øy

øy, et større eller mindre landområde, omgitt på alle sider av hav, en innsjø eller en elv. Kontinenter regnes ikke som øyer. Øyer som så vidt når over havspeilet, kalles skjær, et litt større skjær kalles en holme. Øyer som ligger i nærheten av hverandre, kalles en øygruppe. Øyer spredt over et vidt område kalles et arkipel, f.eks. øyene i Egeerhavet. En samling av øyer, holmer og skjær utenfor en kyst kalles skjærgård. Jordens samlede øyareal utgjør ca. 7 % av landoverflaten.

Etter opprinnelsen deles øyene gjerne i tre grupper: kontinentale øyer, kontinentale restøyer og oseaniske øyer. Kontinentale øyer ligger på kontinentalsokkelen. Ofte er de dannet ved at den ytterste del av et kontinent er sunket ned, slik at bare den øverste del av fjellkjedene rager opp over havflaten, f.eks. Kurilene, Japanske øyer, Filippinene og Ostindiske øyer. Andre øyer på kontinentalsokkelen er oppstått gjennom havets erosjon, for eksempel ved at havet har brutt gjennom eidet som forbinder en halvøy med fastlandet. Øyer som tidligere har ligget på kontinentalsokkelen, kalles kontinentale restøyer. Eksempler på kontinentale restøyer er Svalbard, Island, Færøyene, Asorene, New Zealand og Hawaii. Disse er som regel knyttet til kontinentalsokkelen ved undersjøiske rygger.

De øytypene som kalles oseaniske øyer er på sin side vulkankjegler som hever seg bratt opp fra havbunnen. Koralløyer igjen er bygd opp av koraller på vulkanmassiver som ikke når helt opp til havflaten.

Klimaet

Klimaet er mer eller mindre maritimt, alt etter hvor nær fastlandet øyene ligger og hvor store de er. Temperaturvariasjonene er forholdsvis små.

Vegetasjonen

Vegetasjonen på kontinentaløyene skiller seg lite ut fra fastlandets, men er som regel artsfattigere. På kontinentale restøyer og oseanøyer er det mange endemiske arter. På f.eks. St. Helena, Hawaii, Galápagos og Islas Juan Fernández er over 50 % av artene endemiske. Fremveksten av plantelivet på oseanøyer har bl.a. vært studert på Krakatau. Under et ualminnelig kraftig vulkanutbrudd i 1883 forsvant det meste av øya i havet. Året etter fantes det ikke spor av organisk liv der, men i 1934 bestod vegetasjonen av 271 arter som var spredt ved vinden, havet og dyr, de fleste ved vinden.

Dyrelivet

Dyrelivet er fattigst på oseanøyer og kontinentale restøyer, særlig er det få ferskvannsdyr. Rikest er fuglelivet. Andelen av endemiske dyrearter er ofte høy.

Øyer i kunst og litteratur

Øyer har alltid vært et populært motiv i kunsten og i folkefantasien. Atskillige folk har lagt sitt paradis til øyer vest i havet. Litterært berømte er grekernes De lykksaliges øyer og Arthur-legendens Avalon; i norske folkesagn er Utrøst mest kjent. Sjøfareres besøk på kjente og ukjente øyer har satt dype spor i litteraturen (Odysseen, Daniel Defoes Robinson Crusoe). Utopiske fortellinger er ofte stedfestet til fiktive øyer (f.eks. Jonathan Swifts Gullivers reiser), fordi det gjennom tidene alltid har vært ukjente øyer å oppdage, og fordi ideen om en øy alltid har hatt innebygd forestillingen om isolasjon fra omverdenen. En øy blir derfor også et tilfluktssted for dikterne (Knut Hamsuns Skjærgaardsø, Herman Wildenveys Sommerø). Enkelte av dem vil der finne et mikrokosmos (som Paul Gauguin), mens andre vil fraråde isolasjonen (Shakespeare i Stormen). Solidaritetstanken poengteres av John Donne med sentensen «No man is an island, entire by itself».

