Olaf Helset

Helset vokste opp på Øvre Romerike og tok examen artium som privatist i Kristiania i 1911. Allerede i gymnastiden deltok han aktivt i Bondeungdomslaget, der han ble påvirket av venstre-nasjonale strømninger som målsak og forsvarssak, og han begynte å drive idrett, særlig ski. Etter artium gikk han på Krigsskolen mellom 1912 og 1915, Statens gymnastikkskole i 1915–1917 og Den militære høyskole fra 1917 til 1919. Han var aspirant i Generalstaben i perioden 1919–1923, adjoint der 1925–1929 og tok generalstabseksamen 1928. I 1920-årene hadde han kortere studieopphold i Frankrike og Japan. For øvrig tjenestegjorde han ved ulike avdelinger og var i årene 1938–1939 nestkommanderende for Infanteriregiment nr. 6.

Helset var styremedlem i Foreningen til Ski-Idrettens Fremme da han på Skitinget i Norges Skiforbund i 1927 sammen med kaptein Nikolai Ramm Østgaard tok til orde for at Norge burde delta i de olympiske vinterleker i St. Moritz i 1928, til tross for at Skitinget året før hadde vedtatt at dette ville være uforenlig med forbundets mål om masseidrett. De argumenterte med at de aktive skiløpere selv ønsket å delta og fikk tilslutning for sitt syn, hvoretter styret trakk seg.

I det nye styret ble Østgaard formann og Helset viseformann – han overtok som formann i 1930 og satt til 1932. Helset var også leder for den norske skitroppen til OL i 1928 og til vinterlekene i Lake Placid i 1932.

Da tyske styrker natt til 10. april 1940 forsøkte å trenge frem mot Elverum på jakt etter kongen og kronprinsen, var det Olaf Helset som ledet den norske militære motstanden ved Midtskogen gård. En styrke på om lag 90 mann ble sendt ut for å stanse den tyske fremrykkingen, og etter en kort skuddveksling trakk både de norske og de tyske styrkene seg tilbake.

Etter felttoget havnet Helset som krigsfange på Grini og gjorde seg bemerket ved å nekte å avlegge ed på ikke å ta opp kampen igjen. Etter råd fra kommanderende general Otto Ruge avga han i stedet æresord, slapp ut 5. juli og gikk deretter inn i en stilling som reiseinspektør for Nasjonalhjelpen. Han kom snart med i forberedelsene til det som fra senhøsten 1940, under navnet Organisasjonen og med et klart mandat fra Ruge (som fortsatt satt i fangenskap), ble kimen til Milorg. Reisevirksomheten gjorde det mulig for Helset å knytte kontakter med offiserer og idrettsfolk over store deler av landet og oppfordre dem til å danne små, hemmelige kampgrupper.

Da Helset kom hjem med polititroppene ved frigjøringen, tok han straks opp igjen arbeidet i NIF. Han ble valgt til formann på det konstituerende Idrettstinget i 1946 og innehadde vervet til 1948. Blant de sakene han særlig aktivt drev frem, var opprettelsen av et statlig idrettskontor (fra 1949 Statens ungdoms- og idrettskontor), som ble opprettet i 1946 med Hofmo som leder, og etableringen av A/S Norsk Tipping i 1948. Helsets siste tid som formann var preget av økende motsetninger mellom idrettsstyret og en del av særforbundene, men den umiddelbare årsak til at han trakk seg som formann midt i en valgperiode, var at han var røket uklar med sin politisk overordnede som offiser, forsvarsminister Jens Christian Hauge.

I 1945 var Helset blitt utnevnt til generalmajor og sjef for Distriktskommando Østlandet, og året etter ble han generalinspektør for Infanteriet. 1. august 1946 ble han utnevnt til sjef for Hæren, og han ble generalløytnant I 1947. Men Helsets knappe to år som hærsjef ble stormfulle – særlig problematisk var forholdet til den nye, unge forsvarsministeren, som var blitt utnevnt I 1945. Hauge, som hadde samarbeidet nært med Helset i Milorg og selv inntatt en ledende posisjon der de siste årene av krigen, hadde en selvbevisst stil som falt mange eldre offiserer tungt for brystet, og han hadde sterke oppfatninger om hva som måtte til for å modernisere forsvaret og sikre en sterkere politisk styring av det. Hauge ønsket å satse mer på teknologi, mens Helset og flere med ham mente at det fortsatt var behov for et folkeforsvar, der også idrettsungdommen hadde sin plass, og Helset reagerte sterkt på Hauges påstander om overdreven ressursbruk i Hæren. Hauge ønsket dessuten at Helset skulle si fra seg formannsvervet i NIF.

Striden kom til et klimaks våren 1948 da Helset søkte avskjed fra stillingen som hærsjef etter å ha sendt et brev med skarpe personlige angrep på Hauge. Saken vakte stor oppsikt. Avskjeden ble innvilget, og Helset ble utnevnt til sjef for Distriktskommando Sørlandet med generalmajors rang. I årene 1951–1953 var han sjef for Distriktskommando Viken og kommandant på Fredriksten festning.

• Norges skiforbund, dets tilblivelse og virke 1908–1933 (sm.m. K. V. Amundsen), 1933
• Forsvaret. Militær og sivil opplæring (red.), 1957

• Norges forsvar under andre verdenskrig
• Norge under andre verdenskrig

• Jon Gunnar Arntzen: Norsk biografisk leksikon 2
• Biografi i Barth, 1930
• S. Tønnesson: Folkehelse, trim, stjerner 1939–1986, bd. 2 i d.s. og F. Olstad: Norsk idretts historie, 1986
• I. Kraglund og A. Moland: Hjemmefront, bd. 6 i Norge i krig, 1987