Faktaboks

Albert Viljam Hagelin

Albert Villiam Hagelin

Født
24. april 1881, Bergen
Død
25. mai 1946, Oslo
Virke
Forretningsmann og NS-politiker
Familie

Foreldre: Gullsmedmester Harald Joachim Hagelin (1852–1889) og Anna Fredrikke Henriette Meyer (f. 1853, København).

Gift 1) 1912 i Bremen, Tyskland med Gertrud Hedvig Addix (død 1935); 2) 1936 i Dresden, Tyskland med Gertrud Gudrun Eckstein (1899–1981), kusine av hustru nr. 1. Svoger til Kjeld Stub Irgens (1879–1963).

Albert Viljam Hagelin
Under andre verdenskrig var Albert Viljam Hagelin en av Vidkun Quislings nærmeste medarbeidere. I september 1940 ble han utnevnt til kommissarisk statsråd for det nyopprettede innenriksdepartementet. 1. februar 1942 ble Hagelin innenriksminister i Quislings «nasjonale regjering». Hagelin fotografert i 1942.
Albert Viljam Hagelin
Av /NTB.

Albert Viljam Hagelin var en norsk politiker for Nasjonal Samling (NS). Under andre verdenskrig var han en av Vidkun Quislings nærmeste medarbeidere.

Hagelin levde i en årrekke som forretningsmann i Tyskland. Da han dukket opp i Oslo ved årsskiftet 1939/1940 etter å ha bodd 40 år i utlandet, var det praktisk talt ingen som kjente ham. Likevel trådte han rett inn i rikspolitikken. Hagelin var behjelpelig med å skaffe Quisling møter med Adolf Hitler i desember 1939 og medvirket ved Quislings regjeringsdannelse den 9. april 1940. 25. september 1940 ble han av Reichskommissar Josef Terboven utnevnt til kommissarisk statsråd for det nyopprettede innenriksdepartementet. 1. februar 1942 ble Hagelin innenriksminister i Quislings «nasjonale regjering».

Hagelin hadde en vesentlig del av ansvaret for «nyordningen» av forvaltningen, særlig for den nye kommunallovgivningen, der førerprinsippet ble forsøkt innført. Han ble etter hvert beskyldt for korrupsjon; ble frikjent, men ble tvunget til å gå av i november 1944.

Ved landssvikoppgjøret ble han dømt til døden i desember 1945 og henrettet året etter.

Hagelin spilte en fatal rolle i norsk historie i årene 1940–1945, men lite er kjent om hans person blant den norske befolkningen i dag. Det samme kan sies om bakgrunnen og motivene for, og mange av de konkrete omstendighetene, rundt hans virksomhet under krigen.

Bakgrunn

Albert Viljam Hagelin

Foto fra begynnelsen av 1940-årene. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Albert Viljam Hagelin
Av /NTB Scanpix ※.

Hagelin vokste opp i Bergen. Faren, som døde da Albert var bare 8 år gammel, var tredje generasjon gullsmed av en slekt som hadde innvandret fra Sverige tidlig på 1700-tallet. Moren var av dansk-jødisk slekt, og også hennes far var gullsmed; som enke drev hun et privathotell i Bergen etter at familiens gullsmedforretning var nedlagt. Selv forlot Hagelin Norge rundt 1900 for å studere til arkitekt ved Technische Hochschule i Dresden. Senere ble han av Nina Grieg tilskyndet til musikkstudier, og sang operetteroller både i Berlin og Dresden.

Ekteskap og karriere i Tyskland

Sommeren 1912 giftet Hagelin seg i Kristiania med tyske Gertrud Hedvig Addix, som til tross for at hun var blitt foreldreløs som fireåring, kom fra en rik familie i Bremen, hvor hennes avdøde far hadde vært bomullsfabrikant. Ekteskapet gjorde Hagelin økonomisk uavhengig. Da Hagelin traff Gertrud Addix, var hun skuespillerstudent, men var nettopp ferdig med en idrettskarriere, der hun hadde gjort seg bemerket som en av Tysklands fremste kvinnelige tennisspillere. En del av hennes familiearv besto i importselskapet Ozeanan Kaffeegesellschaft, som importerte te og kaffe fra Sentral-Afrika, Mellom-Amerika og Brasil.

