Faktaboks

Didrik Muus
Didrik Nielssøn Muus Latiniserte Former Theodorus Mws Diethericus Musenius
Født
1633, Hedmark
Død
7. februar 1706, Stord, Hordaland
Virke
Prest og kunstner
Familie
Foreldre: Sorenskriver Niels Rasmussen Muus (1595–1663) og Marichen Didriksdatter Nøff (død før 1660). Gift 1667 (eller 1668) med Maren Torbjørnsdatter Skaktavl (død 1688 eller 1689), enke etter kaptein Mogens Handingmand og datter av lagmann på Opplandene Torbjørn Torbjørnssøn Skaktavl til Nordvi (ca. 1590–1635) og Anne Nielsdatter Krag (Krabbe?). Fetter av Niels Enevoldsen Randulff (1630–1711); morbror til Niels Pederssøn Muus (1642–1737; se NBL1, bd. 9).

Didrik Nielssøn Muus regnes som den mest betydelige av 1600-tallets norske prestekunstnere. Fra ungdommen av leverte han fremragende kobberstikk- og treskjæringsarbeider.

Muus gikk på skole i Roskilde, der hans faster var gift med sognepresten. Han ble student i København 1653. 1661 ble han kapellan i Ringsaker. Stillingen innebar at han assisterte den gamle sognepresten, og den medførte suksesjonsrett. Men på Ringsaker var det en kapellan fra før – Alf Pederssøn (1627–97; se NBL1, bd. 1), med tilnavnet “Alf pave”. Mellom de to oppstod en konflikt som pågikk i årevis med klager, kongebrev og rettssaker. Tilmed i kirken kom det til dramatiske opptrinn: Med hjelp av arge bønder rev Alf pave Muus ned fra prekestolen under en gudstjeneste, slik at kvinnene gråt og prosten takket Gud for å ha sluppet fra det med livet. Muus trakk til slutt det korteste strået i striden.

Muus giftet seg ca. 1667 med en adelig kvinne, enken Maren Skaktavl. Han fikk en sønn med henne før ekteskapet var inngått og ble dømt for leiermål. Først 1673 fikk han benåding av kongen og mulighet til å søke embete igjen. Og ikke før 1686 ble han sogneprest på Stord i Bergens stift, der fetteren Niels Randulff var biskop. 1706 døde Muus. I kallsboken heter det at han skjøttet sitt embete “fortræffelig”. Etterfølger ble kapellanen Jonas Olsen Hougs, som var gift med hans datter Bente Marie.

Muus hadde allsidige kunstneriske evner. Som 18-åring utgav han et latinsk bryllupsdikt illustrert med kobberstikk, Emblemata qvædam amatoria (Noen kjærlighetsemblemer). Diktet er skrevet på heksametre og elegiske disticha, i alt 108 vers. Fortellingen er fantasifull: Gudene på Olympen er lei av at Amor skyter dem med sine piler, så Jupiter forviser ham. Nå er Amor henvist til å skyte på dyr, fugler og mennesker. På et øde sted ser han noe underlig: en ulvinne i øm omfavnelse med en svane. Amor ber om at de to må få menneskeskikkelse slik at de kan få hverandre. Bønnen blir oppfylt, og det er disse to som utgjør brudeparet – Bente Randulff (Muus' kusine) og Peter Schvendius. Scenene er vakkert og morsomt fremstilt i kobberstikk. Den lille boken inneholder også forfatterens danske gjendiktning, som er blekere enn den latinske originalen.

I Niels Thomessøns rebusbok Cestus sapphicus har Muus laget hele 31 sider kobberstikk – én for hver av strofene i rebusdiktet, med ialt 213 rebusfigurer. Her kan vi se hvor dyktig Muus var: Han får bilder og tekst til å fungere sammen i en vakker helhet. Sannsynligvis har Muus vært med på å male den imponerende serien av presteportretter i Hoff kirke på Toten. Han har også malt andre portretter, samt epitafier med utskårne rammer. Et mangletre han skar til sin hustru 1684 viser begge slektenes våpen og en amorin; håndtaket er en kvinnefigur. Muus' allsidighet fremgår av en opplysning i en bergensavis fra 1766 om at hardingfelebyggeren Isak Botnen gikk til Muus for å få rett ferniss.

Mange av Muus' arbeider er tapt. Av altertavlen han laget på Stord er bare et maleri av den lidende Kristus bevart (Ecce homo); den utskårne rammen ble pietetsløst fjernet og solgt på auksjon på 1800-tallet. En lignende skjebne fikk et epitafium i Ølen kirke.

Verker

    Trykt materiale

  • EMBLEMATA qvædam AMATORIA (bryllupsdikt for Peter Schvendius og Bente Randulff), København 1651
  • 31 kobberstukne rebusstrofer i Niels Thomessøns Cestus sapphicus, 1661, gjengitt i Roggen 2002, Part 2 (to av strofene har Muus' signatur; på nr. 31 står det at Muus har stukket alle de 31 strofene)

    Bildende kunst

  • Mangletre i treskurd, 1684, KIM
  • epitafium over sogneprest Mathias Aalborg og hustru, 1672, Biri kirke
  • malt portrett av Knud Sevaldsøn Bang, u.å., Vitenskapsmuseet, Trondheim
  • maleri Ecce homo, u.å., Valen kapell, Sveio
  • portrettserien av prester i Hoff kirke, Østre Toten er antatt å være resultatet av et samarbeid mellom Muus og Knud Sevaldsøn Bang
  • et krusifiks i Kunstkammeret i København antas å være skåret av Muus

Kilder og litteratur

  • Manuskript (fol. 41 b 2) med avskrift av saksdokumenter i striden mellom Muus og Alf Pederssøn, i Gunnerus-biblioteket, UBT
  • Bergens Adressecontoirs Efterretninger nr. 46 og 48/1766
  • J. Belsheim: “Bidrag til Norges Kirkehistorie efter Reformationen. En Provsteretssag i Ringsakers Prestegjeld i 1663 m.m.”, i Luthersk Ugeskrift 1882, s. 360–65, 375–382, 408–412 og 434–440
  • biografi i Lampe, bd. 1, 1895, s. 235
  • J. E. Brodahl: “En oplandsk prestekunstner paa 1600-tallet”, i Bygd og bonde 2, 1920, s. 129–164 (med mange avbildninger)
  • C. W. Schnitler i H. Fett og C. W. Schnitler: Norsk kunsthistorie, bd. 1, 1925, s. 397–398
  • K. Greve: biografi i NBL1, bd. 9, 1940
  • A. M. Hoff og H.-E. Lidén: Norges kirker. Hordaland, bd. 2, 2000, s. 14, 22–23, 127 og 129
  • V. Roggen: Intellectual play – word and picture. A study of Nils Thomassøn's Latin rebus book Cestus sapphicus. With edition, translation and a corpus of sources, dr.avh., 2002, s. 36–37 og Part 2 (passim)