen. Brødfabrikk. Konditori. Knækkebrødfabrikk. Jubileumsskrift 1753–1928. En kort oversikt, Bergen 1928
  • F. Sælen: Der bor en Bager. Utgitt ved Ditlef Martens A.S. 200 års jubileum, Bergen 1953
  • «Et sjeldent jubileum», i Arbeidslederen, 1953
  • A. Magnus: Erkebergenserne, Bergen 1985

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg