For fremgangsmåter, rutiner, prinsipper og normer, se Håndbok.
Forord
Kunnskapsformidling på Internett har gjerne vært et enten-eller: Enten en kvalitetssikret, redaksjonsstyrt leksikonbase med konsist innhold og lav aktivitet. Eller et grensesnitt mot nettets frodige mengde med nettsteder med informasjon fra en blanding av sikre og mindre sikre avsendere, ikke minst - med web 2.0 - fra brukerne selv.
Med det nye Store norske leksikon satser vi friskt på en mellomting som forhåpentlig forener det beste av de to verdenene - med to typer innhold: kvalitetssikrede artikler og brukerartikler i et fruktbart samspill.
Den nye norske modellen kan sees opp mot andre leksikonløsninger på Internett. Wikipedia - som har gitt så sterke bidrag til fornyelsen av leksikonformen - gjennomfører viktige diskusjoner om hvordan kvalitetssikring skal utføres. Verdens ledende tradisjonelle leksikon Encyclopædia Britannica har bestemt seg for å inkludere brukerbidrag. De store leksikaene i Danmark og Tyskland prøver seg med varianter av modellen som vi har lansert her i Norge, mens Sveriges nasjonalleksikon foreløpig holder fast ved en abonnementsbasert redaksjonsstyrt tjeneste.
Det blir spennende å se om den norske modellen viser seg å være den rette måten å drive nasjonalleksikon på i fremtiden.
Det åpne Store norske leksikon publiseres gjennom et samarbeid mellom Kunnskapsforlaget og Bokklubben. Kunnskapsforlaget initierte i sin tid utviklingen av den nye leksikonmodellen og er ansvarlig for innholdet i Store norske leksikon. Her har vi kunnet bygge på flere store leksika med kvalitetssikret informasjon samlet gjennom mer enn hundre år, og på kunnskapene til mange hundre fagfolk i miljøer utenfor forlaget. Bokklubben har kunnet bidra med sin betydelige IT-kompetanse, med lang erfaring med nettjenester, og med salgs- og trafikkgenereringsaktiviteter og markedsføring.
Det understrekes at tjenesten ikke er å anse som ferdigutviklet per lanseringen 25. februar 2009. Ettersom vårt mål har vært å presentere en fullverdig tjeneste, har vi valgt ikke å kalle det en beta, enda mye arbeid gjenstår både når det gjelder innhold, format og applikasjon.
Det er egentlig nå det begynner, den store nasjonale dugnaden med leksikonet. De mange nyrekrutterte fagansvarlige begynner arbeidet med å oppdatere sine fagfelt som stort sett foreligger slik de gjorde i den siste bokutgaven 2005-07. Og brukerne begynner å finne og melde fra om forbedringsmuligheter og områder som mangler informasjon og oppdatering. Det vil inntil videre være fullt mulig, også innenfor den kvalitetssikrede delen av leksikonet, å finne uoppdatert kunnskap.
Er så publikum opptatt av en kvalitetssikret kunnskapstjeneste? I en undersøkelse som er utført blant Bokklubbens medlemmer og Bokkildens kunder i februar 2009, sier 86 % av de som svarte at de stoler helt eller svært mye på tradisjonelt leksikon. Litt mer enn halvparten så mange - 46 % - sier det samme om nettleksikonene som har vært tilgjengelige til nå. Tre av fire har selv opplevd å få feil eller misvisende fakta fra Internett-kilder. Generelt er det lav tillit til informasjon på nett, noe som gir det tradisjonelle leksikonet på nett et fortrinn. Interessant nok viser det seg at unge mennesker er mye mer opptatt enn eldre av problemet med usikre nettsteder.
Og oppmuntrende nok for oss i leksikonet: Hele 88 % oppgir at de kan tenke seg bruke snl.no. Og for ordens skyld - 2 % oppgir at de er helt sikre på at de ikke vil det.
Kolofonopplysninger
Store norske leksikon ble åpnet i ny form 25. februar 2009.
Utgiver er Kunnskapsforlaget, der leksikonets redaksjon er å treffe. Redaksjonen har epostadresse Redaksjon@kunnskapsforlaget.no. Hovedredaktør for leksikonet er Petter Henriksen. Kunnskapsforlaget eies av forlagene Aschehoug og Gyldendal, med en halvpart på hver.
Nettstedet omfatter også Norsk biografisk leksikon (NBL) og Store medisinske leksikon (SML).
Store norske leksikon og bidragene på nettstedet er vernet etter åndsverkloven. Der rettigheten (lisensen) ikke eksplisitt er angitt som fri, er innholdet underlagt begrenset rettighet (lisens). Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling av innhold med begrenset rettighet bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatnings- og straffeansvar.
Leksikonet har viktig støtte fra Statens senter for arkiv, bibliotek og museum - ABM-utvikling, undergitt Kulturdepartementet.
Litteraturlistene blir redigert gjennom sjenerøst bidrag fra Nasjonalbiblioteket.
Leksikonapplikasjonen er utviklet av Store norske leksikons gruppe med IT-utviklere og -designere, med arbeidsplass i Nydalen i Oslo.
Et stort antall fagansvarlige går god for den kvalitetssikrede delen av leksikonets innhold. Et stort antall brukere er med å bidra med forbedringsforslag, artikler om nye temaer, kommentarer og meldinger. Leksikonets Feiljegerkorps arbeider på tvers i leksikonet på jakt etter skrive-, språk- og faktiske feil.
Vilkårene for leksikonets fagansvarlige er i henhold til kontrakt fremkommet gjennom forhandlinger mellom Kunnskapsforlaget og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Ved eventuelt driftsoverskudd gis et beløp ut i årlige stipend til fortjenstfulle bidragsytere utenom fagansvarlig-kollegiet.
Leksikonet er gratis tilgjengelig for alle og finansieres gjennom en kombinasjon av annonser, donasjoner og støtte. Ansvarlige for annonsesalget og annonseringspolicy er Rune Aslaksen og Erlend Sørskaar i Kunnskapsforlaget/Bokklubben.
Leksikonets internasjonale kartverk er levert av GEOnext − Istituto Geografico De Agostini SpA.
En takk rettes også til Wikipedia og wikipedianere for inspirasjon og for å ha bidratt til å redefinere den tradisjonsrike leksikonformen.
