Faktaboks

Administrasjonssenter
Mjøndalen
Fylke
Buskerud
Innbyggertall
24 963 (2019)
Landareal
114 km²
Høyeste fjell
Trettekollen (607 moh.)
Innbyggernavn
eikværing
Kommunenummer
0625 (fram til 2020)

Kommunevåpen

Kart
Av /Store norske leksikon ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Nedre Eiker var en kommune i Buskerud fylke. Den ble i 2020 slått sammen med Drammen og Svelvik til Drammen kommune. Sammenslåingen var del av en landsomfattende kommunereform.

Nedre Eiker ligger vest for Drammen, på begge sider av Drammenselva. Kommunen strakk seg nordover i Finnemarka til Glitrevann (se Glitre) og sørover til åsene øst for Eikeren på grensen til Vestfold. Nedre Eiker kommune ble opprettet i 1885 ved deling av den daværende Eiker kommune i Øvre Eiker og Nedre Eiker.

Før kommunesammenslåingen i 2020 grenset Nedre Eiker kommune til Lier i nordøst, Drammen i øst og sørøst, Hof i Vestfold i sør og Øvre Eiker i vest. I Glitrevann helt nord i kommunen møttes fire kommuner, i tillegg til Nedre Eiker og Øvre Eiker også Lier også Modum.

Natur

Det går et belte av kambrosilurisk skifer og kalkstein øst–vest i den tidligere kommunen. Dette omfatter dalbunnen og åsene nærmest på sørsiden, vest for Mjøndalen, men begrenser seg lenger øst til Konneruddalen. Over disse avsetningene ligger harde, magmatiske bergarter fra permtiden som granitt, syenitt og porfyr i Finnemarka (se også Glitrevannskalderaen) i nord og i åsene helt i sør. Det er innslag av lavabergarter på nordsiden av Drammenselva ved Steinberg og i et område lengst sør i den tidligere kommunen. Åsene når 607 meter over havet i nord (Trettekollen på grensen til Lier), og 596 meter over havet i sør (Seteråsen).

Drammensdalen er åpen og flat, særlig er den åpen i kambrosilurområdene i vest. I øst er dalsidene brattere og dalen noe smalere. Dalbunnen er dekket av marin leire. En fjerdedel av arealet i den tidligere kommunen ligger under 160 meter over havet, og her er det aller meste av jordbruksarealene og bosetningen.

Bosetning

Nedre Eiker

Nedre Eiker. Nedre Eiker kirke ligger på nordsiden av Drammenselva, som deler kommunen i to. På den andre siden sees administrasjonssenteret Mjøndalen med blandet industri-, nærings- og boligbebyggelse. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Solbergelva tettsted ved Drammenselva
Solbergelva. Bildet er tatt fra Solbergtoppen østover mot Drammen.

De aller fleste av den tidligere kommunens innbyggere bor i tettbebyggelsene langs Drammenselva som tilhører Drammen tettsted (Solbergelva, Krokstadelva, Steinberg og Mjøndalen med i alt 23 838 innbyggere 2016). I 2016 bodde 98 prosent av Nedre Eikers innbyggere i tettsteder. Etter Drammen hadde Nedre Eiker høyest tettstedsandel blant buskerudkommunene. Til sammenligning var tettstedsandelen i Buskerud fylke som helhet 81 prosent i 2016.

Kommunen hadde jevn befolkningstilvekst i hele etterkrigstiden, og kommunen hadde i 2017 nesten tre ganger så stor befolkning som ved andre verdenskrigs slutt i 1945. I tiårsperioden 2007–2017 hadde kommunen en vekst i folketallet på gjennomsnittlig 1,2 prosent årlig, samme vekst som i Buskerud som helhet.

Næringsliv

Med unntak av offentlig administrasjon og tjenesteyting var varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet Nedre Eikers viktigste næringer etter sysselsetting, med 24 prosent av kommunens arbeidsplasser (2015). Industrien hadde dette året 12 prosent av kommunens arbeidsplasser, 30 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning, mens primærnæringene bare hadde noe under én prosent av arbeidsplassene; blant buskerudkommunene hadde bare Drammen dette året en lavere andel i av arbeidsplassene i primærnæringene.

Nedre Eiker var tidligere en industrikommune med særlig vekt på treforedling og trevareindustri. Industrien har gått betydelig tilbake, og viktigste bransjer var i 2014 gummi-, plast- og mineralsk industri (46 prosent av industriens sysselsatte), i denne sammenheng merkes særlig Trelleborg Offshore Norway AS i Krokstadelva. Andre viktige næringer var næringsmiddelindustri (22 prosent), verkstedindustri (21 prosent), bergverk (sand og grusdrift med fem prosent) og trelast- og trevareindustri (tre prosent).

Topografien er den viktigste årsaken til den beskjedne sysselsettingen i primærnæringene i Nedre Eiker sammenlignet med de øvrige kommunene i Drammenselvas dalføre. I 2016 var 93 prosent av jordbruksarealet i kommunen åker og hage, og 81 prosent ble brukt til korn alene. Noe hagebruk.

