Faktaboks

Christen Pram

Christen Henriksen Pram

Født
4. september 1756, Lesja
Død
28. november 1821, Saint Thomas, Virgin Islands
Virke
Dikter og økonom
Familie

Foreldre: Sogneprest Henrik Frederik Pram (1726–1800) og Olava Maria de Stockfleth (1738–1815).

Gift 24.5.1782 med Maria Magdalena Erichsen (30.7.1754–30.9.1819), datter av stadsfysikus Johann Gotfried Erichsen (1713–68) og Anna Thode (1728–66).

Christen Pram

Kopi etter et portrett, 1820-årene. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Christen Pram
Av /※.

Christen Pram var en dansk-norsk dikter og nasjonaløkonom. Christen Pram bodde det meste av sitt liv i Danmark, men var en ivrig norsk patriot og medlem av Norske selskab. I sin samtid ble han mest kjent for det allegoriske heltediktet Stærkodder. Men det er de to kortromanene Jørgen, en Dosmers Levnedsbeskrivelse og Hans Kruuskop, begge utgitt 1786, som har gitt ham en særlig plass i norsk litteraturhistorie. De er de første romanene skrevet av en nordmann på morsmålet.

Bakgrunn

Pram var bare 8 år gammel da faren ble utnevnt til sogneprest i Slagslunde på Sjælland, og familien forlot Norge for godt. Det skulle gå 40 år før han så sitt fødeland igjen. Men barndomshjemmet var et sentrum for norgesdyrking. Der ble Pram kjent med norgesvenner som Edvard Storm og historikeren P. F. Suhm. De kom til å bety mye for hans skjønnlitterære forfatterskap.

1772 ble Pram student, men han slo ikke inn på et spesialstudium; hans kunnskapstørst rettet seg mot en rekke fagområder, utrettelig besøkte han de forskjelligste forelesninger ved universitetet. Han leste klassisk litteratur og lærte seg moderne språk, og han utviklet en særlig innsikt i statistikk og sosialøkonomi.

1781 ble han ansatt i Commercekollegiet og arbeidet der i forskjellige stillinger det meste av sitt yrkesaktive liv; han ble en trofast tilhenger av det opplyste enevelde, men var alltid på vakt mot despotisme og maktovergrep. Han ble justisråd 1802 og etatsråd 1812. I årene 1782–87 utgav han handelstidsskriftet Efterretninger om Handel, Skibsfart, Fabrik- og Manufacturvæsen.

Forfatterskap

Pram utfoldet tidlig sine dikteriske evner; han prøvde seg med vekslende hell i de fleste sjangere og ble et ivrig medlem av Norske Selskab. Pram følte seg først og fremst som nordmann. «Nordmand med Liv og Sjæl vedblev Pram at være alle sine Dage,» sier en av hans danske biografer.

Lyrikk

1779 vant han en pris for heroiden Philippa til Erik. Det naturbeskrivende diktet Emilias Kilde (1782) befestet hans ry. Men det var Stærkodder, et Digt i femten Sange (1785) som gav ham «Plads blant vor Parnasses Høvdinge». Denne rimkrøniken bygger på stoff fra Saxo GrammaticusGesta Danorum(ca. 1190). Her gjør Pram sagnhelten i Stærkodder til nordmann og utstyrer ham med en «norsk Fjeldkonge» som ledsager. Det er en tørr, upoetisk mastodont på 7000 vers. Men som utslag av den norrøne renessanse vakte verket også oppsikt i Sverige.

Minerva

En større bedrift utførte Pram da han sammen med Knud Lyhne Rahbek grunnla det fremragende allmennkulturelle tidsskriftet Minerva; Pram redigerte det sammen med vennen fra første nummer 1785 til 1789. 1790–93 var han eneredaktør. I Minerva hadde han en fast månedlig utenrikspolitisk spalte, Historien, og han skaffet tidsskriftet mange nye lesere ved sine friske og velskrevne kortromaner.

Første norske romanforfatter

De to kortromanene Jørgen, en Dosmers Levnedsbeskrivelse og Hans Kruuskop (begge 1786) utgjør høydepunktet i Prams forfatterskap. De har en særlig plass i norsk litteraturhistorie: de er de første romaner skrevet av en nordmann på morsmålet.