Rundt 1920 la Hagelin ambisjonene om å bli operasanger på hyllen, og gikk i stedet inn i forretningslivet. Han økte formuen ved heldige børsspekulasjoner, overlevde hyperinflasjonskrisen i 1923 og bodde i 1930-årene med hustruen og hennes to kusiner i en luksuriøs villa i forstaden Loschwitz utenfor Dresden. Herfra drev han ved siden av den svært lønnsomme kaffeforretningen også kunsthandel og hotellvirksomhet.

Hagelins første kone døde av influensa i februar 1935, i en alder av rundt 50 år. Hagelin ble også svært syk, i den grad at han måtte legges inn på sykehus dagen etter sin kones begravelse. Sammen med hennes to kusiner foretok han likevel året etter en lengre reise i Norge, der han blant annet oppsøkte Vidkun Quisling i Oslo og meldte seg inn i Nasjonal Samling. Samme høst giftet han seg med Gertrud Eckstein, den eldste av de to søstrene.

Forbindelse med tyske nazister

Våren 1939 forsøkte Hagelin ved initiativ helt til topps i Det tredje rike å skaffe tyske penger til NS. Forsøkene, som ble foretatt gjennom Hermann Görings nevø Herbert Göring (som Hagelin møtte i sin tennisklubb i Dresden), mislyktes, men brakte ham i forbindelse med mektige menn som storadmiral Erich Raeder og NSDAPs sjefsideolog Alfred Rosenberg. Overfor disse to snakket Hagelin positivt om Quisling med iherdighet, og overdrev i betydelig grad Nasjonal Samlings innflytelse i Norge.

I desember 1939 fikk Hagelin gjennomslag og assisterte Quisling ved det som ble resultatet av anstrengelsene: at Adolf Hitler selv tok imot den norske NS-føreren til to lengre samtaler 14. og 18. desember. Her ble omsider pengestøtten til NS sikret, samtidig som Quisling, og i enda høyere grad hans tolk og hjelper Hagelin, gikk langt i retning av å skissere en mulig maktovertakelse fra NS’ side i Oslo for å understøtte en tysk invasjon. Møtene med Hitler var viktige skritt på veien fram mot den senere tyske invasjonen av Norge, og selv om han langt fra festet lit til all informasjonen han fikk fra Quisling og Hagelin, ga Hitler kort tid etter møtene ordre om å begynne planleggingen av et tysk angrep på Norge.

Okkupasjonen av Norge

Quisling, Terboven og Hagelin
Statsakten på Akershus, 1. februar 1942. Hagelin (til høyre) mottar et dokument fra Josef Terboven. Her blir han forfremmet fra kommissarisk statsråd til minister. Quisling bakerst til venstre.
Av /Riksarkivet.
Quisling og NS-regjeringen

Vidkun Quisling og flere av ministrene i hans regjering, fotografert i 1942 eller 1943. Første rekke fra venstre: Quisling, Albert Viljam Hagelin, Kjeld Stub Irgens, Ragnar Skancke og Tormod Hustad. Bakre rekke fra venstre: Sverre Riisnæs, Jonas Lie, Axel Stang, Johan Andreas Lippestad og Eivind Blehr.

Av /Riksarkivet.

Det var da også Hagelin og hans tyske venn, Rosenberg-agenten Hans-Wilhelm Scheidt, som fra Hagelin-familiens suite på Hotel Continental regisserte Quislings kupp den 9. april 1940. Hagelin fikk selv plass i den kortvarige kuppregjeringen, som handels- og forsyningsminister, og han fikk noen travle dager: 12. april fikk han sendt sin svoger, kaptein Kjeld Stub Irgens, gjennom linjene til kong Haakon med bønn om å vende tilbake til Oslo. Dagen etter oppsøkte Hagelin selv Hitler i Berlin for å sikre mer tysk støtte til den norske kuppregjeringen. Begge fremstøtene mislyktes, og 15. april gikk Hagelin av sammen med de øvrige regjeringsmedlemmene.

Hvilke konkrete motiver som drev den 60-årige kaffegrossisten ut på storpolitikkens skråplan, er vanskelig å fastslå med sikkerhet. Gamle NS-medlemmer betraktet Hagelin med mistro, der han hvileløst var på ferde, først i riksrådsforhandlingene, så blant de kommissariske ministere, og fra februar 1942 (statsakten) i Quislings såkalte nasjonale regjering.

