Faktaboks

Birgit Brock-Utne
Født
4. mai 1938, Oslo
Virke
Pedagog
Familie

Foreldre: Direktør Gerhard Brock-Utne (1905–88) og oversetter og timelærer Gertrud Agnes Marie Hessenberg (1905–).

Gift 1) 1.10.1960 med lagdommer Bård Gaarder (6.5.1935–), sønn av høyesterettsdommer Karsten Gaarder (1902–80) og Randi Eggen (1911–82), ekteskapet oppløst 1973; 2) 22.12.1973 med journalist, politiker og ambassadør Gunnar Garbo (19.4.1924–).

Birgit Brock-Utne er en norsk pedagog og professor emeritus. Hun har i sin forskning arbeidet med lærerutdanning, pedagogisk utviklingsarbeid, aksjonsforskning, kjønnssosialisering, fredspedagogikk og spørsmålet om hvilket språk undervisning og forskning bør foregå på. Hun har vært professor i pedagogikk ved universitetet i Dar-es-Salaam og har hatt en rekke internasjonale verv.

Bakgrunn

Brock-Utne vokste opp i Oslo og tok lærereksamen ved Sagene Lærerskole. Gjennom sin mor fikk hun tidlig et forhold til Tyskland, og tysk grunnfag ble en del av hennes cand.polit.-grad sammen med politisk sosiologi og pedagogikk hovedfag. Siden pedagogikkutdannelsen var en Master of Education fra universitetet i Illinois, USA, la hun raskt et grunnfag i engelsk til sin tidligere kompetanse.

Forsker med samfunnsansvar

Birgit Brock-Utnes virke er preget av sterkt engasjement, stor arbeidsevne og trang til formidling. Allerede som gymnasiast skrev hun innlegg i Dagbladet. Hun har hatt en sterk forpliktelse overfor de kunnskaper hun skaffet seg og ble derfor særlig utadvendt i sin virksomhet. Hun deltok med stor kraft på Nei-siden i EF-debatten 1972, reiste til Brussel og skrev og holdt foredrag om kvinnenes vilkår i de ulike EU-landene.

Hovedtrekkene i hennes interessefelt preget allerede hennes første publikasjoner om praktisk pedagogikk i lærerstudiet. I slutten av 1970-årene redigerte hun boken Fra Ord til Handling, om pedagogisk aksjonsforskning og stupte dermed inn i tidens heftige debatt om forskeres samfunnsansvar. Gjennom sin aktivitet i aksjoner, politikk og organisasjonsarbeid tok hun et klart standpunkt i debatten.

1966 flyttet hun til Tromsø, hvor hun var lektor i pedagogikk ved Tromsø lærerskole frem til 1973. I 1960-årene satt hun i ledelsen for Tromsø Folkeuniversitet og var ledende i partiet Venstre, både lokalt og nasjonalt.

Diskriminering i utdanningssystemet

Midt i 1970-årene deltok hun i Kvinnepolitisk Aksjon før stortingsvalget 1977 og ledet en av de 25 gruppene som stilte krav til kandidatene. Hennes interesse konsentrerte seg om kvinner og jenter i utdannelsessystemet. Sammen med sosiologen Runa Haukaa skrev hun en grunnbok om 'den skjulte agenda' i undervisningssystemet og påviste klart mekanismer som førte til diskriminering av jenter både i klasseromsatferd og ved vurdering av oppgaver. Mens boken Kunnskap uten Makt allerede forelå på norsk 1981, skulle det ta 12 år for EUs kvinnekommisjon dokumenterte en del av de samme subtile mekanismer innenfor EU-området, da i første rekke gjennom dokumentet Women and Language. Kunnskap uten Makt ble oversatt til tysk 1986.

Fredsforskning fra kvinneperspektivet

I begynnelsen av 1980-årene gjennomførte hun et skjellsettende arbeid i forbindelse med en UNESCO-konferanse i New Dehli. På grunnlag av sine studier av kjønnsrollesosialiseringen, av krigens årsaker og relevante konfliktområder skrev hun foredraget Peace Starts in the Minds of Women. Det ble umiddelbart oversatt til finsk og la dessuten grunnlaget for hennes doktorgrad i fredsforskning. Flere undret seg nok den gang over den ringe oppmerksomhet doktorgradsarbeidet vakte. Var det fordi hun som kvinnelig forsker brøt nok en barriere og at hun innholdsmessig hadde valgt en problemstilling som både var uvant og provoserende?

