Jørleif Uthaug

Uthaug startet sin skolering ved Trondhjems tekniske fagskole i 1932, hvor han gikk på tegnelinjen. Fra 1934–1935 fikk han undervisning i frihåndstegning av Harald Krohg Stabell. I 1936 fikk Uthaug undervisning både i designved Trondhjem tekniske mellomskole og veiledning i maleri hosRoar Matheson Bye.

Da andre verdenskrig brøt ut, ble lærerne ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) sagt opp, og skolen ble preget av nazistiske ideer. Flere av disse lærerne dannet da «Det illegale akademi». Der var Uthaug elev i 1941–1943 og fikk undervisning av blant andre Per Krohg og Jean Heiberg. Fra 1945–1947 studerte han ved Statens Kunstakademi.

Uthaug fulgte den franske modernistiske tradisjonen fra Georges Braque og Pablo Picasso og benyttet både et figurativt og et abstrakt uttrykk.

I 1960–1961 fikk Uthaug opplæring i metallurgi og sveising ved Statens Teknologiske Institutt. Dedikert til skulpturelle arbeider i metall fikk han ytterligere undervisning i sveising av metaller i 1974 da han gikk ved Norgas sveiseskole. Firmaet var egentlig et industriselskap som produserte forskjellige typer gasser, og opprettet en egen sveiseskole i 1933.

Uthaug hadde sine debututstillinger som maler i 1948. Utstillingen ble holdt i Trondhjems Kunstforening sammen med Harald Risberg. Året etter hadde Uthaug sin første separatutstilling Galleri Per i Oslo, et visningssted som holdt til i første etasje i Kunstnernes Hus og var organisert av Per Rom. Utstillingene omfattet blant annet en serie bilder med halvt figurative, halvt surrealistiske motiver, hvor det formale slektskapet med Pablo Picasso og Aage Storstein er tydelig.

Uthaugs tidlige malerier viser en utprøvende og eksperimentell holdning til mediet. Han utforsker formspråket ved å orientere seg i mange retninger og trekker med seg flere modernistiske impulser. Kritikere i samtiden la særlig merke til hans talent i behandlingen av fargen.

Maleriets todimensjonalitet skulle vise seg å bli for begrensende for Uthaug. Han fant det tredimensjonale langt mer kunstnerisk tilfredsstillende, og det var innenfor denne kunstformen han virkelig har utmerket seg.

Uthaug har til sammen utført omkring 40 offentlig utsmykningsoppdrag. I 1960-årene eksperimenterte han med jern som skulpturmateriale. Han har også arbeidet med relieffer i emalje, messing og med glassmosaikk. En rekke skulpturer er utført i stål.

I 1961 utførte han et monumentalt materialbilde på 30 m² med tittelen Mennesker på en strand («Tromsøveggen») til fylkesbygget i Tromsø. Skulptural front fra 1970 er innkjøpt av KORO og plassert på Godlia skole i Oslo. I den nonfigurative skulpturen i cortenstål kombineres kantete former med en myk hovedform som skaper et åpent volum. På en virkningsfull måte skaper dette en ramme om omgivelsene sett gjennom skulpturen.

En av hans mange stålskulpturer er Ekspansjon fra 1977, plassert i Mandal. En annen fremtredende skulptur, Amfitrite, bølgen og havfuglen fra 1985, finner vi i Porsgrunn. Her er havets gudinne fremstilt i en 4,5 meter høy stålskulptur.

Som grafiker var Uthaug innom flere teknikker. Hans produksjon ble i hovedsak til mellom 1947 og 1958. De grafiske arbeidene er få og teller 18 i tallet (en tørrnålsradering, tretten litografier, to tresnitt, ett serigrafi og ett monotypi). De representerer allikevel en viktig del av hans kunstnerskap.

Særlig har litografiene fått oppmerksomhet via et innkjøp som ble foretatt etter hans død, til grafikk- og tegningsamlingen ved British Museum. Innkjøpet ble gjort i forbindelse med utstillingen Modern Scandinavian Prints i 1997. Innkjøpet besto av fire litografier. To av disse ble vist i utstillingen.

I flere av de grafiske arbeidene skinner den franske inspirasjonen igjennom og avdekker et nært formalt slektskap med kubistene George Braque og Pablo Picasso.

På slutten av 1940-tallet og utover i 1950-årene laget Uthaug en rekke illustrasjoner til egne reiseskildringer, da han var sjømann og seilte til store havner rundt Middelhavet. På den tidligste reisen skrev han for Adresseavisen og Arbeiderbladet.

I 1953 foretok han en studiereise til Spania og gikk etterhvert ombord i et av Fred Olsens skip. Også denne gangen gikk reisen rundt Middelhavet. Herfra sendte han illustrerte reiseskildringer til Aftenposten og Dagbladet. Noen av disse ble skrevet av hans kone Guri Eve Christopherson (1923–2010).

I tillegg til å illustrere reiseskildringer tegnet han en rekke bokomslag og laget kapittelvignetter til flere bokutgivelser. Han illustrerte Steinerskolens julehefte Jul med barna i1960–1965, 1987 og 1989. Mange av landets toneangivende kunstnere bidro med illustrasjoner i skolens julehefter, for eksempel Kai Fjell, Hans Gerhard Sørensen, Gösta Munsterhjelm, Per Cappelen, Kjell Aukrust, Ludvig Eikaas og Ørnulf Ranheimsæter.

I 1983 illustrerte Uthaug diktsamlingen Former fra drømmen og speilet, skrevet av Geir Håvard Uthaug. Med en sirlig strek og en fin balanse mellom detaljer og stilisert enkelhet fremstilte han mennesker og miljøer.

• Jørleif Uthaug i Norsk biografisk leksikon
• skulptur

• Jørleif Uthaug i Nasjonalmuseet, Oslo
• Jørleif Uthaug i Oslo kommunes kunstsamling
• Jørleif Uthaug i KORO
• Mollestad, Jan Christian. Jørleif Uthaug (1911-1990): En moderne klassiker. Mollywood, 2011. Vimeo.
• Jørleif Uthaug, Norwegian artist (1911 – 1990) exhibition at Galleri Steen. Oslo: 1997. Youtube.

• Carey, Frances. Modern Scandinavian Prints. London: British Museum Press, 1997.
• Parmann, Øistein. Jørleif Uthaug : robust, praktglad, primitiv, raffinert. Oslo: Dreyer, 1981.
• Ringstrøm, Karl. Jørleif Uthaug: skulptur, maleri. Katalog til utstilling 25.4.-15.5.1968. Trondheim: Trondhjems Kunstforening, 1968.
• Steen, Ole, Margrethe Elgin og Torstein Storemyr (red). Jørleif Uthaug: Skulptur, maleri, grafikk. Katalog til utstilling 30.8.-28.9.1997. Oslo: Galleri Steen, 1997.
• Uthaug, Geir. På vei mot form: Jørleif Uthaug – et portrett. Oslo: Koloritt forlag, 2011.