Faktaboks

Anton Klaveness
Anton Fredrik Klaveness
Født
29. april 1874, Sandar (nå Sandefjord), Vestfold
Død
5. november 1958, Bærum, Akershus
Virke
Skipsreder
Familie
Foreldre: Skipsreder Anton Fredrik Klaveness (1839–1904) og Birthe Marie Andersen (1845–1932). Gift 1899 med Therese Grøn (25.8.1875–2.4.1948), datter av kjøpmann og grosserer Tjøstulf Knudsen og Fredrikke Amalie Bøhme; pleieforeldre: skipsreder Peter Anton Grøn (1836–1903) og Ellen Cathrine Christensen (1846–1920). Brorsønn av Thorvald Klaveness (1844–1915); fetter av Thoralv Klaveness (1866–1937; se NBL1, bd. 7); filleonkel (fars fetter) til Torvald Faye Klaveness (1913–96).

Anton Klaveness drev rederiet A. F. Klaveness & Co. og ellers en omfattende forretningsvirksomhet. Han innehadde i tillegg flere tillitsverv innen skipsfarten og tilknyttede næringer. Klaveness var også meget kunstinteressert og gav penger til en rekke kulturformål.

Klaveness kom fra en gammel sjømanns- og rederslekt fra Sandeherred i Vestfold. Mens faren gikk gradene fra 13-års førstereisgutt via skipsfører til å etablere sitt eget seilskipsrederi i Sandefjord 1871, fikk sønnen en rent merkantil utdannelse. Etter eksamen ved Kristiania handelsgymnasium 1892 arbeidet han ved norske og utenlandske reder- og meglerkontorer inntil han 1898 gikk inn i familierederiet, som nå fikk firmanavn A. F. Klaveness & Co. Ved farens død 1904 ble han firmaets eneinnehaver.

Klaveness var preget av den nye tid. Samme år som han trådte inn i firmaet, ble rederiets første dampskip innkjøpt, og 1902 etablerte han Norges første flerskips-aksjeselskap, D/S A/S International, spesielt med henblikk på fruktfart i Vestindia. Firmaet spesialiserte seg også på malmtransport fra Norge, Sverige og Newfoundland, kullfart fra St. Lawrence og risfart mellom India og Kina. Ved utbruddet av den første verdenskrig var A. F. Klaveness & Co. et av Norges største rederier, med 18 dampskip og tre store seilskip. 1907 flyttet rederiet sitt hovedkontor fra Sandefjord til Lysaker i Bærum, hvor det siden holdt til, med unntak av årene 1916–33, da firmaet holdt til i Kristiania/Oslo. Men Klaveness var fortsatt sterkt knyttet til Sandefjord, bl.a. gjennom Framnæs mek. Værksted, hvor han satt i styret i over 40 år.

Rederiet led store skipstap under den første verdenskrig, men stod likevel godt rustet økonomisk til å bygge opp en moderne flåte i 1920-årene.

I mellomkrigstiden la Klaveness om fra trampfart til linjefart og tankfart med motorskip. Sammen med rederiet Fearnley & Eger ble det 1925 etablert en linje fra Mexicogolfen til Japan og Kina, med retur fra Filippinene til østkysten av USA, og 1929 startet han en egen linje, Klaveness Line, fra den amerikanske stillehavskysten til Øst-Asia. Det første tankskipet ble levert 1926, og 1939 disponerte rederiet 22 skip.

I løpet av den annen verdenskrig gikk 13 skip tapt, men allerede 1950 var gjenoppbyggingsprogrammet gjennomført.

Ved siden av sin omfattende rederi- og annen forretningsvirksomhet – bl.a. gruvedrift på Newfoundland og transportselskap i Sør-Amerika, samt store jordbruks- og skogeiendommer – dyrket Klaveness også kulturelle interesser. 1919 opprettet han Klaveness' legat med en kapital på en halv million kroner for opprettelse og drift av Filharmonisk Selskap, hvor han satt som ordfører i representantskapet 1919–29. 1924 stiftet han et nytt legat på 50 000 kroner til stipendier for kunstnere ved Nationaltheatret. Klaveness gjorde også en pionerinnsats for norsk golfsport og ble Oslo Golf Klubs første formann 1924. Som takk til Danmark for all bistand under okkupasjonen ble Lysebu studiehjem og konferansesenter oppført på Voksenkollen i Oslo og overrakt Fondet for dansk-norsk samarbeid 1947. Den vakre eiendommen var en gave fra Klaveness.

Anton Klaveness var en samfunnsengasjert person som påtok seg mange og viktige verv gjennom et langt liv. Han var bl.a. formann i Kristiania Rederiforening 1908–09, visepresident og fungerende president i Norges Rederforbund 1910–12 (Christian Michelsen var formann, men samtidig politisk engasjert) og medlem av Det norske Veritas' faste komité fra 1909 til 1929, hvorav fem år som formann 1924–29. Han var også medlem av komiteen for den store jubileumsutstillingen i Kristiania 1914, med hovedansvar for sjøfartsavdelingen, og ble statens representant i styret da Norsk Sjøfartsmuseum ble etablert samme år.

Sønnene A. Fredrik Klaveness d.y. (1903–81) og Dag Klaveness (1913–86) ble opptatt i firmaet henholdsvis 1934 og 1939. De fikk naturlig nok et økende ansvar, og i sine senere leveår fikk Anton Klaveness tid til å nyte sitt otium, samtidig som han som seniorpartner like til det siste holdt seg orientert om rederiets daglige ledelse og drift.

Anton Klaveness var kommandør av St. Olavs Orden (1952) og av den svenske Vasaorden; han var også ridder av den svenske Nordstjärneorden.

Kilder og litteratur

  • S. H. Finne-Grønn: Slegten Klaveness af Sandeherred i 300 aar, 1902
  • J. O. Egeland: biografi i NBL1, bd. 7, 1936
  • T. Klaveness: Sandarslekten Klaveness, 1951
  • H. Sethne (red.): Norske rederier gjennom 50 år, 1955
  • J. N. Tønnessen: “Et skipsrederi blir til. A. F. Klaveness & Co. A/S”, i Sjøfartshistorisk Årbok 1980, 1981, s. 339–347
  • diverse avisartikler

Portretter m.m.

    Kunstneriske portretter

  • Maleri av Henrik Lund, 1924; Norges Rederiforbund, Oslo