Fra 25. september 1940 bestyrte Hagelin det nye Innenriksdepartementet. Der fikk han hånd om nazifiseringen både av kommunene, organisasjonene og den indre og ytre forvaltning. Han viste seg forbausende effektiv, dertil overraskende steil i forsvaret av norske interesser vis-à-vis tyskerne. Han tok stadige konfrontasjoner med Josef Terboven og hans stab. Med særlig hell trenerte han den skattereformen tyskerne anså nødvendig for å sikre sitt utbytte av okkupasjonen.

Hagelin var også den i NS som gikk hardest på Quisling for å få ham til å forlange en fredsavtale med Tyskland, slik at okkupasjonen kunne bli hevet. Han penneførte all Quislings korrespondanse med Berlin i den anledning, mens hans hustru skrev ut brevene og notatene på maskin. Til tross for at Hagelin selv hadde jødisk bakgrunn, ble han gjennom sitt departement ansvarlig for å utarbeide flere av de sentrale juridiske tiltakene som ble iverksatt av NS-regimet under forfølgelsen av den jødiske befolkningen i Norge. Selv om Hagelin forsvarte seg med at han hadde forsøkt å dempe virkningen av de juridiske tiltakene hans departement innførte, ble han under rettsoppgjøret dømt for forsettlig bistand til fienden for dette forholdet.

En kombinasjon av tysk påtrykk og intern misnøye i NS, der Hagelin i vide kretser og uten synderlig realitet ble ansett som korrupt, svekket gradvis hans stilling. Partivervet som fylkesfører i Stor-Oslo ble tatt fra ham i 1942. En granskningskommisjon ble året etter nedsatt for å vurdere anklagene om korrupsjon. Resultatet var frifinnelse, men i november 1944 ble Hagelin tvunget til å ta avskjed som minister, da han motsatte seg å reise til Finnmark for å lede tvangsevakueringen. Som detronisert outsider uten støtte fra noe hold var det nå definitivt ute med ham.

Han levde deretter en anonym tilværelse til han ble arrestert ved frigjøringen.

Landssvikoppgjøret

Albert Viljam Hagelin
Albert Viljam Hagelin forklarer seg i retten under landssvikoppgjøret. Forsvaret hans gikk ut på hukommelsestap, men han ble ikke trodd.
Albert Viljam Hagelin
Av /NTB.

Under landssviketterforskningen og enda mer under rettssaken, som åpnet i Oslo november 1945, forsvarte Hagelin seg med en påstått hukommelsessvikt. Resultatet ble at han under rettssaken gjorde en ynkelig figur. Dødsdommen var enstemmig i begge instanser. Hans hustru forsøkte forgjeves å påta seg skylden for sin manns landsforræderi ved å si at det var hun som opprinnelig var nazisten av de to, og anmodet også om å bli henrettet sammen med sin mann. Henrettelsen av Hagelin var den fjerde av i alt 25 dødsdommer som ble eksekvert over nordmenn i rettsoppgjøret.

Les mer i Store norske leksikon

Kilder og litteratur

  • Landssviksak Oslo Politikammer D 84, i Riksarkivet, Oslo
  • Landssviksak ED-sak 316, i Riksarkivet, Oslo
  • Bohn, Robert: Reichskommissariat Norwegen. ’Nationalsozialistische Neuordnung’ und Kriegswirtschaft, München 200
  • Dahl, Hans Fredrik: Vidkun Quisling, bind 2, 1992
  • Dahl, Hans Fredrik: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
  • Dahl, Hans Fredrik, et. al. (red.): Norsk krigsleksikon, 1940–1945, Oslo 1995
  • Drolsum Kroglund, Nina: Hagelin. Quislings høyre hånd, Oslo 2016
  • Loock, Hans-Dietrich: Quisling, Rosenberg und Terboven, Stuttgart 1970
  • Melsom, Odd: På nasjonal uriaspost, 1975
  • Skodvin, Magne: Striden om okkupasjonsstyret, 1956
  • Sørensen, Øystein: Hitler eller Quisling?, 1989

Faktaboks

Albert Viljam Hagelin
Historisk befolkningsregister-ID
pf01052994018263

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg