Atle Selberg – Store norske leksikon

Faktaboks

Atle Selberg

Født

14. juni 1917, Langesund, Norge

Død

6. august 2007, Princeton, USA

Virke

Matematiker

Familie

Foreldre: Rektor Ole Michael Ludvigsen Selberg (1877–1950) og lærer Anna Kristina Brigtsdatter Skeie (1874–1971).

Gift 1) 13.8.1947 i Stockholm med ingeniør Hedvig Liebermann (20.11.1919–6.7.1995), datter av møbelfabrikant Luzar Liebermann, Siebenbürgen (Transsilvania, nå Romania) og Serena Sarolta Jakobovits; 2) 14.2.2003 i Princeton, New Jersey, USA med Betty Frances («Mickey») Compton (24.11.1929–).

Bror av Henrik Selberg (1906–93), Arne Selberg (1910–89) og Sigmund Selberg (1910–94).

Atle Selberg var en prisbelønt norsk matematiker som særlig er kjent for arbeidene sine om primtall. Han gav fundamentale og dype bidrag til matematikken. Internasjonalt var han meget høyt respektert, og han blir regnet som en av 1900-tallets mest betydelige matematikere.

Selberg skrev en rekke fremragende arbeider innen forskjellige områder av matematikken. Hans doktoravhandling gav fundamentale nye bidrag i forbindelse med Riemanns hypotese. I 1948 kom Selbergs nye elementære bevis for primtallsatsen og en rekke andre oppsiktsvekkende resultater i primtallteori. For disse oppdagelsene ble Selberg i 1950 belønnet med Fields’ medalje, som var datidens viktigste utmerkelse innen matematikken.

Selberg leverte også banebrytende arbeider innenfor teorien for diskontinuerlige grupper. Blant annet utviklet han den såkalte Selbergs trace formula, som er et av de mest vidtrekkende resultater i vår tids matematikk.

Biografi

Atle Selberg

Konrad Jacobs/Mathematisches Institut Oberwolfach.

Lisens: CC BY SA 2.0

Selbergs ble tidlig interessert i matematikk. Både hans far og to eldre brødre var matematikere. Også farens matematiske bibliotek – som nå tilhører NTNU – hevdet han selv betydde mye for hans utvikling som matematiker. Allerede som 15-åring behersket han integralregning og rekketeori, noe som vises av en løsning på en oppgave som han sendte inn til Norsk Matematisk Tidsskrift 1932.

Selberg tok examen artium ved Gjøvik skole 1935 og begynte så å studere realfag ved Universitetet i Oslo. Han ble cand.real. i 1939 med matematikk som hovedfag. Som 19-åring publiserte han et arbeid om aritmetiske identiteter. Han var spesielt tiltrukket av tallteori og dens sammenheng med kompleks og harmonisk analyse. På den skandinaviske matematikerkongressen i Helsingfors i 1938 holdt han foredrag om Fourier-utviklinger av modulære former.

Etter andre verdenskrig dro Selberg til USA. I årene 1947–1948 var han medlem av The Institute for Advanced Study i Princeton, hvor også Albert Einstein og mange andre vitenskapelige berømtheter arbeidet. I perioden 1948–1949 var han professor ved Syracuse University, og 1949 ble han fast professor ved The Institute for Advanced Study, en stilling han hadde til 1987, da han ble professor emeritus.

Vitenskapelig arbeid

Riemann-hypotesen

1943 ble Selberg dr.philos. ved UiO med avhandlingen On the zeros of Riemann’s zeta-function. Arbeidet vakte stor oppmerksomhet og dannet grunnlaget for hans internasjonale berømmelse.

Riemann-hypotesen sier at alle ikke-trivielle nullpunkter til Riemanns zeta-funksjon har realdel \(\frac 12\). Det var kjent at på den «kritiske» linjen med realdel lik (\frac 12\) i det komplekse plan, må det i alle fall ligge uendelig mange nullpunkter. Det var et stort fremskritt da Selberg viste at en positiv brøkdel av alle nullpunktene må ligge på denne linjen. Riemann-hypotesen er fortsatt et av matematikkens store uløste problemer.

Primtallsetningen

Primtallsetningen gir et asymptotisk estimat for antall primtall opp til en viss størrelse. Den ble først vist ved hjelp av kompleks funksjonsteori, og mange eksperter mente at det var umulig å gi et elementært bevis uten bruk av komplekse funksjoner. I 1948 klarte Selberg å gi det første elementære beviset for primtallsetningen. Dette vakte igjen stor oppsikt i den matematiske verden, og det oppstod en disputt med ungareren Paul Erdös, som også publiserte et bevis, om hvem som var først. Hovedideen i beviset er Selbergs, og i hans publiserte versjon unngår han helt Erdös’ resultat.

På denne tiden utviklet Selberg sin soldmetode til bruk i primtallteorien. For disse resultatene ble han tildelt Fieldsmedaljen i 1950. Det var datidens høyeste utmerkelse innen matematikk.

Sporformel

På begynnelsen av 1950-tallet kom Selberg med et nytt og svært dyptpløyende resultat, nemlig «sporformelen». Dette resultatet har hatt store ringvirkninger i matematikk og teoretisk fysikk. Her kombinerer Selberg en rekke matematiske områder som automorfe former, grupperepresentasjoner, spektralteori og harmonisk analyse. Selberg var den første som forstod betydningen av bruken av spektralteorien til automorfe former i studiet av klassiske problemer i tallteori. Selbergs sporformel regnes av mange som et av de betydeligste matematiske resultater på 1900-tallet.

Æresbevisninger

I 1986 ble Selberg tildelt den svært prestisjefylte israelske Wolf-prisen. Ved utdelingen av denne ble det sagt at hans «bidrag er så dype og så mange at hans navn allerede er en del av matematikkens historie». Da han fylte 70 år, ble det holdt et stort internasjonalt symposium til hans ære ved UiO. I årene 1988–1991 var han knyttet til Stanford University, og i perioden 1991–1994 var han gjesteforeleser ved UiO.

Selberg var æresdoktor ved Universitetet i Trondheim (NTNU) fra 1972 og ved UiO fra 1994. Ved UiOs markering av 200-årsjubileet for Niels Henrik Abels fødsel 2002 ble han tildelt en spesiell Abel ærespris før den ordinære tildelingen startet 2003. Se Abelprisen.

Selberg var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1946 og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab fra 1977, samt av en lang rekke utenlandske vitenskapsselskaper og akademier. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs Orden i 1987.

Utgivelser

Collected Papers, to bind, Berlin/New York 1989–1991

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Atle Selberg på MacTutor History of Mathematics archive

Litteratur

R. Tambs Lyche: biografi i Norsk biografisk leksikon 1, bind 13, 1958
Studenterne 1935, 1960
Hvem er hvem 1984
Karl Egil Aubert: «Wolf-prisen til Atle Selberg», i Normat nr. 3/1986, s. 127–129
opplysninger fra Atle Selberg
Nils Andreas Baas: biografi i Norsk biografisk leksikon 2

Faktaboks

Atle Selberg

Historisk befolkningsregister-ID: pf01074006001814

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Biografier innen matematikk

Reinhard Siegmund-Schultze

Professor i matematikkens historie, Universitetet i Agder