I 2015 arbeidet 69 prosent av de bosatte yrkestakerne i Nedre Eiker utenfor kommunen, hvorav 32 prosent i Drammen og i alt 15 prosent i de øvrige kommunene i Drammen-området. Dessuten hadde åtte prosent av yrkestakerne arbeid i Oslo, seks prosent i Asker/Bærum, mens tre prosent hadde arbeid i Kongsberg.

Samferdsel

Mjøndalen stasjon
Mjøndalen stasjon. Ekspedisjonsbygningen er fra 1902 med Paul Due som arkitekt. Bygningen har middelalderpreg uten spesiell stilart.
Av .
Mjøndalsbrua
Mjøndalsbrua går over Drammenselva

Sørlandsbanen (strekningen Drammen-Hokksund utgjorde tidligere en del av Randsfjordbanen) går gjennom Nedre Eiker på sørsiden av Drammenselva. Denne traseen brukes også for Bergensbanen mellom Oslo og Hønefoss. Steinberg og Mjøndalen har stopp for lokaltogene på strekningen Kongsberg-Oslo-Eidsvoll.

Også E134 (Drammen–Haugesund) går gjennom den tidligere kommunen på sørsiden av Drammenselva. På nordsiden går fylkesvei 283 (Drammen–Hokksund) med broforbindelse over Drammenselva mellom Krokstadelva og Mjøndalen; denne knytter de to hovedveiene sammen.

Drammenselva er seilbar gjennom Nedre Eiker for lektere og slepebåter.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Nedre Eiker hørte til Sør-Øst politidistrikt, Kongsberg og Eiker tingrett og Borgarting lagmannsrett. Nedre Eiker kommune svarte til de to soknene Mjøndalen og Nedre Eiker i Eiker prosti (Tunsberg bispedømme) i Den norske kirke.

Kommunen var med i regionrådet Drammensregionen sammen med Drammen, Sande, Svelvik og Øvre Eiker.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Nedre Eiker til Buskerud fogderi i Buskerud amt.

Delområder og grunnkretser i Nedre Eiker

For statistiske formål var Nedre Eiker kommune inndelt i fire delområder med til sammen 41 grunnkretser:

  • Krokstadelva: Horgen-Brekke, Krokstadjordet-Løkka, Eknes-Møllenhof, Prestbråten-Nedre Eiker kirke, Stenseth terrasse delfelt 5, Stenseth terrasse delfelt 3, Stenseth terrasse delfelt 1, Lysaker gård-Langløkka, Hovjordet, Årbogen-Bjørkedokk, Fabrikkroken-Langemyr, Borgetjern
  • Solbergelva: Fallaksøy-Elveveien, Herstrøm-Ulverudbekken, Nedre Eiker kirke-Blåfjellveien, Blåfjellveien-Olleveien, Tunvoll-Løkkeveien, Spinnerikroken-Ulverudbekken, Fjellveien-Tollefshagen, Tollefshagen-Buskerudveien, Huldreheim-Breihella, Solbergfjell-Bråtan, Vasshella-Vrangen
  • Steinberg: Loesøya-Steinberg stasjon, Rundtom-Kilen, Skistad-Skalpe
  • Mjøndalen: Eker papirfabrikk-renseanlegget, Krok-Kjøya, Hatten-Drammensveien, Hagatjernsveien-Fjerdingen, Solløs-Åkerbråtan, Veia-Vikkollen, Korvald-Vikåsen, Mihle-Rygh, Midtåsen, Skomakerbråten-Åsen gamle skole, Åsenområdet felt A,B og C, Åsendammen-Svarttjern, Hagatjern-Ormtjern, Grytjern-Langetjern, Ytterkollen

Historikk og kultur

Mjøndalen kirke
Mjøndalen kirke
Av .

På Portåsen ligger dikteren Herman Wildenveys barndomshjem med Ørnulf Basts statue i parken. Solberg Spinneri, som ble grunnlagt i 1818 i Drammen av Hans Nielsen Hauge, ble flyttet til Solbergelva i 1821, og var i en periode Norges største bomullsspinneri. Her ligger gamle spinneribygninger med arbeiderboliger.

Nedre Eiker kirke ligger i Krokstadelva. Den er en langkirke i tre i sveitserstil, bygd i 1860, med altertavle av Christen Brun. Mjøndalen kirke er en moderne murkirke fra 1983.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent 1970) hadde tre gull eikeblad, to over ett, mot en rød bakgrunn; gjenspeiler navnet Eiker.

Navnet er norrønt Eikjar, flertall av trenavnet eik.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Austad, Ingvar: Eikerbygda : historisk bok om Eiker, 1974
  • Hurum, Jørn H. & Merethe Frøyland, red.: Nedre Eikers underjordiske skatter : stein til nytte og glede, 2004
  • Johansen, Øystein Kock m.fl.: Eikers historie, 1994, 3 b.
  • Johnsen, Nils: Eker : træk av en storbygds saga, 1914
  • Lillevold, Eyvind: Nedre Eiker, 1960

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg