injurie, forbrytelse som består i å krenke en annens æresfølelse, eller opptre på en måte som er egnet til å skade en annens gode navn og rykte eller til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit. Kan skje ved ord eller handling. Regler i straffeloven av 1902 kap. 23. Straffes med bøter eller fengsel inntil 6 mnd., i spesielle tilfeller inntil 3 år. Også ærekrenkelse som er rettet mot en avdøds minne, er straffbar.
Som hovedregel kommer straff ikke til anvendelse dersom det føres sannhetsbevis for beskyldningen. Dette gjelder likevel ikke hvis beskyldningen er fremsatt uten aktverdig grunn eller dersom den ellers er utilbørlig pga. formen eller måten den er fremsatt på. Straff kommer ikke til anvendelse på den som har vært pliktig eller nødsaget til å uttale seg eller som har uttalt seg til berettiget varetagelse av eget eller andres tarv, forutsatt at han har vist tilbørlig aktsomhet. Er en ærekrenkelse fremkalt av den fornærmede selv ved utilbørlig atferd eller gjengjeldt med en legemskrenkelse eller ærekrenkelse, kan straff bortfalle.
Den som blir dømt for ærekrenkelse kan, foruten erstatning for den økonomiske skade, tilpliktes å betale fornærmede oppreisning for skade av ikke-økonomisk art, samt pålegges å dekke omkostningene ved kunngjøring av dommen (lov om skadeserstatning av 13. juni 1969 § 3–6).
Se også mortifikasjon og trykt skrift.