Faktaboks

Brynjulf Bergslien
Brynjulf Larsen Bergslien
Født
12. november 1830, Voss, Hordaland
Død
19. september 1898, Kristiania
Virke
Billedhugger
Familie
Foreldre: Husmann og korporal Lars Bergeson Bergslien og Kirsten Knutsdotter Gjelle. Gift 1861 med Johanne Christine Tønnesen (1842–1930), datter av verksmester Hans Christian Tønnesen og Rønnaug Kristine Tofte. Bror av Knud Bergslien (1827–1908).

Rytterstatuen av Karl Johan foran Slottet og Wergeland-statuen på Eidsvolls plass er de allment mest kjente verkene i Brynjulf Bergsliens store og allsidige produksjon.

Han vokste opp på Voss, i små kår, men i et miljø preget av kunstneriske evner og gode håndverkstradisjoner, særlig på morens side. Morbroren Odd Gjelle var en dyktig stempelskjærer og ble Brynjulfs første lærer. Alt i 16-årsalderen ble han satt i gravør- og siselørlære, først i Bergen, deretter hos J. Tostrup i Christiania. Med et håndverkstipend besøkte han 1852 København og Berlin, og 1853 drog han igjen til København, hvor han først arbeidet hos den kjente medaljør Harald Conradsen. Men Brynjulf Bergslien ønsket å bli billedhugger. Han ble elev ved Kunstakademiet og var i årene 1854–61 assistent hos professorene J. A. Jerichau og H. V. Bissen.

1861 giftet han seg og bosatte seg i Christiania. Han skaffet seg atelier og husvære i Rådhusgaten, hvor han hadde sitt faste arbeidssted i nærmere 40 år. I flere år livberget han seg stort sett med gravering og stempelskjæring, med noen få oppdrag av relieffer, genrefigurer og portrettbyster. Skulptur ble dårlig betalt den gang.

1867 ble det utlyst en konkurranse om monument over kong Karl Johan. Det var den første offentlige billedhuggerkonkurranse i Norge, og Brynjulf Bergslien begynte å sysle med utkast til Karl Johan-statuen. Kongen, Karl 15, ønsket at svensken J. P. Molin skulle få oppdraget, men konkurransekomiteen valgte Brynjulf Bergsliens utkast, i skarp konkurranse med bl.a. Bergsliens tidligere lærer Bissen.

Bergslien arbeidet på statuen i årene 1868–75. Den måtte modelleres i full størrelse i gips i København, og så støpes i bronse i flere deler. Hver enkelt dels ankomst til Christiania ble tilbørlig omtalt i avisene. Opprinnelig var det meningen at monumentet skulle plasseres foran Stortinget, men heldigvis insisterte Oscar 2 på at statuen måtte stå foran Slottet. Ved avdukingen 7. september 1875 var kongefamilien til stede med stort følge, og de fleste kontorer og butikker var stengt fra morgenen av.

Bergsliens rytterstatue er den største enkeltskulptur i bronse i norsk kunst og ble kunstnerens hovedverk. Monumentet er senklassisistisk med overgang til en mer bevegelig stil, og den friske modelleringen gir statuen en sjelden bredde og festivitas. Kongen er fremstilt i marsjalluniform, og hilser det norske folk med uniformsluen i den senkede høyre arm. Den spenstige hesten har som forbilde Bissens rytterstatue av Frederik 7 i København. Samme år som Karl Johan-monumentet ble avduket, ble Bergslien utnevnt til ridder av St. Olavs Orden.

1875 vant Brynjulf Bergslien også konkurransen om monument over Christian 4. Hans utkast viser kongen som peker med stokken for å angi stedet for den nye by, Christiania. Utkastet skapte imidlertid rikspolitisk dissens og oppdraget gikk til Carl Ludvig Jacobsen. Bergslien fikk derimot utføre Henrik Wergelands statue uten konkurranse. Den ble avduket på Eidsvolls plass, i hjertet av hovedstaden, 17. mai 1881.

I 1880- og 1890-årene hadde Bergslien en stor og mangeartet produksjon. Han lagde skulpturer bl.a. av P. Chr. Abjørnsen på St. Hanshaugen i Oslo (1891), Johannes Brun (1894) og et utall byster av kjente menn som Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Ole Gabriel Ueland og Lyder Sagen, samt figurer fra norrøn mytologi. Fra skulpturer og byster i en robust stil gikk Bergslien etter 1880 over til en mer detaljert og illusjonistisk naturalisme, bl.a. i flere genreskulpturer som Sittende pike og Gjeterguttens drøm, begge i Nasjonalgalleriet, hvor han er representert med 23 arbeider, herav flere monumentutkast.

Den store billedhugger var en populær skikkelse i hovedstaden, bl.a. som aktivt medlem i Kunstnerforeningen og Stormester for Purpurnæseordenen. I senere år skaffet han seg et lite hus i Drøbak, hvor han tilbrakte helgene sammen med familien. Brynjulf Bergslien var Gustav Vigelands første lærer 1889–90 og underviste dessuten ved Den kgl. Tegneskole fra 1896 til sin død.

Kilder og litteratur

  • NGs dokumentasjonsarkiv
  • M. Dagestad: Dei tre Bergslikunstnarane, Voss 1945
  • A. Brenna: biografi i NKL, bd. 1, 1982

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Brynjulf Bergslien i atelieret, ukjent fotograf, u.å.; gjengitt i M. Dagestad: Dei tre Bergslikunstnarane, 1945, s. 43, samt portrettfoto på tittelside sst