Saksofonisten og klarinettisten Bjarne Nerem hører med blant de absolutt fremste solister innen norsk jazz. Han var en meget begavet musiker i tradisjonen etter Lester Young, Stan Getz og jazzen i 1950-årene. Nerem oppnådde stor internasjonal anerkjennelse for sitt spill. Ikke minst ble dette tydelig gjennom hans posisjon i svensk jazz i 1950- og 1960-årene, der han også fikk møte mange av verdens fremste musikere.
Nerem begynte i ungdomsårene å spille klarinett, gikk siden over til altsaksofon og så til tenorsaksofon, som ble hans hovedinstrument. Han begynte i skredderlære, men oppdaget raskt at talentet nok var større for musikken enn for skredderfaget. De første spillejobbene, med blant andre pianisten Carsten Klouman, var svært lærerike og ble et viktig grunnlag for hans videre utvikling. Nerem spilte fra begynnelsen av 1940-årene i en rekke ulike orkestre: Oslo Swingklubb, Hein Paulsens Rytmeorkester, Fred Lange-Nielsens Rytmesekstett og Stein Lorentzens storband. 1943 debuterte han på plate med bandet Syv Muntre, sammen med blant andre Carsten Klouman og Robert Normann. Like etter krigen var det et rikt miljø rundt Oslo Hot Club, der han spilte med blant andre Rowland Greenberg og i Per Nyhaugs radioband. 1946–47 var han også engasjert i Willy Andresens orkester. Nerem hadde sitt eget All Star Band 1949, og de påfølgende år, frem til 1952, var han engasjert både i Kalle Westbys orkester og i Thorleif Østerengs Radioensemble.
Sverige ble etter hvert Nerems andre hjemland, der et atskillig rikere og mer internasjonalt jazzmiljø både påvirket ham og nøt godt av hans deltakelse. 1947–49 spilte han med blant andre Thore Jederby og Nisse Skoog. 1952–73 bodde han i Sverige, bidrog sterkt i utviklingen av svensk bop og mainstreamjazz og ble en av de mest anerkjente tenorsaksofonistene i landet. Fra 1952 spilte han i flere år fast med Simon Brehm, og han medvirket etter hvert på en mengde plateinnspillinger med blant andre Lars Gullin, Alice Babs, Roy Haynes og Ernie Englund. Han spilte inn en plate med Verden Rundts All Star Band 1956 og hadde der en egen plateside med tittelen Takin' a Chance on Love. Fra samme år var han også medlem av Harry Arnolds legendariske radioorkester, som det ble en rekke plateinnspillinger med 1956–61. Samarbeidet med Arne Domnérus var sentralt i årene som fulgte, og han gjorde innspillinger med blant andre Stan Getz (1958), Monica Zetterlund (1958–60), Alice Babs (1959), Quincy Jones og Rune Gustafsson (1961) og Jan Johansson (1963–64). Først 1971 gav Nerem ut sitt første album i eget navn, How Long Has This Been Going On. For denne platen ble han hedret med “Gyllene Skivan”.
Etter at Nerem flyttet tilbake til Norge 1973, spilte han stort sett med egne kvartetter i ulike besetninger og samarbeidet ellers bl.a. med Karin Krog. 1976 kom albumet Everything Happens to Me, som ble tildelt Spellemannprisen. Neste plate i eget navn var This Is Always, som kom 1984. Denne innspillingen ble for øvrig starten på plateselskapet Gemini. 1987 fulgte More Than You Know, og 1990 satte The Rainbow Session, sammen med hans samtidige tenorkollega Kristian Bergheim, et verdig punktum for en meget innholdsrik karriere. 2001 ble han presentert i Oslo Jazz Circle's plateserie “Portrait of a Norwegian Jazz Artist” med opptak fra årene 1962–80.
Gjennom 50 år var Bjarne Nerem sentral i utviklingen av både norsk og svensk jazz. For sin innsats fikk han Buddy-prisen 1980, og han ble tildelt Oslo kommunes kulturpris 1983.