Émile Durkheim, fransk sosiolog, professor i sosiologi og pedagogikk i Bordeaux 1887, ved Sorbonne i Paris fra 1902. Durkheim skapte med utgangspunkt i Comte en ny sosiologisk lære. Han søkte å bestemme sosiologiens oppgaver og de sosiale fenomeners karakter, som han hevdet er vesensforskjellig fra den medfødte, biologiske karakteren til de individuelle fenomener. De sosiale fenomener står utenfor og over individene og virker tvingende på dem. Individene beherskes av kollektive forestillinger, som danner en slags syntese av de enkelte individers forestillingsliv og inneholder noe annet og mer enn summen av disse. Sosiale institusjoner må studeres objektivt som «ting», like objektivt som man studerer naturfenomener.
I De la Division du travail social (1893) studerer han særlig de moralske virkningene av arbeidsdelingen, og viser hvordan utviklingen av de menneskelige kultursamfunn har sin årsak i økende befolkningstetthet og stigende arbeidsdeling. I Le Suicide (1897, norsk utg. Selvmordet, 1978) undersøker han selvmordets sosiale årsaker, og finner på grunnlag av et omfattende statistisk materiale at det er en tydelig sammenheng mellom disse og samfunnssolidariteten. De individer som er minst hemmet av sosiale bånd og forpliktelser, begår lettest selvmord. Durkheims siste store arbeid var Les Formes élémentaires de la vie religieuse (1912). Her søker han å vise at den australske totemisme er en elementær form for religion, utformet på grunnlag av australske stammers samfunns- og livsforhold. Sitt metodiske grunnsyn fremstilte han i Les Règles de la méthode sociologique (1895). Foruten disse hovedverkene utgav han en rekke mindre arbeider over spørsmål av sosiologisk, filosofisk, pedagogisk og moralhistorisk art, hvorav flere er samlet og utgitt etter hans død: Éducation et sociologie (1922), Sociologie et philosophie (1924), L'Éducation morale (1925), Le Socialisme (1928), L'Évolution pédagogique en France (1938).
I 1898 startet Durkheim tidsskriftet L'Année sociologique. Gjennom dette øvde han stor innflytelse på samtidens sosialvitenskap og samlet om seg en hel skole av medarbeidere og elever, bl.a. C. Bouglé, G. Davy og M. Mauss.