Faktaboks

Alfred Janson
Født
10. mars 1937, Oslo
Død
19. mai 2019, Oslo
Virke
Pianist og komponist
Familie

Foreldre: Billedhugger Gunnar Janson (1901–83) og pianist Margrethe Gleditsch (1901–81).

Gift 1) med sanger og skuespiller Grynet (eg. Anna Kristin) Molvig (1942–), ekteskapet oppløst; 2) 1987 med Berit Gustavsen (1951–), datter av Finn Gustavsen (1926–2005) og Ragnhild Synnøve Jensen (1925–2018). Bror av Mette Janson (1934–2004); søstersønn av Henry Gleditsch (1902–42).

Alfred Janson
Alfred Janson var en allsidig komponist, med bakgrunn som jazzpianist, som skrev orkesterverk, kammermusikk, ballett og opera.
Alfred Janson
Av /Nasjonalbiblioteket.
Alfred Janson
Alfred Janson
Av /NTB Scanpix ※.

Alfred Janson var en norsk komponist og musiker. Han ble ansett som en av landets fremste komponister innen samtidsmusikk. Som pianist og trekkspiller var han også aktiv innen jazz og andre populære sjangre.

Oppvekst og tidlig pianistkarriere

Alfred Janson vokste opp i en kunstnerfamilie. Hans mor, klaverpedagogen Margrethe Gleditsch, fikk stor betydning for hans musikalske utvikling. Allerede som tolvåring debuterte han på trekkspill i Oslos restaurantmiljø. I perioden 1953 til 1961 var han mest opptatt av jazz, både som pianist, arrangør og komponist, og samarbeidet blant annet med sangeren Nora Brockstedt. Han debuterte som pianist i Oslo i 1962 til meget gode kritikker, og han fikk tilbud om konserter og utenlandsturné, men hans interesse vendte seg mot komposisjon.

Komponisten

Janson studerte komposisjon med Finn Mortensen og Bjørn Fongaard, og hadde også studieopphold ved musikkhøyskolen i Stockholm og ved sommerkursene i Darmstadt.

Flere tidlige verk vitner om hans jazzbakgrunn, som Patrice Lumumba (1961) for piano, bass og trommer. Fra 1962 begynte han å komponere mer notebunden musikk, og han gjorde seg bemerket med verker som November 1962 for piano og Vuggesang for 48 strykere og sopran (1963). I 1966 oppnådde to orkesterverk suksess i utlandet: Konstruksjon og hymne vant pris som beste ikke-nederlandske verk i en komposisjonskonkurranse ved Bilthoven-festivalen, og Kanon for kammerorkester og lydbånd representerte Norge under International Society for Contemporary Music (ISCM) Verdensmusikkdager.

Fra et modernistisk tonespråk i tidlige verker søkte han seg over i mer tonale baner, og hans verk Nocturne (1967) regnes som et hovedverk innen norsk nyvennlighet. Ikke desto mindre lot han seg gjerne inspirere av politiske temaer, som behandlingen av Arne Treholt og den amerikansk-britiske invasjonen av Irak. Han ble også kjent for sin humor, med verk som Valse Triste, der han raljerte over norsk kulturdebatt anno 1970, samt korsuiten Errotikk og Pollitikk til tekst av Arild Nyquist.

Av større verk kan nevnes balletten Mot Solen, ballettmusikk på bestilling fra Festspillene i Bergen (1969), operaen Et fjelleventyr bestilt av (1972), Forspill for fiolin og orkester (1975), Mellomspill for orkester (1985), Nasjonalsang (1988), Livsfrise for cello, kor og orkester (1999) og En Bibelhistorie for en skuespiller og 15 musikere (2007). Et av Jansons hyppigst fremførte verker er Sonnet No 76 for kor og solostemme (2000), med tekst av William Shakespeare.

I 1991 var han festspillkomponist under Festspillene i Bergen og festivalkomponist ved Oslo Kammermusikkfestival.

