Faktaboks

Christian Schibsted
Christian Michael Schibsted
Født
21. februar 1812, Christiania
Død
17. juni 1878, Kristiania, begr. på Vår Frelsers gravlund
Virke
Boktrykker og avisutgiver
Familie
Foreldre: Fellbereder Frederik Schibsted (1766–1822) og Maria Larsen (ca. 1779–1818). Gift 1) 24.6.1845 i Christiania med Therese Amalie Dahl (1821–20.2.1846), datter av departementsbud Thore Dahl (1772–1849) og Inger Elisabeth Mannall (1785–1824); 2) 1848 med Elise Thomasine (“Thomine”) Halvorsen (15.11.1818–3.11.1857), datter av stadsmegler Elias Halvorsen (1776–1822) og Edel Dorothea Schlytter (1780–1865); 3) 6.8.1860 i Risør med Edel Elise Dorothea Halvorsen (26.11.1815–9.6.1898), søster av hustru nr. 2. Far til Amandus Schibsted (1849–1913).

Christian Schibsted var boktrykker og grunnla Aftenposten, som ble en av Norges ledende aviser.

Schibsted vokste opp i Christiania som den nest yngste av 7 barn. Begge foreldrene døde tidlig. Året før faren døde, ble den 9 år gamle Christian innskrevet i Christiania Opfostringshus, Waisenhuset, hvor barn av gode, men fattige foreldre ble anbrakt og fikk en yrkesutdannelse. Han begynte i boktrykkerlære 1829, ble svenn 1833 og ble ansatt i Morgenbladet 1836.

1839 gikk Schibsted i kompaniskap med Johan Jørgen Krohn, en kjent boktrykker i hovedstaden. Dette året fikk han også borgerbrev. Krohn kom i gjeld til Schibsted, som kjøpte hans halvpart av trykkeriet 1843 og forandret firmanavnet til Chr. Schibsted. Han sikret nå grunnlaget for sin virksomhet ved å trykke departementsskrifter, Norsk Militairt Tidsskrift, det kristelige ukebladet For Fattig og Riig og en rekke lærebøker som hadde fast salg.

Sitt første dristige skritt inn i avisutgiverbransjen tok Schibsted 1849, det år hans sønn Amandus ble født. Da ble han forlegger og trykker av det nystartede satiriske bladet Krydseren, som 1854 hadde nådd et opplag på 1400 eksemplarer. Det var startet av Ditmar Meidell, og med i kretsen var Bjørnstjerne Bjørnson og Ole Richter. 1855 skiftet Krydseren navn til Aftenbladet og ble dagsavis. Da bladet ble solgt til Fabritius' trykkeri 1860, stod Schibsted uten sikker inntektskilde. 14. mai 1860 kom første nummer av Christiania Adresseblad ut. 1. januar 1861 skiftet bladet navn til Aftenposten.

I sin programartikkel skrev Schibsted over signaturen “Udgiveren” at “jeg stedse skal bestræbe mig for at Bladet skrives i en human og anstændig Tone, og at jeg efterhaanden som Abonnementet tiltager og giver mig Leilighed dertil, samvittighedsfuldt skal sørge for at gjøre Bladets Indhold saa almennyttigt og læseværdigt, som det under vore Forhold er mig mulig at tilveiebringe det”. Han understreker også at hans blad skal være billigere enn konkurrentene, “for at Folk, der ikke have Leilighed til at afse Mer, ogsaa kunde faa deres Trang til Avislæsning tilfredsstillet”.

Christian Schibsted var aviseier og ikke skrivende redaktør; den oppgaven overlot han til andre, men uten å utbasunere det: De tre første redaktørene, publisisten Elling Kristoffersen og departementsfunksjonærene Zacharias Schlytter og Johan Magelssen, fikk ikke engang sitt navn på trykk i avisen.

Gjennom 1860-årene var Aftenposten uten politisk brodd, men dette endret seg fra omkring 1870. Opplaget var da steget til 3000 fra 600 i startåret. 1876 kjøpte Schibsted en eiendom i Akersgaten 51, og der holdt avisen til frem til juni 2003. Schibsted bygde ut trykkerikapasiteten og døde så forgjeldet at hans arvtaker Amandus ikke ble gjeldfri før i 1890-årene.

Kilder og litteratur

  • H. Mortensen: Opptegnelser over Schibsted-slekten, 1941
  • G. C. Wasberg: Aftenposten i hundre år, 1860–1960, 1960
  • J. Gløersen: Dødsfall i Norge 1763–1825, 1964
  • F. Jor: Chr. Schibsteds Forlag 150 år, 1989

Portretter m.m.

  • Portrettrelieff (bronse, skulderbilde) av Jo Visdal, 1910; på Schibsteds grav, Vår Frelsers gravlund, Oslo