Faktaboks

Klaus Egge
Født
19. juli 1906, Gransherad i Telemark
Død
7. mars 1979, Oslo
Virke
Komponist og organisasjonsmann
Familie

Foreldre: Lærer Rasmus Klausen Egge (1874–1962) og Rakel Abrahamsdatter Iversen (1877–1986).

Gift 1945 med Helga Sigrid Raugstad (2.12.1912–), datter av lærer Johannes Raugstad (1875–1962) og lærer Elida Tvedten (1873–1942).

Klaus Egge

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Klaus Egge var en norsk komponist, organisasjonsmann og kritiker som var en sentral skikkelse i norsk musikkliv i etterkrigstiden.

Egge tok lærerprøven i 1927 og studerte ved Musikkonservatoriet i Oslo, der han avla organisteksamen i 1929 etter studier med Arild Sandvold. Han studerte samme sted klaver med Nils Larsen og komposisjon med Fartein Valen. I 1937–1938 studerte han med Gmeindl i Berlin. Egge var sanglærer ved den høyere skole i Oslo i årene 1932–1945. Han debuterte som komponist i 1932, og ble siden en av de norske komponister som er mest oppført både innen- og utenlands.

I etterkrigstiden spilte Egge en sentral rolle i norsk musikkliv, blant annet som formann i Norsk komponistforening i 1945–1972 og Nordisk komponistråd i 1946–1948, medlem av Norges kunstnerråd, TONO, Statens Musikkråd, Norges Nasjonale Musikkomité, musikkrepresentant i Norges Nasjonale Unesco-komité og International Music Council. Egge fikk kunstnerlønn fra 1949 og har mottatt en rekke utmerkelser.

Stilistiske trekk

Egges verker grupperes vanligvis i tre perioder. Den første omfatter 1930-årene og viser nokså sterk forankring i folkemusikken, til dels med melodistoff hentet derfra. Fiolinsonaten op. 3 fra 1932 viser en fullmoden komponist. Motivene er korte, det samme er rytmene, begge elementene har bakgrunn i slåttemusikken. Det hele er vevd sammen i en polyfon struktur og tydelig neoklassisk form. Folketonen var en viktig inspirasjonskilde også i 1940-årene, men det er tydelig at stilen ble mer avansert etter hvert, harmonikken er ikke lenger funksjonell, akkordstrukturen viser at kvarten og kvinten ofte ble foretrukket fremfor tersen som samklangsintervall. Han utviklet en utvidet tonalitet gjennom kombinasjon av ulike tetrakorder.

I Egges andre periode blir de markante folkemusikalske elementene langt mer abstrakte og universelle i sitt uttrykk. Typisk er fiolinkonserten, op. 26, fra 1952, og Louisvillesymfonien, op. 29 fra 1958. Fra og med hans 2. symfoni fra 1947 minsker folkemusikkens betydning noe. Tonalitetsfornemmelsen er fremdeles til stede, men en tilnærming til tolvtonestilen er nå merkbar. En stadig sterkere konsentrasjon om den motiviske utvikling, til dels i en metamorfisk presentasjon, gjør seg gjeldende. Sett under ett viser Egge i hele sin produksjon stor interesse for kontrapunktisk satsstruktur, og samtidig er hans musikk gjerne preget av en viril rytmikk. Martha Graham brukte hans 2. klaverkonsert som musikalsk grunnlag for sin ballett Tangled Night, urpremiere i New York i 1986.

Tolvtoneteknikken er typisk for Egges tredje periode, men uten å la visjonene om å ta det norske med inn i sin tid forsvinne. Nordiske og modernistiske elementer gis et personlig og moderne musikalsk uttrykk. På 1960- og 70-tallet skaper mykere og raffinerte klangflater kontraster til kantete rytmer og dissonanser.

Utmerkelser og priser

Klaus Egge ble tildelt Statens kunstnerlønn i 1949, ble medlem av Kungliga Musikaliska Akademin i 1953, Ridder av 1. Klasse av St. Olavs Orden i 1958, æresmedlem av Norsk Komponistforening i 1964, tildelt Norsk Kulturråds ærespris i 1972 og utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden i 1977. Egge har også mottatt Den islandske falkeorden.

Hovedverker

Orkester

Navn på verk År
Symfoni nr. 1 1942
Symfoni nr. 2, Sinfonia giocosa 1947
Symfoni nr. 3, Louisville-symfonien 1957
Symfoni nr. 4, Sinfonia seriale sopra BACH-EGGE 1967
Symfoni nr. 5, Sinfonia dolce 1969
Klaverkonsert nr. 1 1937
Klaverkonsert nr. 2 1944
Klaverkonsert nr. 3 1973
Fiolinkonsert 1953
Cellokonsert 1966

Verker for sang og orkester

Navn på verk År
Sveinung Vreim, symfonisk epos for soli, kor og orkester 1938
Noreg-songen 1941
Fjell-Norig, symfonisk høysang for sopran og orkester 1945

Kammermusikk

Navn på verk År
Fiolinsonate 1932
Strykekvartett 1933
Blåsekvintett 1939
Trio for fiolin, cello og klaver 1940
Duo concertante for fiolin og bratsj 1950

Klavermusikk

Navn på verk År
Sonate nr. 1, Draumkvede-sonaten 1933
Sonate nr. 2, Sonata patetica 1954
Tre klaverfantasier i halling-, gangar- og springarrytme 1939
Gukkoslåtten 1944

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dalaker, Ingrid Loe: Nostalgi eller nyskaping? Nasjonale spor i norsk musikk. Brustad, Egge og Groven. Trondheim: Tapir akademisk forlag, 2011, s. 177-230.
  • Holen, Arne m.fl. (red.): Norges musikkhistorie, bind 4, 2000, s. 140-45.
  • Grinde, Nils: Norsk musikkhistorie, ny utg., 1993.
  • Cappelens musikkleksikon, bind 2, 1978, s. 331-33.
  • Levin, Mona: 'Klaus Egge', i: Bækkelund, Kjell (red.): Norske komponister, Oslo: Tiden Norsk forlag, 1977, s. 53-62.
  • Gaukstad, Øystein m.fl. (red.): Klaus Egge – de store formenes komponist, Oslo, Drammen: Lyche, 1976.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg