Faktaboks

Chr. H. Grosch
Christian Heinrich Grosch
Født
21. januar 1801, København
Død
4. mai 1865, Christiania
Virke
Arkitekt
Familie
Foreldre: Maler og grafiker Heinrich August Grosch (1763–1843) og Johanne Margrethe Gerhardine Clar (1775–1849). Gift 9.11.1849 i Christiania med Sophie Charlotte (“Lotte”) Leuenbach (5.4.1809–6.3.1859), datter av oberstløytnant, kammerherre Christian Henrik Leuenbach (f. 1772) og Anna Kirstine (“Annette”) Lillienskiold (f. 1775). Farbror til Henrik Grosch (1848–1929).
Chr H Grosch

Tegning 1819

Chr H Grosch
Av /※.

Chr. H. Grosch er blitt stående som den dominerende skikkelsen i norsk arkitektur i første halvdel av 1800-tallet. Starten på hans virke falt sammen med byggingen av de institusjoner som måtte etableres i hovedstaden etter 1814 – bank, børs, teater og universitet. Dessuten leverte han tegninger til bygg for sentrale offentlige oppgaver over det ganske land, i tillegg til mer enn 70 kirker. Grosch ble også den første stadskonduktør i Christiania og dermed forløperen for dagens byplansjef i Oslo. Dessuten var han inspektør for statens bygninger i Christiania og omegn, en funksjon som senere ble utviklet til Riksarkitekten, i dag Statsbygg. Grosch stod klar som nyutdannet arkitekt fra akademiet i København idet landet skulle bygges. Det kan sies at han var med å gi form til det nye Norge.

Grosch-familien kom opprinnelig fra Lübeck. Faren flyttet til København, hvor Christian Heinrich ble født, og familien flyttet videre til Norge 1811. Her bodde de noen år i Fredrikshald (Halden), men da Den kgl. Tegneskole ble opprettet i Christiania 1818, ble faren ansatt som lærer der, og Christian Heinrich fikk sin første tegneundervisning hos ham og på Tegneskolen 1819–20. Her var han også elev av ingeniøroffiserene Benoni Aubert og Theodor Broch, som vektla praktisk og teknisk skolering.

1820 fikk Grosch stipend fra Selskabet for Norges Vel til tømmermannsutdannelse i København, hvor han gikk i lære hos oldermann Henrik Thyberg. Samtidig studerte han 1820–24 ved Kunstakademiet under professorene C. F. Hansen (bygningslære) og G. F. Hetsch (ornament- og perspektivtegning). Parallelt med akademistudiene arbeidet han ved C. F. Hansens tegnestue. Hansen var tidens dominerende arkitektskikkelse i Danmark, og hans strenge klassisisme og lukkede bygninger preget samtlige av Groschs bygg like til han tok fatt på universitetsanlegget. Etter endt utdannelse i København gikk veien til tegnearbeid ved slottsanlegget i Christiania og læretid hos slottsarkitekt H. D. F. Linstow 1824–27.

1826 brant Fredrikshald ned til grunnen. Grosch vendte som arkitekt tilbake til byen hvor han var vokst opp, og utformet sentrale byggverk: Den såkalte Søylegården og Immanuelskirken er hovedverker i norsk empirearkitektur, med klare referanser til Hansens bygninger. Groschs nye rådhus ble ødelagt av brann 1855, men Latinskolen kan ennå sees, om enn en del ombygd.

Grosch fikk nær samtlige oppgaver av noen viktighet i den nye hovedstaden. Norges Bank hadde sitt hovedsete i Trondheim, men skulle også ha en avdeling i Christiania, og Grosch tegnet bygningen 1826–30. Fra samme periode stammer Oslo Børs, det første Rikshospitalet og Fødselsstiftelsen (begge senere revet). Christiania Theater på Bankplassen stod ferdig 1837 (revet 1899). I 1830-årene arbeidet Grosch med universitetets bygninger, og Det astronomiske Observatorium ble oppført 1831–34 på en høyde nær løkken Solli; ennå er påvirkningen fra C. F. Hansen markant.

