Faktaboks

Arvid Fladmoe
Arvid Emil Fladmoe
Født
8. mai 1915, Oslo
Død
18. november 1993, Oslo
Virke
Dirigent og fiolinist
Familie

Foreldre: Viktor Emil Fladmoe (død 1957) og hustru Valborg (1892–1971).

Gift 1940 med pianisten Esther Henriette Barratt Due (10.8.1917–1.1.1999), datter av fiolinist Henrik Adam Due (1891–1966) og pianisten og musikkpedagogen Mary Louise Barratt Due (1888–1969).

Arvid Fladmoe

Foto 1958. Bilde fra Norsk biografisk leksikon

Arvid Fladmoe
Av /NTB Scanpix ※.

Arvid Fladmoe var en norsk dirigent og fiolinist og en av de ledende dirigentene i sin generasjon, som særlig gjorde en innsats for Den Norske Opera.

Fladmoe mottok Kritikerprisen for 1966. Han var fra 1973 ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.

Bakgrunn og læretid

Fladmoe var født og oppvokst i Oslo. Han viste seg tidlig som et musikktalent og begynte å spille fiolin som åtteåring. Han fikk Henrik Due som lærer. Han fikk også undervisning av Oslo-Filharmoniens konsertmester Max Rostal fra 1927–1928.

Da Arioso, Kampen KFUMs orkester (det senere Oslo Symfoniorkester), ble stiftet i 1927, ble han med som fiolinist, tolv år gammel. Her dirigerte han allerede som 18-åring.

Fladmoe studerte også fiolin ved Royal Academy of Music i London hvor han hadde Carl Flesch som lærer.

Fiolinist

Fladmoe holdt sin debutkonsert i Universitetets aula 25. november 1933 med Mary Barratt Due ved flygelet. Programmet inneholdt en av Edvard Griegs fiolinsonater, Max Bruchs fiolinkonsert i g-moll og verker av Henryk Wieniawski og Pablo de Sarasate. Kritikerne var svært positive.

Fladmoe var solist med Oslo-Filharmonien ved flere anledninger, blant annet i fiolinkonserter av Johann Sebastian Bach, Wolfgang Amadeus Mozart og Camille Saint-Saens. Han var også kammermusiker i flere sammenhenger.

Fladmoe var sesongene 1938–1940 konsertmester i Bergen Filharmoniske Orkester (daværende Musikselskabet Harmoniens Orkester), hvor han blant annet fikk undervisning i bratsj av István Ipolyi.

Fladmoe hadde ikke studert direksjon, men hadde ambisjoner om å bli dirigent og deltok på internasjonale dirigentkurser. Hans offisielle debut fant sted ved Nationaltheatret i 1946 og her dirigerte han til 1958, avbrutt av de to sesongene 1948–1950 hvor han var dirigent for Trondheim Symfoniorkester. Ved Nationaltheatret dirigerte han blant annet Carmen med Eva Gustavson i 1948 og urpremieren på Cymbelin av Arne Eggen i 1951, hvor Aase Normo Løvbergs gjorde sin operadebut.

Fladmoe var i perioden 1958–1961 dirigent for Bergen Filharmoniske Orkester. I 1961 tiltrådte han som førstekapellmester ved Den Norske Opera. Han hadde denne stillingen til 1973 og ble dermed den viktigste dirigenten i operaens pionértid. Det falt på Fladmoe å lede mange av operaens første oppsetninger av et bredt repertoar, ikke minst av italienske komponister som Giuseppe Verdi og Giacomo Puccini, men også verker som Eugen Onegin av Pjotr Tsjajkovskij, Jeppe av Geirr Tveitt, Valkyrien av Richard Wagner og Rosenkavaleren av Richard Strauss.

Noen av disse oppsetningene var norgespremierer, som Peter Grimes av Benjamin Britten i 1965, Cosi fan tutte av Wolgang Amadeus Mozart i 1968, Falstaff av Verdi i 1969 og Wozzeck av Alban Berg i 1972.

Fladmoe ble amanuensis og dirigentlærer ved Norges musikkhøgskole da denne ble opprettet i 1973 og var professor fra 1983 til 1984. Her fikk mange studenter nytte av hans brede erfaring fra både konsertsal og opera.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg