arkeologisk benevnelse på en spesiell type kar av bronse med utbuet buk, vid munning og hank. Denne kjeletype kan stort sett dateres til 1. årh.–300-tallet e.Kr. og er produsert i romerske og provinsialromerske verksteder, for en stor del beregnet på eksport til germanske trakter, bl.a. Skandinavia, der den ofte er blitt brukt som gravbeholder for rester av likbålet. De fleste funn skriver seg fra Østlandet.