Danckert Krohn var kjøpmann i Bergen og ble ved sin død regnet som byens rikeste mann.
Krohn tilhørte en innvandret handelsslekt fra Tyskland som dominerte Bergens næringsliv på 1700- og 1800-tallet. Gjennom giftermål med andre slekter av tysk opprinnelse konsoliderte familien sine formuer og forsterket den kontrollen som tyskættede kjøpmannsfamilier lenge hadde over byens næringsliv.
Danckert fikk sin praktiske handelsutdannelse i farens handelshus, som hadde handelsstuer i gårdene Jakobsfjorden og Bellgården ved Det tyske Kontor. 1742 supplerte han utdannelsen med et opphold i Bremen og andre tyske byer, og året etter overtok han driften av farens handelsstuer. På vegne av moren fortsatte han ledelsen av disse til 1754, da han løste borgerskap som kjøpmann og kjøpte en handelsstue i Kappen, en annen gård ved Kontoret. Danckert hadde flere brødre å dele arven med, så hans startkapital var fattige 1500 riksdaler. For å klare kjøpesummen og driften av stuen det første året måtte han låne hele 11 000 riksdaler fra kjøpmenn og kjøpmannsenker i Bergen.
Raskt utviklet Danckert Krohns handelshus seg til å bli et av byens fremste. Han handlet med nordfarerne i stevnetiden, han deltok i byens utførsel av hovedvarene tørrfisk, klippfisk, saltet sild, tran og rogn, han importerte kolonialvarer fra Holland, salt fra Den iberiske halvøy og kornvarer fra hansabyene langs Østersjøen. Sammen med sine brødre hadde han 1776 eierinteresser i ikke mindre enn 29 skip.
Krohn hadde gode kontakter til sentralforvaltningen i København. Det gav ham kortsiktige kreditter ved at han kunne trekke på tollkassen i byen. 1764 gjaldt dette hele 71 500 riksdaler og for tiden 1759–68 over 405 000 riksdaler – betydelige beløp i det kapitalfattige Norge. Samtidig forpaktet han kongens fisketiende av Bergen 1771–82, noe som gav ham ytterligere kapitaltilførsel. 1794 var Krohns formue 350 000 riksdaler, et veldig beløp når vi tar i betraktning at bare seks bergenskjøpmenn på denne tid hadde en formue høyere enn 50–60 000 riksdaler.
1786 trakk Danckert Krohn seg i stor grad tilbake fra forretningslivet, men beholdt sine interesser i byens handelsflåte. Samtidig avhendet han sine byeiendommer og slo seg ned på Lungegården, det tidligere Nonneseter kloster og Vincens Lunges eiendom i reformasjonstiden. Sammen med brødrene Hans og Wollert hadde han hånd om 23 gårder, noen av dem blant de største i byens nabodistrikter.
1785 skjenket Krohn 6000 riksdaler til aldershjemmet Zander Kaaes Stiftelse, opprettet 1760, som nå hadde for små midler til drift og vedlikehold. 1785 opprettet han Danckert Krohns Stiftelse ved et gavebrev på 26 000 riksdaler fra seg selv og sin andre hustru, samt en vel fire mål stor tomt der byens høyt ansette stadsfysikus Johan Gotfried Erichsen 1755 hadde anlagt et lite vellykket salpeterverk. Stiftelsen hadde plass til 18 “lemmer”, som alle skulle være “gudfrygtige og reputerlige Folk, der har levet skikkelig og har et ustraffet Navn og Rygte”. Medlemmer av Krohn-slekten hadde forrett. Stiftelsens hovedbygning stod ferdig 1789. Den ble fredet 1927 og drives i dag under navnet Danckert Krohns Alderssenter.
Danckert Krohn ble 1761 kaptein i byens borgervæpning og 1782 utnevnt til hoffagent.
Krohn var barnløs i begge ekteskap, og ved enkens død 1804 ble en liten del av hans store formue donert til byens fattighus og sykehus, men storparten gikk til slektningene, først og fremst til Herman Didrich Janson, som var gift med Danckert Krohns brordatter.