De handler om unge menns kamp mot en fiendtlig omverden, om mobbing og frihetstap; de bygger på et skeptisk menneskesyn og er preget av skarp ironi og besk samfunnskritikk. Jørgen står i gjeld til Prams ideal Voltaire. John Thral. Bidrag til Frihedens Historie (1787) har en engelsk helt; den gir et kritisk rundskue over Europas stater aftenen før den franske revolusjon. Romanen ender som et forsvar for landboreformene i Danmark, som Pram varmt støttet, med forholdene i Norge som ideal.

Lystspillet Ægteskabsskolen (1795) ble en øyeblikkelig suksess.

Program for et norsk universitet

1795 vant Pram en pris for det beste program for et norsk universitet, Forsøg om en Højskoles Anlæg i Norge.

Reiser i Norge

Fra 1804 til 1806 studerte han etter offisielt oppdrag fiskeriene i Norge og etterlot seg interessante dagbøker fra reisene med et vell av kultur- og næringspolitiske opplysninger, som er brukt av historikere.

Et utdrag ble trykt i Oslo 1964, Christen Prams kopibøker fra reiser i Norge. Som barn av opplysningstiden hadde han liten sans for Norges ville natur, men var begeistret for dyrket mark, jord som er lagt under kultur. Trøndelag ble hans favorittlandskap.

Nordmandsforeningen

1814 var Pram med på å stifte «Nordmandsforeningen» i København. Senere samme år stilte han seg til rådighet for den nye staten Norge. Tragisk nok fikk han ikke en gang svar på sitt tilbud. For å rette opp sin skrantende økonomi reiste han 1819 som tollforvalter til den danske vestindiske øya St. Thomas. Han tålte ikke klimaet og døde der 1821.

Pram var blant sine venner både fryktet og elsket; han ble oppfattet som varmhjertet og edel, men oppfarende og ustadig av vesen. Sin største innsats utførte han som Norges første romanforfatter.

Utgivelser

Et utvalg

  • Philippa til Erik, «heroide», 1779
  • Emilias Kilde, 1782
  • Hymne til Vaaren, 1784
  • Stærkodder. Et Digt i femten Sange, 1785
  • Jørgen, en Dosmers Levnedsbeskrivelse, 1786
  • Hans Kruuskop, 1786
  • John Thral. Bidrag til Frihedens Historie, 1787
  • Frode og Fingal, skuespill, 1790
  • Lagertha. Et dramatisk Forsøg, 1790 (ballett 1801)
  • Ægteskabsskolen. Lystspil i fem Akter, 1795
  • Forsøg om en Højskoles Anlæg i Norge, 1795
  • red. Minerva, 1785–89, 1790–93
  • Udvalgte digteriske Arbeider, samlet og utg. av K. L. Rahbek, 6 bd., København 1824–29
  • Kopibøker fra reiser i Norge 1804–6, 1964

Ikke-utgitt materiale

  • Innberetninger fra reiser i Norge 1804–06, i Rigsarkivet, København (avskrift i Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt, Oslo)

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Selvbiografi i Archiv for Psychologie, 1824
  • C. Molbech. 1832. Dansk poetisk Anthologie, København
  • J. K. Høst. 1835 Christen Henriksen Pram. Et biografisk Omrids
  • K. L. Rahbek: Erindringer af mit liv, 5 bind, København 1824–27
  • H. Wergeland: Samlede skrifter, 1818–40; se reg.
  • F. Bull: «Christen Pram og Norge», i Edda, 1916
  • Norske Selskabs Vers-protokoll, 1935
  • F. J. Billeskov Jansen. 1947. Danmarks Digtekunst, bind 2, København
  • P. Svendsen: biografi i NBL1, bind 11, 1952
  • S. H. Rossel: biografi i DBL 3, bind 11, København 1982
  • J. F. Jensen m.fl.: Patriotismens tid. 1746–1807, bind 4 av Dansk litteraturhistorie, 9 bind, København 1983–85
  • R. N. Nettum. 2001. Christen Pram – Norges første romanforfatter

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg