August Konow var en av Bergens fremste kjøpmenn på 1800-tallet og en betydelig politiker i nasjonal sammenheng.
Konow vokste opp i en søskenflokk på 13 og fikk sin handelsutdannelse sammen med broren Wollert og andre bergenske kjøpmannssønner ved Johan Köhns institutt i Hamburg 1792–94. Etter en reise til Russland vendte han hjem til Bergen og arbeidet i likhet med broren i farens eksportforretning. Ved farens død 1798 var forretningen konkurs, men godt hjulpet av familievennen agent Wollert D. Krohn fikk de forhandlet frem en akkord og fortsatte driften under navnet Konow & Co. Firmaet ble snart en suksess, og allerede 1802 kunne brødrene tilby kreditorene full betaling.
1802 reiste August til Storbritannia og ble der i to år. I London satte han seg i forbindelse med fremtredende bankierer og skaffet seg forretningskontakter i ulike handelshus. Deretter reiste han videre rundt i Europa for å oppsøke gamle handelspartnere og skaffe nye forbindelser. Det var nettopp Augusts personlige kontakt ute og Wollerts dyktige arbeid hjemme som gav Konow & Co. en særstilling i Bergen.
Kort før Danmark-Norge trådte inn i storkrigen på Napoleons side 1807, vendte August Konow tilbake til Bergen. Krigs- og nødsårene 1807–14 ble en vanskelig tid, men det lyktes å holde handelshuset intakt i større grad enn de fleste andre kjøpmannshus i Bergen. Brødrene nøt fortsatt godt av kontaktnettet i utlandet og hadde dessuten evnen til å tyde tidens tegn og en helt fordomsfri oppfatning med hensyn til kapitalplassering. August Konow kjøpte bl.a. storgården Gravdal og sammen med broren Herdla gård, en av amtets største.
Brødrene viste også sitt patriotiske sinnelag gjennom den farlige kornfarten, som brakte store tap av skip og last. Wollert døde 1839, og August drev firmaet videre, fra 1840 under navnet Aug. Konow & Sønner. 1860 flyttet han til København, hvor firmaet for en tid fikk sete.
August Konow stod sentralt i politikken i 1814. Han traff Christian Frederik under det såkalte bankmøtet desember 1813, der prinsen overla med representanter for kjøpstedene om bank- og kredittvesenet i Norge, og ble en god venn av ham. På møtet ble Konow valgt inn i arbeidskomiteen. Våren 1814 sendte Christian Frederik ham til Holland for å skaffe korn, og han oppnådde at den hollandske regjering sendte en rekke kornlaster til Norge.
Konow ble valgt til det overordentlige Storting høsten 1814, og mens de øvrige bergensrepresentantene forsøkte å bli løst fra sitt bundne mandat om å stemme mot foreningen med Sverige, forble han mandatet tro og lovte å gi 1000 tønner havre til den norske stat hvis det skulle bryte ut krig. Konow foreslo også at det skulle reises en bauta på Dovre til ære for Christian Frederik, og at han skulle overrekkes en takkeadresse, men forslagene ble lagt bort.
Da foreningen med Sverige var et faktum, virket Konow for å hevde Norges plass i unionen. Han foreslo egne norske konsuler i utlandet, gikk imot at norske tropper skulle kunne brukes utenlands og pekte på faren ved at kongen stod fritt i sitt valg av statsråder. Konow var suppleant til Stortinget 1815–16, 1818 og 1821 og fast representant 1824. Han var dessuten deputert i borgerrepresentasjonen i Bergen 1827–34.
I 1830-årene begynte Konow å investere i malerier. Av samlingen på rundt 600 bilder havnet noen senere i bergenske samlinger, men de fleste endte i København. Konow var en av de drivende krefter ved dannelsen av Bergens Kunstforening 1838, medlem av Det Nyttige Selskab fra 1811 og medlem av styret for Bergens Museum fra stiftelsen 1825 til 1857.
August Konow var ridder av den svenske Vasaorden og fra 1805 prøyssisk konsul.