Verkliste (utvalg)

  • November for piano (1962)
  • Konstruksjon og hymne for orkester (1963)
  • Vuggesang for 48 strykere og sopran (1963)
  • Kanon for kammerorkester og 2 lydbånd (1965)
  • Tema for kor, orgel, slagverk og klaver (1966)
  • Nocturne for kor, 2 celloer, 2 slagverkere og harpe (tekst: F. Nietzsche) (1967)
  • Mot solen, ballett (1969)
  • Valse triste for jazzkvartett og tape (1970)
  • Et fjelleventyr, opera i 2 akter (tekst: A. Bye og komponisten) (1972)
  • Forspill, konsert for fiolin og orkester (1975)
  • Tre dikt av Ebba Lindqvist for blandet kor (1975–80)
  • Strykekvartett (1976–78)
  • Vinger for blandet kor og jazzensemble (1983)
  • Mellomspill for orkester (1985)
  • Nasjonalsang for trompet, trombone, orkester og tape (1988)
  • Tarantella for fløyte, melodica, altsaksofon, slagverk, fiolin, cello (1989–90)
  • Norsk dans – «Med takk til Rikard Nordraak» for kornett og strykere (1996)
  • Livsfrise for cello, blandet kor og orkester (Fragment for cello og orkester er inkludert) (1999)
  • Passacaglia vendetta for stort jazzband, strykere, solotrompet og akkordeon (2000)
  • Sonnet no. 76 for kor og bariton solo (eller syngende skuespiller) (tekst: W. Shakespeare), (2000)
  • En bibelhistorie (2006)
  • Rosa : A sort of klezmer music (2007)
  • Blåsekvintett (2015)

Diskografi (utvalg)

  • Mellomspill ; Strykekvartett ; Vinger ; Vuggesang – Royal Philharmonic Orchestra, Christian Eggen, dirigent ; Norsk Strykekvartett ; Grex Vocalis, diverse musikere – Norsk Musikkproduksjon NCD 4918, 1987
  • Kanon for kammerorkester og tape ; Konstruksjon og hymne ; Tema ; Forspill ; Nocturne – Astrid Herseth, sopran, Kåre Kolberg, hammondorgel, Bjørn J. Johansen, saksofon, Knut Guettler, bass, Per Erik Thorsen, slagverk, Sverre Bruland, dirigent – Aurora NCD-B4941, 1988
  • Nasjonalsang, Valse Triste, Tarantella – Ole Edvard Antonsen, trompet, Torbjørn Sunde, trombone, Kringkastingsorkesteret, Christian Eggen, dirigent ; Alfred Janson, sang, Terje Bjørklund, orgel, Terje Rypdal, gitar, Arild Andersen, bass, Jan Garbarek, saksofon, Jon Christensen, slagverk ; Borealis Ensemble – Auroroa ACD 4973, 1992
  • November 1962 : På platen HappyHappy Happy! – Erling Ragnar Eriksen, klaver – Aurora ACD 5023, 2001
  • Selvportrett: Camillo Torres, Svarta ; Norsk Dans med Jugoslavia ; La vache noire ; Kongelig engelsk minirapsodi ; Til min skotske bestemor ; Norsk dans rundt gullkalven. Også verker av andre komponister – Alfred Janson, akkordeon – Grappa GRCD 4185, 2002
  • Sonnet No. 76 – På platen Telling What is Told : Shakespeare Songs, Det Norske Solistkor, Grete Pedersen, dirigent – Simax Classics PSC 1298, 2006
  • Norwegian Dance : For Cornet and String Orchestra – Ole Edvard Antonsen, trompet – BIS Records BIS-CD 1512, 2007
  • A Bible Story – Teodor Janson, resitasjon, Oslo Sinfonietta, Christian Eggen, dirigent – Grappa GRCD 4308, 2009
  • a Bagdad Blues (not for Blair, not for Bush) - På platen: UNOF – Minuetto Libero – Norwegian Contemporary Music For Youth String Orchestra. Peter Szilvay. dirigent – LAWO Classics LWM 003, 2013

Utmerkelser

  • 1988: Lindemanprisen
  • 2008: Edvard-prisen for En bibelhistorie
  • 2010: Gammleng-prisen
  • 2016: Arne Nordheims komponistpris

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg