Chr. J. Schou var industridrivende i Kristiania, eier av Hjula Væveri og initiativtaker til opprettelsen av De forenede Uldvarefabrikker (DFU).
Han vokste opp på Lofthus gård i Aker og skulle gå inn i familiebedriften Hjula Væveri. Etter handelshøyskolen i Dresden hadde han derfor praksis i britiske og tyske tekstilfabrikker. Da faren døde 1909, ble Schou 21 år gammel ansvarlig medlem av familiebedriften. Hans mor stod som formell eier til 1914, da overtok Christian Julius, hans bror Carl og fetteren Halvor John Schou firmaet og satte straks i gang modernisering av fabrikkanleggene.
Hjula var ikke bare bomullsveveri, men også ullvarefabrikk. 10. januar 1914 ble det vedtatt at det skulle dannes en egen ullvarefabrikantgruppe innen Tekstilfabrikantenes Landssammenslutning. Chr. J. Schou ble gruppens første formann. Han arbeidet videre med å få til en sammenslåing av de norske ullvarefabrikker, og 1916 ble A/S De Forenede Ullvarefabrikker stiftet. Hjulas ullvarefabrikk ble solgt til DFU.
Etter utbruddet av den første verdenskrig oppstod det et midlertidig problem med avsetningen. Dette ble raskt avløst av råvaremangel, særlig etter at tyskerne begynte sin uinnskrenkede ubåtkrig 1917. Gjennom harde forhandlinger lyktes det Schou å skaffe noe. Allerede januar 1918 begynte råvaretilgangen å bedre seg. Samtidig begynte importen av ferdigvarer å ta seg opp, og plutselig var markedet overfylt. Av frykt for varemangel motsatte regjeringen seg eksport av overskuddet.
Flere av Schous kunder gikk konkurs. Da Schou var blitt eneeier 1924, så det ganske lyst ut i begynnelsen av året. Omsetningen var god, og for første gang på mange år kunne Hjula gå over til full drift. Men det varte ikke lenge. Sentralbankjefens paripolitikk med gullinnløsning av pengesedlene førte til en sterk stigning av kronekursen. Dette igjen førte til at importerte varer ble billigere, samtidig som norsk eksportindustri fikk avsetningsproblemer. Selv om Hjula kunne kjøpe råvarene billigere, oppveide det ikke den manglende etterspørselen, og veveriet måtte gå til innskrenkninger.
Fra 1920 hadde Schou drevet en omfattende annonsering og deltatt på utstillinger, og sammen med andre norske firmaer arrangerte han mannekengoppvisninger i de fleste større byene for å vise at også norske produsenter kunne lage førsteklasses tekstilvarer. Som en av de første i Norge var også Schou med på å arrangere “Åpent hus” – bedriftsbesøk for allmennheten. Dette hjalp utvilsomt på salget, og Hjula kom forholdsvis bra gjennom 1930-årene til tross for nedgangstiden.
Under den annen verdenskrig var det igjen mangel på råvarer. Riktignok hadde Hjula et stort garnlager ved krigsutbruddet, men etter 8 måneder var det brukt opp. Deler av produksjonen måtte legges om fra veving av bomullstoffer til veving av cellull. Frem til februar 1942 blandet de norske spinneriene cellull i bomullsgarnet, deretter var det bare cellull som ble spunnet. Likevel måtte Schou se seg om etter andre råstoffer. Papir ble skåret i tynne strimler og tvunnet til garn. Det første stoffet Hjula tok opp, var mønstret vevet papirstoff til møbler. Mønsteret kom frem ved at det ble brukt farget papir. Tilvirkningen av papirstoff hjalp på beskjeftigelsen, men fra slutten av 1941 til krigens slutt stod mer enn 100 vevstoler stille. For å hjelpe på matsituasjonen for de ansatte skaffet Schou dem parseller, der de kunne dyrke poteter og grønnsaker.
I løpet av krigsårene ble det klart at skulle den norske tekstilindustrien ha muligheter for å overleve, måtte bedriftene samarbeide. 1944 ble Schou med i utvalget som skulle se nærmere på dette. Resultatet ble Tekstilforedling A/S (Tefas) som ble stiftet 17. juli 1946. 18 tekstilfabrikker stod bak.
På tross av stor arbeidsbyrde og flere konflikter i fabrikken tok Schou på seg formannsvervet i De norske Tekstilfabrikkers Hovedforening 1923–31. Han var i tillegg formann i bransjeorganisasjonene De norske Uldvarefabrikkers Landsforening 1914–23 og Norges Industriforbunds Hjemmeindustri-gruppe 1923–25. Også i Norsk Arbeidsgiverforening nedla Schou et betydelig arbeid. Bare 26 år gammel ble han valgt til sentralstyremedlem, og han kom inn i arbeidsutvalget før han hadde fylt 30. Han var med i NAFs styre gjennom to verdenskriger og en stormfull mellomkrigsperiode. Han var også medlem av en rekke andre utvalg og foreninger, bl.a. var han styreformann i Filharmonisk Selskap og formann i Kongelig Norsk Automobilklub 1921–28, der han senere ble æresmedlem. Han var også æresmedlem av de andre nordiske automobilklubbene.
Chr. J. Schou fikk Kongens fortjenstmedalje i gull, og han var kommandør av Dannebrogordenen og ridder av den svenske Vasaorden.