Faktaboks

Borghild Holmsen
Født
22. oktober 1865, Kråkstad (nå Ski), Akershus
Død
4. desember 1938, Bergen
Virke
Komponist, pianist og pedagog
Familie
Foreldre: Proprietær Thorvald Holmsen (1832–1911) og Jacobine Ludovica Ellefsen (1833–80). Ugift.

Borghild Holmsen virket i en tid da norske kvinnelige komponister begynte å få et mer bevisst forhold til sine evner som skapende tonekunstnere. Hun måtte kjempe mot fordommer for å få undervisning i komposisjon på et profesjonelt nivå. Hennes Sonate for fiolin og klaver er det første kammermusikkverk i det store format av en norsk kvinne. Den ble fremført av kjente fiolinister her hjemme og i Tyskland. Som pedagog, skribent og foredragsholder gjorde hun en betydelig innsats for den alminnelige musikkoppdragelsen her i landet.

Da Borghild var 7 år gammel, ble barndomshjemmet Vevelstad solgt, og familien slo seg ned i Christiania. Her fikk den musikalsk begavede piken de beste lærere: Otto Winter-Hjelm i teori og Agathe Backer Grøndahl i klaver. 20 år gammel kom hun til musikkonservatoriet i Leipzig, hvor hun bl.a. studerte komposisjon med Carl Reinecke. Ved en offentlig elevkonsert vakte hun oppmerksomhet med en mindre sonate for fiolin og klaver (senere tapt), og hun tok fatt på det som skulle bli hennes hovedverk, Fiolinsonate i D-dur.

1890 debuterte hun som pianist og komponist i Kristiania. Fiolinsonaten ble godt mottatt av publikum og presse. Et forsøk på å få offentlig pengestøtte til videre studier i utlandet førte ikke frem. Likevel reiste hun tilbake til Leipzig, der hun livnærte seg ved å undervise i musikk og språk. Hun var en etterspurt pianist, og 1895 gav hun egen komposisjonsaften med bl.a. fiolinsonaten; “et bevis på at frøken Holmsen med alvor streber mot høyere mål,” skrev Leipziger Tageblatt.

I de følgende år søkte hun, med anbefaling fra sine lærere i Leipzig, gjentatte ganger om offentlige midler, bl.a. Statens stipend for unge kunstnere. Søknadene, som er oppbevart i Riksarkivet, viser hennes ønske og ambisjon: skolering i instrumentasjon for å kunne komponere for større besetninger. Ingen av søknadene ble innvilget. 1898 og 1904 gav hun igjen konserter i Kristiania med fiolinsonaten på programmet.

Det var modig av en kvinne å stå frem med egne komposisjonsaftener. Selv om hun fikk positive omtaler, skinte fordommene gjennom. Med fiolinsonaten overskred hun den usynlige grensen for hva som var forventet av kvinnelige toneskapere: komposisjoner i de små former, sanger og klaverstykker. Sonaten ble hennes eneste forsøk på å nå frem som komponist av verk i større format.

Foruten fiolinsonaten består hennes trykte produksjon av sanger, klaverstykker og et par stykker for fiolin og klaver, i alt 17 opus. I en av stipendsøknadene nevner hun også et mindre orkesterverk. Komposisjonene viser formingsevne, tematisk god behandling og en utpreget sans for senromantikkens klangfarger.

Det var som pedagog Borghild Holmsen skulle finne sin plass. Hun fikk ansettelse ved Torgrim Castbergs Musikakademi i Bergen, hvor hun ble resten av sin tid. Blant hennes elever var Harald Sæverud, som kunne fortelle om en særdeles dyktig klaverpedagog med store kunnskaper i teori og musikkhistorie. Myndig og ikke så lite enerådende skal hun ha vært, levende og innfallsrik, omsorgsfull overfor elevene.

Borghild Holmsen hadde evne til å formulere seg i skrift og tale. Hun var musikkanmelder i Bergens Arbeiderblad i flere år, og hun var en etterspurt foredragsholder. 1911 deltok hun ved en kongress i Rouen med foredrag om eldre norsk musikk. I den forbindelse mottok hun utmerkelsen Officier d'Académie française. Da Bergen offentlige bibliotek begynte utlån av musikalier 1913, ble Borghild Holmsen engasjert til å systematisere samlingen. Med stor fagkunnskap la hun ned et arbeid som skapte grunnlaget for den rikholdige musikksamling biblioteket i dag rår over.

Selv om Borghild Holmsens komposisjoner er glemt i dag, var hun en pioner når det gjaldt kvinners betydning i vårt musikkliv, som skapende kunstner, pedagog og organisator. En ensom skikkelse var hun nok, men – som det er skrevet om henne: “muntrere og ureddere i sin form enn mange andre, stimulerende og uakademisk. Ikke så lite av en original”.

Verker

    Komposisjoner (et utvalg)

  • 3 Lieder, op. 2 (med “Primula veris” og “Curiose Geschichte”)
  • Tre digte, op. 14 (“I de forunderlige blonde Nætter”, “Og atter ser jeg”, “Der staar en Sorg”, tekster av V. Krag)
  • Romanse, op. 3 (for fiolin og klaver)
  • Sonate D-dur, op. 10 (for fiolin og klaver)
  • Romance norvégienne, op. 15 (for fiolin og klaver)
  • Barcarole og Scherzo (for klaver), op. 1
  • Fire Skitser, op. 12 (for klaver)
  • Fjordbilder, op. 17 (for klaver)
  • Festinntog paa Akershus, u. op.nr. (for klaver)
  • Bittesmaa pianostykker, u.op.nr. (for klaver)

    Innspillinger

  • Barcarole og Scherzo er innspilt på CD: Ole Olsen and piano works by 7 women composers, NKFCD 50024-2, 1991
  • Sonate i D-dur og Romanse for fiolin og klaver, samt Barcarole for klaver, i NRKs programarkiv

    Upublisert materiale

  • Borghild Holmsens stipendiesøknader 1890–1906 i RA, KUD Skolekontor D
  • Foredrag: 27 manuskripter om musikkhistoriske emner, i BOB, Musikksamlingen

Kilder og litteratur

  • Nordisk Musik-Tidende nr. 3/1890
  • diverse omtaler i Kristiania-aviser 1890, 1898 og 1904
  • Borghild Holmsens stipendiesøknader og foredrag (se ovenfor, avsnittet Verker)
  • A. Kildal: “Komponisten Borghild Holmsen”, i Bergens Arbeiderblad 16.10.1965
  • S. Torsteinsons forord, i G. Nystroem m.fl.: Harald Sæverud, 1967, s. 12
  • H. M. Weydahl: “Borghild Holmsen”, i Norsk Musikktidsskrift, sept. 1978
  • A. L. Paulsen: Kvinnelige norske komponister. En bio-bibliografisk oversikt (med verkfortegnelse), 1980
  • C. Dahm: Kvinner komponerer. Ni portretter av norske kvinnelige komponister i tiden 1840–1930, 1987

Portretter m.m.

    Fotografiske portretter

  • Ungdomsfotografi av Borghild Holmsen, i BOB, Musikksamlingen, gjengitt i C. Dahm: Kvinner komponerer, 1987, s. 112