Verdens største øyer

Land Areal km²
Grønland Danmark 2 175 600
Ny-Guinea Indonesia, Papua Ny-Guinea ca. 785 000
Borneo Indonesia, Malaysia, Brunei 751 928
Madagaskar Madagaskar ca. 587 000
Baffin Island Canada 507 451
Sumatra Indonesia ca. 447 300
Honshu Japan ca. 230 006
Storbritannia Storbritannia 228 270
Victoria Island Canada 217 291
Ellesmere Island Canada 196 236
Sulawesi (Celebes) Indonesia 189 218
South Island New Zealand 150 460
Java Indonesia ca. 125 900
North Island New Zealand 114 690
Newfoundland Canada 108 860
Cuba Cuba ca. 105 000
Luzon Filippinene ca. 104 700
Island Island 102 819
Mindanao Filippinene 94 604
Irland Irland, Nord-Irland ca. 82 000
Hokkaido Japan ca. 83 500
Sakhalin Russland 76 400
Hispaniola Haiti, Dominikanske republikk 76 192
Banks Island Canada 70 028
Tasmania Australia 67 800
Sri Lanka Sri Lanka ca. 64 500

Norges største øyer

Areal km2
Spitsbergen, Svalbard 37 814
Nordaustlandet, Svalbard 14 467
Edgeøya, Svalbard 5 073
Hinnøya, Nordland, Troms 2 198
Senja, Troms 1 586
Barentsøya, Svalbard 1 291
Langøya, Nordland 850
Sørøya, Finnmark 816
Kvaløy, Troms 737
Kvitøya, Svalbard 700
Ringvassøy, Troms 656
Prins Karls Forland, Svalbard 649
Hitra, Sør-Trøndelag 572
Seiland, Finnmark 5591
Austvågøy, Nordland 527
Andøya, Nordland 490
Magerøya, Finnmark 4371
Vestvågøy, Nordland 411
Jan Mayen 380
Kvaløya, Finnmark 336
Osterøya, Hordaland 328
Arnøy, Troms 276
Stjernøya, Finnmark 248
Stord, Hordaland 241
Vanna/Vannøy, Troms 232
Smøla, Møre og Romsdal 214
Tysnesøy, Hordaland 197
Kongsøya, Svalbard 195
Tjeldøya, Nordland 187
Moskenesøya, Nordland 186
Store Sotra, Hordaland 179
Bjørnøya, Svalbard 178
Karmøy, Rogaland 177
Bømlo, Hordaland 171
Averøya, Møre og Romsdal 165
Hareidlandet, Møre og Romsdal 165
Alsten, Nordland 153
Bremangerlandet, Sogn og Fjordane 153
Frøya, Sør-Trøndelag 152
Reinøy, Troms 147
Otterøya, Nord-Trøndelag 143
Ertvågsøya, Møre og Romsdal 140
Gurskøya, Møre og Romsdal 137
Andørja, Troms 135
Dønna, Nordland 135
Skogerøya, Finnmark 129
Sula/Indre Solund, Sogn og Fjordane 116
Radøy, Hordaland 1111
Flakstadøya, Nordland 110
Oksnøya, Møre og Romsdal 108
Vega, Nordland 108
Rolla, Troms 106
Sandhornøya, Nordland 103
Hadseløya, Nordland 102

1Nyere målinger kan avvike fra tidligere opplysninger

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 29.12.2013.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Vi trenger ny fagansvarlig for Naturgeografi

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

18. november 2013 skrev Dag Øivind Henriksen

Øyer som tidligere har ligget på kontinentalsokkelen, kalles kontinentale restøyer, f.eks. Svalbard, Island, Færøyene, Asorene, New Zealand og Hawaii. Disse er som regel knyttet til kontinentalsokkelen ved undersjøiske rygger. De oseaniske øyene er vulkankjegler som hever seg bratt opp fra havbunnen.

I denne delen av artikkelen så finner jeg at dannelseshistorien for Hawaii, Asorene og Island skiller seg som tydeligere oseaniske øyer gjennom at dannelsen av disse kommer som konsekvens av søylestrømmer og eller midthavsrygger som med Island.
Mulig at det er redigering som gir denne litt underlige sammenstillingen ;-)

21. november 2013 svarte Georg Kjøll

Hei Dag Øivind. Du har rett i at dette blir lett å misforstå. Jeg har prøvd å rydde opp litt og gjøre formuleringene litt klarere. Hvordan synes du avsnittet funker nå?

Alt godt fra Georg

21. november 2013 svarte Dag Øivind Henriksen

Noe bedre, men det er vanskelig å se Hawaii, Asorene og Island som restøyer.

21. november 2013 svarte Georg Kjøll

Er spørsmålet ditt da om en uklarhet i teksten, eller lurer du på påstanden om at Island, Asorene og Hawai kan betegnes korrekt som restøyer?

Georg

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.