Kjønnsroller

Birgit Brock-Utne er en uredd person som uttrykker seg direkte. Hun vekker ofte den motstand som er nødvendig for å starte nye debatter. Ut fra holdningen om at våre kjønnsroller er kulturelt betinget, skrev hun en bok til bruk i undervisningen, Education for Peace, a Feminist Perspective (1985). Den er senere oversatt til koreansk og italiensk; på norsk kom den 1987.

Hennes andre ektemann, Gunnar Garbo, delte mange av hennes interesser og holdninger. Med ham fikk hun sitt fjerde barn, en gutt, i 1976. 1983 mistet hun sin eldste sønn i en ulykke i utlandet. Selv om sorgen ikke var til å bære, måtte hun likevel formidle noe til andre i samme situasjon. En mors tåre er en viktig og annerledes bok, og styrket nok hennes interesse for gutters og menns utvikling og atferd. Sammen med kollegaen Bjørnar Sannes skrev hun Når gutter blir menn.

Tanzania

Ved å forfølge enkelte interesser, pedagogikk, feminisme og fredsarbeid, i skrift så vel som gjennom organisert arbeid, har Birgit Brock-Utne utviklet en dyp solidaritet med undertrykte grupper. Denne kom fullt til uttrykk i hennes arbeid i Tanzania ved universitetet i Dar-Es-Salaam, hvor hun var ansatt 1987–91. Hun lærte seg swahili, viste interesse for grunnutdannelse i landet og særlig for de unge jentenes vanskelige forhold i skole- og universitetssituasjon. Hun opplevde her sterkt at kvinneundertrykkelsen er internasjonalt kulturelt betinget. Hennes arbeid utviklet seg i retning av å forstå kolonialismens virkninger, ikke bare den tidligere kolonialisering, men den moderne økonomiske utbytting av den tredje verden.

Hennes interesse for språk og identitet faller sammen med forståelsen av disse landenes kulturelle forarming. Hun tok disse forhold opp i flere artikler, behandlet det faglig pedagogisk i sin rolle som professor og som instituttbestyrer ved universitetet i Dar-es-Salaam. Mai 1997 organiserte hun en viktig konferanse med deltakere fra land over hele verden. Problemstillingen var en som engasjerer pedagoger, kulturantropologer, sosiologer og politikere: Whose Education for All? Recolonialization of the African Mind? Boken føyer seg inn som et ledd i en kjede av bøker som er blitt lest og diskutert langt utenfor Norges grenser. Også temaene fletter seg i hverandre: krig, fred og internasjonal politikk på den ene siden og kvinnefrigjøring, antirasisme og nord–sør-kommunikasjon. Hennes arbeid er i mange tilfeller nybrottsarbeid; det vil si at dets betydning vil vokse med årene som kommer.

Pedagogisk forskningsinstitutt

1997 tok Birgit Brock-Utne initiativet til oppbygging av en internasjonal mastergrad ved Pedagogisk forskningsinsitutt ved Universitetet i Oslo, og etter at studiet kom i gang høsten 1998 hadde hun sin undervisning her.

Siden 2000 har hun dessuten vært leder for fire store forskningsprosjekter; tre av dem knyttet til undervisningsspråkssituasjonen i Tanzania og Sør-Afrika, det fjerde gjorde hennes miljø her hjemme til et knutepunkt for all norskbasert forskning og utdanning og utvikling.

Hun gikk av med pensjon i 2008.

Utgivelser

Et utvalg

  • Kunnskap uten Makt. Kvinner som lærere og elever (sm.m. R. Haukaa), 1980
  • Peace Starts in the Minds of Women, avh. for UNESCO-konferanse i New Dehli, 1981
  • Educating for Peace. A Feminist Perspective, New York 1985 (norsk utg. Opplæring til fred. Et feministisk perspektiv, 1987)
  • En mors tåre. Vi som mister våre barn på veiene, 1986 (2. utg. 1998)
  • Når gutter blir menn (sm.m. B. Sarnes), 1987
  • Feminist Perspectives on Peace and Peace Education, New York 1989
  • Whose Education for All? Recolonialization of the African Mind?, New York 2000 (opptrykk 2006)

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg