Carl Platou var borgermester, dvs. leder av magistraten (den statlig utnevnte kommuneadministrasjonen) i Kristiansand og senere i Bergen i en menneskealder. Han var en usedvanlig dyktig embetsmann med betydelige geografiske og historiske interesser.
Platou vokste opp i Christiania. Etter examen artium 1827 studerte han jus og ble cand.jur. 1832. Året etter ble han kopist i Justisdepartementet og 1839 konstituert fullmektig samme sted (utnevnt 1841). 1844–46 var han brigadeauditør i Kristiansand og 1846–53 assessor i Bergens stiftsoverrett. Platou var borgermester i Kristiansand 1853–60 og i Bergen fra 1860 til sin død.
Som borgermester i Kristiansand tok Platou initiativet til byens gassverk, opprettet 1857, og til vannverket, som stod ferdig to år senere. I Bergen skapte han seg et ry for vidtfavnende arbeidskraft og visjoner for byen. Han var rett mann til å lede magistraten i en tid da bysamfunnet var i rask vekst og krevde reorganisering av de kommunale etater. I hans 28 år lange funksjonstid ble folketallet i byen fordoblet, og industrialiseringen var i rask utvikling.
Blant de mange saker Platou fikk gjennomført i Bergen, var opprettelsen av en moderne politietat 1874, med et konstabelkorps som avløste vekterordningen fra slutten av 1600-tallet, med hovedpolitistasjon i Strandgaten og tre bydelsstasjoner. Han stod også sentralt i etableringen av et profesjonelt brannkorps 1863, med den første branntelegrafen (1868) og den første dampsjøsprøyten (1873). Han ledet reguleringsarbeidet etter bybrannen 1855 og utbygging av områdene nord for Lille Lungegårdsvann og anleggelsen av Byparken i 1860-årene. Han tok initiativet til innkjøpet av en rekke vassdrag i Byfjellene for å sikre byens vannforsyning, han moderniserte byens renholdsverk 1881 og ledet den store utbyggingen av Bergen havn etter at den først 1874 hadde fått sin første dampskipskai.
Platou representerte Kristiansand på Stortinget 1857 og på det overordentlige Storting 1858. Han var medlem av formannskapet i Bergen og byens varaordfører 1853.
Platou var formann i den internasjonale fiskeriutstillingen i Bergen 1865, i den kommunalt nedsatte jernbanekomiteen av 1874 og var mellom stifterne av Selskabet for de norske Fiskeriers Fremme 1879. Han arbeidet også for opprettelsen av Bergen offentlige Bibliotek, åpnet 1872. Hans vidtfavnende kulturelle interesser gav seg utslag i medlemskap i Bergens Museums styre 1850–53 og fra 1864, og han var i en årrekke visepreses og formann i museets historisk-antikvariske avdeling, samtidig som han fra 1871 var styremedlem i Det Nyttige Selskab og preses der 1875–76. Han var medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1849.
Platou skrev en rekke artikler om historiske emner i tidsskrift og dagspresse og gav ut flere lærebøker i geografi, bl.a. de siste 7 utgavene av farens Udtog af Geographien for Begyndere fra 1810, som i alt kom i 15 utgaver.
Carl Platou ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1865 og fikk kommandørkorset av 1. klasse 1885. Da han feiret sitt 25-årsjubileum som borgermester 1885, holdt byens borgere fest for ham, og bystyret satte opp en byste av ham i rådhuset. 1891 ble en gate på Nygårdshøyden i Bergen oppkalt etter ham.