Hovedverket i Groschs betydelige produksjon er universitetsanlegget i Oslo sentrum, med de sentrale bygningene oppført i årene 1838–54. I anlegget er innflytelsen fra tidens store arkitektskikkelse, K. F. Schinkel i Berlin, utvilsom. Stortinget sendte da også – etter forslag fra Linstow – Grosch til Schinkel 1838 for å forelegge tegningene for ham. Det er i første rekke den store trappehallen i midtbygningen og fasadenes rytmiske oppbygning som har hentet forbilder fra Schinkels byggverk, henholdsvis Altes Museum og Schauspielhaus i Berlin.

Universitetsanlegget markerer slutten på den klassisistiske perioden i Groschs arbeider. Parallelt innledes den romantiske, karakterisert av ledigere bygningsvolumer, ubehandlet tegl i fasadene sammen med gotiserende detaljer – i kontrast til klassisismens symmetri og pussede flater. Grosch ble kjent med den nye arkitekturen i Berlin, men også ved en reise til Storbritannia 1846 for å studere fengselsanstalter. Basarhallene ved Oslo Domkirke ble oppført i tråd med disse strømningene 1841–58 og Hovedbrannvakten samme sted 1854–56. Anleggets boder for slaktere og grønthandlere er gitt en form som løste et både praktisk og hygienisk problem for byen, samtidig som Grosch, gjennom et sikkert byplanmessig grep, bevisst åpnet basarene mot byens trafikk. Grosch utformet også Krohgstøtten sykehus (nå Oslo legevakt) i den nye stil; tidligere hadde han tegnet selve Krohgstøtten, jernmonumentet samme sted.

Chr. H. Groschs store produksjon favnet hele Norge. For tollvesenet tegnet han tollboder i et klassiserende formspåk, bl.a. i Kristiansand og Stavanger. I Stavanger var han også arkitekt for Valbergtårnet, et landemerke inspirert av middelalderromantikk.

Kirkene har en egen plass i Groschs produksjon. Mer enn 70 kirker fordeler seg fra Søgne, Halden og Haugesund i sør til Kistrand og Nesseby i nord. Med unntak av Immanuelskirken hører alle de ennå stående kirkene til hans romantiske periode. Her kan Horten kirke (1855) representere teglarkitekturen, mens svært mange av kirkene i romantikkens nygotiske formspråk var oppført i tre, som Tromsø domkirke (1861). Et slikt arbeid kunne ikke overkommes av en enkelt arkitekt, og flere av kirkene er oppført etter typetegninger utarbeidet av Grosch.

Bare få av de privatboliger Grosch tegnet, er bevart. Kristinelund i Oslo står fremdeles på sin opprinnelige plass, om enn i ombygd stand, mens våningshuset på Madam Juuls løkke ble flyttet fra Drammensveien i Oslo til Norsk Folkemuseum til bruk som direktørbolig. Fra løkken Solli er et interiør bevart som kafé i Kunstindustrimuseet i Oslo.

Ved siden av gjøremål som arkitekt med privat praksis ble Grosch 1828 utnevnt til stadskonduktør i Christiania, et embete han hadde like til sin død. Byen var etterhånden i kraftig vekst, og Grosch regulerte sentrale partier som Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget, og han gjennomførte Linstows plan for Slottsveien, den nåværende Karl Johans gate. 1833 ble han dessuten utnevnt til inspektør for statens bygninger i Christiania og omegn. Av Groschs egne reguleringer er det bare Youngstorget som har fått beholde sin karakter og vitner om hans styrke på dette feltet.

Grosch hadde en usedvanlig arbeidskapasitet. Han påtok seg bl.a. viktige læreroppgaver; ved Tegneskolen virket han som lærer i perspektivtegning, i tegnekunstens teori, i tømmerkonstruksjoner, som vikar for slottsarkitekt Linstow i bygningsklassen og som lærer i maskinklassen. Som medlem av Tegneskolens styre fikk han også konsulentoppdrag, særlig knyttet til oppføring av kirker.

Grosch ble kritisert i sin samtid for å sikre seg for mange oppdrag og ikke slippe andre til. I ettertiden har man med undring studert hans evne til å tilpasse seg skiftende stiluttrykk. Sett på avstand fremtrer han som en uvanlig arbeidsom mann, som også arbeidet rasjonelt og la frem nøkterne planer og realistiske kostnadskalkyler. Det vi i dag oppfatter som arkitektonisk omskiftelighet, må i tiden ha vært et resultat av en eklektisk arbeidsform i tråd med klassisismens ånd; det skulle hentes former og motiver fra en beundret fortid, og de skulle anvendes i tråd med et samfunn og en teknologi i utvikling.

Da Chr. H. Grosch kom fra København som nyutdannet arkitekt 1824, var han den ene av bare to akademiutdannede arkitekter i landet; den andre var J. G. Løser. Grosch ble den altdominerende like frem til 1850-årene. Da kom yngre krefter til, og Groschs betydning avtok. Han ble likevel den første akademisk utdannede arkitekt som maktet å gjøre arkitektur til et levebrød i Norge. 1864 ble han utnevnt til ridder av den svenske Vasaorden. Fra 2001, 200-årsjubileet for Groschs fødsel, deles Grosch-medaljen ut.

Verker

    Bygninger (et utvalg)

  • Fødselsstiftelsen, Akersgata, Oslo, 1825–27 (revet 1954)
  • tollbod, Vestre Strandgate, Kristiansand, 1825–27
  • Oslo Børs, Tollbugata 2, Oslo, 1826–28
  • Norges Bank, Bankplassen 3, Oslo, 1826–30 (1914–79: Riksarkivet, nå offentlige kontorer)
  • Rikshospitalet, Grubbegata, Oslo, 1826–42 (revet 1954)
  • våningshus på løkken Solli for statsråd H. Chr. Petersen, Observatoriegata 2, Oslo, 1828 (revet 1940; interiør bevart i KIM, Oslo)
  • Søylegården, Svenskegata 10, Halden, ca. 1828
  • våningshus på Madam Juuls løkke, oppr. Drammensveien 82 (flyttet 1900 til Museumsveien 10), Oslo, ca. 1831
  • Universitetets astronomiske Observatorium, Observatoriegata 1, Oslo, 1831–34
  • Immanuelskirken, Halden, 1833
  • Christiania Theater, Bankplassen, Oslo, 1837 (revet 1899)
  • Kristinelund for universitetsbibliotekar F. W. Keyser, Kristinelundveien 14, Oslo, 1838
  • tollbod, Nedre Strandgate 51 (nå Havenvesenets kontor), Stavanger, 1838–40
  • bygninger for Det kgl. Frederiks Universitet (Domus Academica, Domus Media, Domus Bibliotheca, gymnastikksal, professorbolig), Karl Johans gate og Kristian IVs gate, Oslo, 1838–56
  • Basarhallene, Dronningens gate 27/Stortorvet 1b, Oslo, 1841–42/1846–58
  • Nykirke kirke, Modum, 1847
  • Hovedbrannvakten, Karl Johans gate 11, Oslo, 1854–56
  • Valbergtårnet, Stavanger, 1849–52
  • Horten kirke, Borre, 1855
  • Krohgstøtten sykehus (“Byens Sygehus”), 1857–59
  • Tønsberg kirke (fra 1948: Tønsberg domkirke), Tønsberg, 1858
  • Tromsø domkirke, Tromsø, 1861

    Trykt materiale

  • Om Badeindretninger især for Hospitaler, i Eyr 1829, s. 11–32
  • Forslag til en ny Raadhusbygning med Fængsler i Christiania, 1840
  • Udkast til Kirkebygninger, 2 hf., 1854

    Etterlatte papirer

  • Groschs samling av egne kirketegninger finnes i Riksantikvarens bibliotek, Oslo

    Annet

  • Krohgstøtten, monument (støpejern, med løveskulptur av J. Flintoe) over statsråd Christian Krohg, parken ved Storgata 40, Oslo, 1833

Kilder og litteratur

  • A. Bugge: Arkitekten, stadskonduktør Chr. H. Grosch. Hans slekt. Hans liv. Hans verk, 1928
  • d.s.: biografi i NBL1, bd. 5, 1931
  • J. C. Eldal: biografi i NKL, bd. 1, 1982
  • T. Aslaksby og U. Hamran: Arkitektene Christian Heinrich Grosch og Karl Friedrich Schinkel og byggingen av Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania, Øvre Ervik 1986
  • O. D. Bruun: Arkitektur i Oslo, 1999

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Tegning av Gustav Adolph Lammers, trolig 1819; p.e